Herleva

Herleva
Født	Erlèvete de Falaise; ca. 1010; Falaise
Død	1050 ; Normandie
Beskjeftigelse	Aristokrat
Ektefelle	Herluin de Conteville (1030–1050)
Partner(e)	Robert I av Normandie
Far	Fulbert of Falaise
Mor	Duxia (?)
Barn	Vilhelm I av England; Adelaide av Normandie (kildekvalitet: omstridt); Robert av Mortain; Odo av Bayeux
Nasjonalitet	Hertugdømmet Normandie

Herleva av Falaise (født ca. 1003, død ca. 1050), også kjent som Herleve,^[5] Arlette^[6], Arletta^[7] og Arlotte,^[8] var mor til Vilhelm I av England. Hun hadde i tillegg to andre sønner, Odo av Bayeux og Robert, greve av Mortain, som ble fremtredende i Vilhelms rike i England og Normandie.

Familiebakgrunn

Herlevas bakgrunn og omstendighetene rundt Vilhelms fødsel utenfor ekteskap, noe som ga ham navnet «Vilhelm Bastarden», har vært uklart. De skriftlige kildene er datert en generasjon eller mer senere, og er heller ikke samstemmige. Den mest aksepterte versjonen forteller at hun var datteren av en garver ved navn Fulbert fra den lille normanniske byen Falaise familien levde i. Oversettelsen er noe usikker og Fulbert kan like gjerne ha vært en pelsbereder, drevet med balsamering, apoteker, eller en som la ut likene for begravelse.^[9]

Det har blitt hevdet at Herlevas far slett ikke var garver, men var et medlem av borgerklassen, det vil si de som bodde i byene (burgher).^[10] Dette er støttet av det faktum at hennes brødre opptrer i et senere dokument som vitner for en umyndig Vilhelm. Også greven av Flandern aksepterte senere Herleva som en skikket verge for hans egen datter. Begge fakta ville ha vært bortimot umulig om hennes far (og derfor hennes brødre) var en garver, noe som er litt mer enn en bonde.

Forholdet til Robert «den praktfulle»

I henhold til en legende, fortsatt presentert av turistguidene i Falaise, startet det hele da den unge hertug Robert I av Normandie, også kalt for «den praktfulle», så Herleva fra taket av sitt borgtårn. Gangvegen den dag i dag ser fortsatt ned på fargernes huller som er skåret inn i borggården nedenfor. Den tradisjonelle måten lær og tøy ble farget var at man tråkket dem i farget væske med bare føtter. Herleva skal etter sigende å ha sett hertugen på festningsvoll overfor, og løftet skjørtene nok opp til at hun tiltrakk seg hertugens oppmerksomhet. Hertug Robert beordret henne ført inn bakvegen, men Herleva nektet og sa at hun ville kun komme inn i hertugens borg på hesteryggen gjennom hovedporten og ikke som en vanlig borger. Da hertugen var mer enn ivrig etter å møte den unge kvinnen gikk han med på det. I løpet av noen dager var Herleva kledd i de fineste klær hennes far kunne skaffe og red stolt gjennom hovedporten på en hvit hest med høyt hevet. Slik skal hun ha blitt sigende hertugens frille. Hun fødte senere en sønn, Vilhelm, enten i 1027 eller året etter, og antagelig også datteren Adelaide i 1030.

Mens Herleva ventet sitt første barn, skal hun ha drømt at et tre spiret fra magen hennes og vokste seg så stort at det dekket hele Normandie og strakte seg over kanalen og dekket kongedømmet England.^[11] Den tidligste omtale av drømmen skriver seg fra 1125 da William av Malmesbury omtalte den, et lån hentet fra klassiske kilder.^[12] Denne «drømmen» er et vandresagn som også fortelles om Kyros den stores mor, Mandane, der hennes far, kong Astyages av Media, drømte om sin datter at en plante vokste ut av livmoren hennes og bredde seg over hele verden.^[13] En drøm skal ifølge Herodot også ha advart kong Astyages om at hans ufødte dattersønn kom til å true hans eget liv.^[14] En tilsvarende drøm om et voksende tre er i Halvdan Svartes saga tillagt Harald Hårfagres mor Ragnhild Sigurdsdatter mens hun gikk gravid.^[15]

Gift med Herluin de Conteville

Herleva giftet seg senere med Herluin de Conteville (også kalt Harlowen de Burgo) i 1031, en mann som vi ellers vet lite om. En del skrifter har hevdet at hertug Robert alltid elsket henne, men ikke kunne gifte seg med henne på grunn av klasseforskjellen. Han ga henne uansett et godt gifte til en av sine egne menn.

Klosteret i Grestain, grunnlagt av Herluin.

Andre kilder hevder at Herleva ikke giftet seg med Herluin før etter Roberts død i 1035, da det ikke finnes omtalt at Robert inngikk andre forhold, mens Herluin giftet seg med en annen kvinne, Fredesendis, på den tid da han grunnla klosteret i Grestain.^[16] Angivelig kom jomfru Maria til ham i en drøm, der hun lovet ham helbredelse av en hudsykdom, dersom han dro til Grestain og restaurerte et kapell der.^[17]

I sitt ekteskap med Herluin fikk Herleva to sønner; Odo, som senere ble biskop av Bayeux, og Robert som omtales i Hollingsheads-krøniken som Le Seigneur de Barde (Beathe) og greve av Mortain. Begge ble framtredende figurer under Vilhelms regime. Hun fikk også minst to døtre, Emma, som ble gift med Richard LeGoz (de Averanches), og en som navnet er ukjent på som ble gift med William eller Guillaume, herre av la Ferté-Macé.^[18]

Død

Ifølge Robert av Torigni, en normannisk munk og krønikeskribent, ble Herleva gravlagt ved klosteret Grestain som hennes ektemann hadde grunnlagt sammen med deres sønn Robert en gang rundt 1050. Dermed har Herleva vært i førtiårene da hun døde, men David C. Douglas mener hun antagelig døde før ektemannen grunnla klosteret, ettersom hennes navn ikke er oppført blant klosterets velyndere, noe Herluins andre hustru, Fredesendis, gjør.^[19]

Referanser

^ oppført som Herleva of Falaise, Kindred Britain ID I2671, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p10217.htm#i102168, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Douglas, David C.: William the Conqueror (1964), s. 15
^ Freeman, Edward A.: The History of the Norman Conquest (1867), s. 530
^ Palgrave, Sir Francis: The History of Normandy and of England (1864), s. 145
^ Abbott, Jacob: William the Conqueror (1903), s. 41
^ van Houts, Elisabeth M. C.: 'The Origins of Herleva, Mother of William the Conqueror', i English Historical Review, bind 101, ss. 399-404 (1986)
^ McLynn, Frank: 1066: The Year of the Three Battles. ss. 21-23 (1999) ISBN 0-7126-6672-9
^ Herleva og drømmen hun delte med Harald Hårfagres mor
^ Islam Kavas: Trees, Intestines and William The Conqueror
^ Erling Sandmo: Tid for historie (s. 64), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3
^ Mandane of Media
^ Snorre: Halvdan Svartes saga, kap. 6
^ «Norman Nobility» Arkivert 8. mai 2008 hos Wayback Machine.. Foundation for Medieval Genealogy.
^ Herluins drøm om Grestain
^ Douglas 1964, s. 381
^ Douglas 1964, s. 382

[hash-2869ec084eadd179e2806439336397bededada1e-1] ørt som Herleva of Falaise, Kindred Britain ID I2671, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e6596ed0d2b81634d4a2b94f1bd23a5d26a198cf-2] Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-932d0c4183a0a6e6dfa827a2a1f7e1ea15319951-3] The Peerage person ID p10217.htm#i102168, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-4] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Douglas, David C.: William the Conqueror (1964), s. 15

[6] Freeman, Edward A.: The History of the Norman Conquest (1867), s. 530

[7] Palgrave, Sir Francis: The History of Normandy and of England (1864), s. 145

[8] Abbott, Jacob: William the Conqueror (1903), s. 41

[9] van Houts, Elisabeth M. C.: 'The Origins of Herleva, Mother of William the Conqueror', i English Historical Review, bind 101, ss. 399-404 (1986)

[10] McLynn, Frank: 1066: The Year of the Three Battles. ss. 21-23 (1999) ISBN 0-7126-6672-9

[11] Herleva og drømmen hun delte med Harald Hårfagres mor

[12] Islam Kavas: Trees, Intestines and William The Conqueror

[13] Erling Sandmo: Tid for historie (s. 64), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3

[14] Mandane of Media

[15] Snorre: Halvdan Svartes saga, kap. 6

[16] «Norman Nobility» Arkivert 8. mai 2008 hos Wayback Machine.. Foundation for Medieval Genealogy.

[17] Herluins drøm om Grestain

[18] Douglas 1964, s. 381

[19] Douglas 1964, s. 382

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

[19]