Hekabe (Evripides)
| Hekabe | |||
|---|---|---|---|
| orig. Ἑκάβη | |||
 Gresk tekst av Hekabe med latinsk oversettelse og margkommentarer av Leontius Pilatus, 1362. | |||
| Tekst | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Tilblivelse | 424 f.Kr. (Julian) (cirka) | ||
| Genre | Skuespill | ||
| Annen informasjon | |||
Hekabe (gresk: Ἑκάβη) er en tragedie av den greske forfatteren Evripides, skrevet ca. 424 f.Kr. Handlingen finner sted etter at Den trojanske krig er over, men før de seirende grekerne har forlatt Troja. Det utspiller seg omtrent på samme tid som Evripides’ skuespill Trojanerinnene, skrevet 415 f.Kr. Hovedpersonen i begge tragediene er Hekabe, hustruen til kong Priamos og tidligere dronning i den falne byen. I Hekabe sørger hun over sin datter Polyxenes død og hevner drapet på sin yngste sønn Polydoros.
Personer
[rediger | rediger kilde]- Polydoros, Hekabes sønn
- Hekabe, tidl. Dronning av Troja
- Kor av trojanske slavekvinner
- Polyxene, Hekabes datter
- Talthybios, en herold
- Therapaina, Hekabes tjenestepike
- Agamemnon, gresk hærleder
- Polymestor, konge av Trakia
Handling
[rediger | rediger kilde]I skuespillets åpning forteller Polydorus’ gjenferd hvordan han, da krigen truet Troja, ble sendt til kong Polymestor av Trakia for å være trygg, rikt utstyrt med gull og smykker. Men da Troja tapte krigen, myrdet Polymestor Polydorus og tilranet seg skatten.
Hendelsene foregår på kysten av Trakia mens den greske flåten seiler hjemover fra Troja. Dronning Hekabe, som nå er grekernes slavinne, sørger over de døde i sin familie og bekymrer seg over varsler hun har fått i drømme. Koret av slavinner kommer med skjebnesvangre nyheter: Hekabes datter Polyxena skal ofres på Akilles’ grav til hans ære, en henvisning til Agamemnons ofring av sin datter Ifigeneia ved trojanerkrigens begynnelse.
Den greske lederen Odyssevs eskorterer Polyxena til alteret der Akilles’ sønn Neoptolemos vil forestå ofringen. Hekabe ber for sin datter, men Polyxena selv sier hun heller vil dø enn leve som slave. Budbringeren Talthybios ankommer og forteller om Polyxenas heroiske død, og overbringer en beskjed fra Agamemnon om at Hekabe kan få begrave datteren. En slavepike blir sendt til kysten for å hente vann til å vaske liket.
Polydoros’ lik bringes opp på scenen etter å ha blitt funnet vasket i land ved havet. Hekabe gjenkjenner sin sønn som hun trodde var i sikkerhet hos Polymestor i Trakia. Hekabe raser mot drapet og ønsker hevn. Hun ber Agamemnon om hjelp, og Agamemnon støtter henne, ettersom han også har Hekabes datter Kassandra som konkubine. Agamemnon er likevel tilbakeholden fordi Polymestor er en alliert av grekerne.
Polymestor ankommer, tilsynelatende vennlig. Hekabe sier ingen ting om hva hun vet om Polydoros’ skjebne. I stedet forteller hun Polymestor at hun vet hvor resten av skattene fra Troja er gjemt, slik at han skal fortelle det videre til Polydoros. Polymestor lytter svært interessert. Hekabe ber Polymestor og hans to sønner komme til et sted hvor de er mer uforstyrret. Med hjelp av slavene blinder hun Polymestor og dreper hans to sønner.
Agamemnon kommer og blir vitne til Hekabes hevn. Polymestor mener at Hekabes hevn er urettmessig. Hans drap på Polydoros var en riktig handling som befridde grekerne fra en mulig fiende og arvtaker til tronen i Troja. Hekabe tar sterkt til motmæle og avslører Polymestors tale som sofisme. Agamemnon godtar at Hekabes hevn er rettferdig. En rasende Polymestor forutser Hekabes død ved drukning, og også at Kassandra vil bli drept av Agamemnons hustru Klytaimnestra.
Vinden øker, og grekerne forbereder seg til å seile tilbake til Hellas.
Handlingen i stykket faller i to separate deler. Den ene er grekernes ofring av Hekabes datter Polyxena på Akilles’ grav, og den andre er drapet på Polydoros og Hekabes hevn på Polymestor.[1]
Datering
[rediger | rediger kilde]Dateringen av Hekabe er usikker, men den østerrikske litteraturforskeren Albin Lesky mener skuespillet er skrevet i 420-årene f.Kr.[2]
Norsk utgave
[rediger | rediger kilde]I 2018 utkom det for første gang en utgave av Hekabe på norsk. Oversetteren er Robert Emil Berge.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Conacher, D.J. (januar 1961). «Euripedes' Hecuba». The American Journal of Philology. 82 (1): 1–26.
- ^ Lesky 1995 & s. 156.
- ^ Hekabe hos Bokklubben
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.