Hopp til innhold

Hageløper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hageløper
Nomenklatur
Carabus hortensis
Linnaeus, 1758
Populærnavn
hageløper[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLøpebiller
SlektCarabus
Økologi
Habitat: på land
Utbredelse: Europa, Midtøsten
finnes i Norge
Inndelt i
  • C. h. hortensis
  • C. h. neumeyeri
  • C. h. preslii

Hageløper Carabus hortensis er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World.[2]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Hageløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Midtøsten, finnes i Norge nord til polarsirkelen.[1]

Hageløper er mellom 22 – 28 mm lang. Slekten Carabus er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske matte eller med lett metallglans og svarte på farge. De har utydelige eller svake lengderibber, og hver med tre rader, lett synlige gylne groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår (krever forstørrelse for å se).

Den kan skilles fra de fleste andre artene i slekten Carabus på de tydelige lengderekker av gylne kobber- eller svakt grønnfargede punktgroper. Hver av dekkvingene har tre slike punktrekker. Den kan ligne vanlig jordløper som også har lengderekker av punktgroper, med disse er ikke så markerte, kun svakt tilstede.

Hageløper er ikke sjelden og finnes på mange ulike levesteder, ofte i åpen lauvskog med rik vegetasjon. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Det latinske navnet hortensis betyr hage, og er noe misvisende. Vanligvis påtreffes denne arten i skog med tett vegetasjon av urter, ofte finnes den langs skogkanter eller i lysninger i skogen der undervegetasjonen er frodig. Men den lever også i åpent terreng, også på brakkmark.

De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksne (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot.

Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i det øverste laget av jorden.

Den tilhører gruppen holometabole insekter med fullstendig forvandling, som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 
  2. ^ Carabidae of the World Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine. søkedato: desember 2008

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]