Hopp til innhold

Herskermaktenes natur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Adam og Eva med erkeengelen Rafael. Dorés bilde til Miltons Paradise Lost, 1866

Herskermaktenes natur er et gnostisk skrift fra 200-tallet.

Verket er en gnostisk tolkning av den jødisk-kristne skapelseshistorien fra første Mosebok kapittel 1-6, med vekt på å rette opp de kristne «misforståelsene». Selv om teksten har en anti-jødisk tendens, forutsetter den god kjennskap til både jødiske skrifter og gnostisk tolkningstradisjon. Herskermaktenes natur er på samme måte som Johannes' hemmelige bok preget av setianismen.[1] Setianisme er en moderne samlebetegnelse på en gruppe gnostiske skrifter fordi «Adam og Evas sønn Set der regnes som stamfar til gnostikernes åndelige slekt, og også opptrer som frelser. Et annet fellestrekk er at mange av tekstene gir alternative tolkninger til Første Mosebok

I tillegg til nytolkningen av skapelseshistorien inneholder skriftet en original historie om Norea, som skal være Evas datter og Sets søster, men som ikke er nevnt i første Mosebok. En kvinnelig heltinne er sjeldent i gnostiske tekster, men Norea opptrer også i Nag Hammadi-skriftene Tanken på Norea og Om verdens opprinnelse. «I Herskermaktenes natur ønsker Mørkets makter å voldta Norea for å få makt over hennes åndelige sjel, men hun redder seg ved å rope opp til Gud. Engelen Eleleth kommer til henne, og han forteller henne om hvordan verden er blitt til, om den onde og dumme skaperguden og ikke minst om Noreas egen opprinnelse hos Faderen, den øverste gud. Å erkjenne denne opprinnelsen er å innse sin udødelighet.»

Skriftet, som er en koptisk oversettelse av en gresk original, ble oppdaget i Codex II blant Nag Hammadi-skriftene i 1945. Teksten er gjengitt på norsk i samlingen Gnostiske skrifter, 2002.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fremstillingen og sitat er hentet fra Gilhus' og Thomassens innledning til Gnostiske skrifter.