Hillestad (Holmestrand)

Hillestad
Utsikt over Hillestad fra Lille Hvittingen
Land		Norge
Fylke		Vestfold
Kommune		Holmestrand
Postnummer		3089 Holmestrand Tidligere postnummer: 3080 Holmestrand 3093 Hillestad
Hillestad 59°30′33″N 10°11′17″Ø

Hillestad er en bygd i Holmestrand kommune. Hillestad grenser i øst til Gullhaug, i nord til Sande, i vest til Hof og i sør til Re.

Navn og etymologi

Navnet uttales [Hi`llesta] og er opprinnelig et gårdsnavn. Navnet, som en også finner andre steder i Norge, skriver seg vanligvis fra vikingtiden (ca. 800 e. kr. – ca. 1030). Navnet kan opprinnelig ha vært Hildisstaðir, der første ledd er mannsnavnet Hildir. Dette navnet finner man igjen blant landsnåmsmennene på Island. Andre forskere mener det kan like gjerne komme fra kvinnenavnet Hild. I vikingtiden hadde kvinner som eide jord høy status.

Geografi

Isaktiviteter på Hillestadvannet sett fra Kronlia

Hillestadelva med sine mange tilløp danner det største vassdraget i bygda. Den starter sitt løp ved Sukkevannet (102 meter over havet) og renner først nordover, hvorpå den får tilløp blant annet fra Stubberødollene og Libekken. Deretter bøyer den stadig mer vestover, og de to mest vannførende tilløp på den neste strekningen fram til Grellandbrua er Solbergbekken og Skaugbekken. Den siste kommer fra Holtantjernet og Vassdalen. Hillestadelva fortsetter i vestlig retning og danner et par stryk i den nedre delen. På grunn av oppdemning vier den seg ut til et 300 meter langt vann like vest for Rønningen, runder kirken på sørsiden, danner Kirkefossen og munner ut i Hillestadvannet. Fra Orebergvannet som ligger delvis i Hillestad, delvis i Sande, renner Løkenbekken ut, fra Hvittingrødtjern kommer Odderødbekken og fra Løkebergtjern flyter Auerødbekken. Disse bekkene forener seg alle sørøst for Odderød og danner Stubbsrødelva som passerer øst for Stubbsrød og Brekke og munner ut i Hillestadvannet.

Hillestadvannet som ligger 38 moh., er ca 3 km langt, ca. 0,8 km bredt og var i det hele 1,83 km² stort før senkningen. Herav lå 0,77 km² i Hof og 1,06 km² i Hillestad. Vannet har sitt utløp til Vikevannet, Bergsvannet, Eikern og kommer gjennom Vestfosselva til Drammenselva. Under flom kan vannet stige nokså mye og på grunn av de lave standbreddene sette større strekninger under vann. I Hillestadvannet er det også en liten øy.

Historie

Allerede i steinalderen og bronsealderen (ca. 400 – 500 f. Kr) regner en med at de første boplassene ble ryddet. Det er trolig at de første rydningsmennene kom sydfra. I fjern fortid var det også mulig å komme med båt fra kysten og langt inn i landet. Det er funnet økser fra steinalderen flere steder, ikke minst på Søndre Hegg. Her var det en arkeologisk utgravning på 1960 – tallet. På nordre Hillestadgård er det fra steinalderen funnet en spissnakket steinøks og en tynnakket flintøks. På Hillestad kirkegård er det fra vikingtiden funnet et kar av kleberstein med spor etter jernhanker.

Fra jernalderen (ca. 500 f. Kr – ca. 1000) er det oldfunn som kan fortelle litt om hvor de første gårdene her lå. Når gården Hillestad ble delt i en Søndre og en Nordre gård, er ikke kjent, men i 1398 er Nordre Hillestad nevnt i et gavebrev til Hillestad kirke. I 1390 var Hillestad sogn skrevet som Hildastada sogn. I 1593 var det fire Hillestadgårder, Søndre, Nordre, Høye og Lille. I 1863 ble en del skilt ut fra Høye Hillestad. Botne kommune kjøpte bruk 2 til klokkergård og skole, og eide denne til 1900 da den ble solgt. Kirken og sognet har fått navnet sitt etter gårdene Hillestad.

Skolehistorie

Loven om almueskolevesenet på landet av 16. mai 1860 slo fast at i tillegg til de gamle grunnfagene skulle det heretter undervises i geografi, naturlære og historie ved hjelp av utvalgte stykker i en lesebok. Likedan ble det bestemt at fastskoler etter hvert skulle avløse omgangsskolen. Loven ga i det hele uttrykk for at det nå skulle skje en overgang til en kristelig-borgerlig skole. Stiftsprost P. A. Jensens ”Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet” som nå var blitt autorisert til skolebruk, inneholdt foruten stykker av religiøst innhold, også dikt, eventyr og sagn, ved siden av utvalgte stykker i historie, geografi og naturskap. Disse utvalgte stykkene utgjorde den kunnskapsmengden som krevdes i de verdslige fag. Følgelig ble boka ikke bare en lesebok, men også en lærebok.

Etter uenigheter og strider om faglig innhold i læreboka kom de første utmeldelsene av skolen i 1870. Senere fulgte utmeldelser slag i slag, særlig skjøt de fart ette at Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn i Jarlsberg var litt stiftet i 1871. Flere tok sine barn ut av skolen for å la dem undervis privat. Fra våren 1872 ble de kirkelige forretninger i frimenighetene utført hjemme hos Rønningen. I perioden 1872 – 1882 var det i alt 133 voksne personer i bygda som meldte seg inn i den jarlsbergske frimenighet, så kom barna. Antall dissentere viste jevn økning og etter lang strid fant skolekommisjonen at de måtte bøye seg for kravet om å få byttet ut Jensen lesebok. I stedet ble det innført ”Lesebok for kristelige Skoler og Hjem”. I 1895 ble nye skolehus innviet på Odderød, som var i drift til 1969, og Søndre Hegg, etter at Høye Hillestad skole og lærergård var blitt solgt. Pengene til all denne byggevirksomheten ble for en vesentlig del skaffet til veie ved et større lån i Opplysningsvesenets fond.

Mellom 1969 og 1980 gikk barna fra Hillestad på Botne skole. Etter et stort og iherdig engasjement fra bygda som varte over flere år, ble det igjen skoledrift i Hillestad.

Hillestad skole ble bygget i 1980 og var i drift til og med skoleåret 2011/2012. Elevene ble da flyttet til Botne skole igjen.

Næring og industri opp igjennom tidene

Gjennom århundrene var det jordbruk og skogbruk som var hovednæringen i Hillestad og Botne. Prosenten av selveierbønder var større her enn i flere av andre bygder i Vestfold. Dette kan muligens komme av at bygda i gammel tid hadde en litt avsides beliggenhet og derfor ikke så lett falt i øynene på de store som stadig var ute etter å skaffe seg jord.

Helt fram til ca. 1970 – 80 årene var det husdyr på de fleste gårdene. En gård uten hest og kuer var ikke vanlig. Til eget bruk hadde alle også gris og høner. Sauer var det tidligere mange av, men antallet gikk ned etter hvert.

Ferskvannsfisket i Hillestad har vært betydelig. Gjeddefiske om våren og ålefiske om høsten har enkelt år gitt en meget god avkastning. Ålene vandret opp Drammenselva og gikk gjennom Fiskumvannet, Eikeren og Vikevannet til Hillestadvannet og derfra gjennom elver og bekker til mindre tjern. Fra Tønsbergfjorden gikk ålen opp til Holmsvannet og videre opp til Korssjø og mindre tjern. I Hillestadvannet var det lenge bra med ørret, men bestanden har gått nedover og er trolig borte nå, ikke minst på grunn av den gårdige gjedda som er tallrik der.

De beste jaktterrengene i kommunen var i Hillestad. Her var store skoger og ikke så tett bebyggelse. Det har vært mange dyktige jegere her. Det ble jaktet på storfugl i skogene og ender og duer ved vannene. Da rovdyrbestanden ble sterkt redusert fikk hjortedyrene mulighet til å slå seg ned her. Det har vært jakt på elg, hare og rådyr, i senere tid også hjort.

Melk og melkeprodukter var sammen med kjøtt de viktigste salgsvarene fra gårdene. Smør ble kjernet og ost ble ystet hjemme på gården. 15 gårder i Hillestad hadde seter, men etter 1850 begynte de første ysteriene å komme her i distriktet. Da kunne melken leveres dit.

I Hillestad ble det anlagt ysteri i 1881 på Søndre Hillestad. Det var i drift til 1902. Melkemengden var 129 253 kg i 1890 og 181 735 kg i 1895. Produksjonen var fetost og mysost. Personalet var 2 kvinner. I 1902 ble ysteriet nedlagt og ysteribygningen ble solgt i 1905 og innredet til bolig. Hillestad Landhandleri hadde sine lokaler i samme bygning og landhandlene fortsatte som før. (Kilde: Meieribruket i Vestfold 1860 – 1960.)

I 1902 flyttet en melkefabrikk, The Dahl Milk Company Ltd. fra Drammen til Holmestrand. De kjøpte en nedlagt emaljefabrikk syd for byen og startet med melkefabrikk der. I 1915 ble fabrikken overtatt av A/S De Norske Melkefabrikker. Melkefabrikken hadde kapasitet til å ta imot den melken som ysteriet hadde tatt i mot.

1. oktober 1902 åpnet Holmestrand–Hvittingfossbanen. Banen gikk over all forventning. Trafikken var stor og økte stadig. I tillegg til transporten av tremasse fra Hvittingfoss fraktet banen mye tømmer og trelast fra sager som blomstret opp langs linjen. Melkefabrikken hadde sine egne hvite vogner som kom fullastet med melk fra bondegårdene innover i landet. Like ved der Fjellhall nå ligger, var det stoppested/plattform der en kunne levere melken. Banen førte byen og dens oppland tettere sammen både økonomisk, sosialt og kulturelt. Den var med på å øke omsetningsmulighetene for landbruket og skapte ny industri i Holmestand. Langs linjen vokste det opp små stasjonsbygg, omlastningsplasser, sagbruk og små verksteder. De små stasjonsbygningene langs banen fungerte som rene kulturinstitusjoner hvor folk slo av en prat og fikk siste nytt fra byen, samt diskuterte den vide verden. Den 8. mai 1937 var det slutt for Holmestrand – Hvittingfossbanen.

I Hillestad hørte det skog til gårdene. Den var like viktig som jorda, og det var flere arbeidsplasser på hver gård. Det var også en del skogsarbeidere som hadde dette som hovedyrke. De hogg, eller kjørte tømmer fra forskjellige gårder. Skogen skapte arbeidsplasser også etter at treet var felt. Det var flere mindre sagbruk i Hillestad og det ble mange snekkere. Det var også trevarefabrikker her.

På 1600-tallet var handel bare tillat for de som hadde borgerbrev i en by. Dette merkes i Hillestad der skogbruk var den viktigste leveveien. Mange sagbruk blir kjøpt opp av kjøpmenn fra Holmestrand, men det meste av skogen ble fortsatt eid av bøndene. Da flere kjøpmenn slo seg ned i Holmestrand begynte transporten av tømmeret å gå fra Hillestad og dit med hest og vogn. Noe fortsatte å gå sjøveien mot nord. Tømmer skulle også transporteres ut fra skogen, til kjøpere i byområdene, eller fløtes fra Hillestadvannet til Vestfossen til treforedlingsfabrikkene der. Fløtingen varte fram til ca. 1945. Da tok bilene over. Først etter at ny handelslov ble vedtatt i 1842 ble handelen på landsbygda fri. Den som skulle drive handel måtte bare ha et såkalt handelsbrev. Hillestad Landhandel kom tidlig. Det er mulig at det fra først av var en eller annen form for samvirke i forbindelse med ysteriet.

Helt fram til 1741 var det bare sagene på Grelland og Island som hadde kongelig bevilling på en viss skurd i året og rett til eksport. Den første hadde tillatelse til å skjære maksimum 600 bord årlig, den andre 700 bord. De uprivilegerte sagene på Søndre Hillestad og Stubbsrød var også i full sving gjennom hele flomtiden vår og høst. Etter sagkommisjonens anordning ble saga på Stubbsrød besiktiget i 1740, og en fant at det på grunn av vannfall og tilliggende skog ville kunne skjære 400 bord. Året etter ble den privilegert, idet det ble gitt kongelig bevilling til å skjære 480 bord pr. år. Også saga på Søndre Hillestad fikk slik bevilling i 1741, maksimalproduksjonen ble her satt til 240 bord.

Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1818, kunne enhver som ville, anlegge sagbruk på egen grunn for å nytte egne produkter og selge dem. Fra Hillestad var det fortsatt litt salg av bjelker og rundlast, bord og planker, brenneved og smålast. Fra 1830-årene og utover begynnelsen av 1860-årene var det 6 sagbruk i bygda, som vesentlig eides av kjøpmenn i Holmestrand, den årlige produksjon lå mellom 300 og 600 tylvter planker og bord. De kvanta som gikk til eksport, fant vesentlig avsetning i Holland og England.

Opp til 1870 var det blitt opprettet noen nye sagbruk bl.a. (Rønningen, Skårbu, Søndre Hillestad, Høye Hillestad, Odderød, Bakke og Grelland). De var i drift noen uker i vår og høst

Allerede i 1740-årene hadde Det norske kompani et lite anlegg i Hillestad. ”Hillestad fabrikker” fremstilte trekull, tjære og bekk. Et lite teglverk skaffet bygningsstein til kompaniets eget behov. Rimeligvis lå anlegget på eller nær Nordre Hillestad, Søndre Løken. Det hele ble imidlertid et intermesso, først et århundre senere fulgte de neste industrielle foretagender i Hillestad.

Omkring 1850 opprettet Lars Hillestad teglverk på Nordre Hillestad. Noe bevis for at det ble opprettet på samme sted som Hillestad fabrikker hadde vært for ca 100 år siden er det ikke, men det kan ha vært samme sted, for det er meget god leire der. Teglverket lå litt opp i skogen der det tidligere hadde vært en husmannsplass. Verket ble ikke drevet i så veldig stor målestokk. Det var tre brenninger hver sommer. Hver brenning omfattet ca 30 000 murstein, 18 000 takstein og litt drensrør. På grunn av den gode leiren hadde steinen et godt ord på seg. Størstedelen ble omsatt på stedet, og dette førte til at det til sine tider var livlig trafikk på gården. Verket omfatter 5 bygninger, og brenne fikk en fra gårdens skog. Teglverket var i drift til 1916. Da ble det nedlagt for godt.

I 1866 startet Peder Olsen Backe et mekanisk verksted og støperi på Bakke i Hillestad. Etter utstått lærertid i Christiania og videre studier ved mekaniske verksteder i England, sto han godt rustet til å bygge opp det første større industrielle foretagende i Hillestad. Produksjonen besto vesentlig av forskjellige slags landbruksmaskiner, bl.a. de første slåmaskiner og hakkelsmaskiner her i landet. Arbeidstokken utgjorde jevnt over 10 - 11 mann. Ved Bakke mekaniske verksted ble driften imidlertid innstilt allerede i 1878, i og med Backes død.

A/S Bakke Trævarefabrikk ble startet i 1898, der det hovedsakelig ble fabrikkert møbler og kostehoder, som ble eksportert til England. I tillegg til dreide kuler til gardinstenger og -oppheng i forskjellige former og fasonger. Like før første verdenskrig beskjeftiget fabrikken 12 arbeidere.

Gustav Barkost bodde i Kronlia området. Han skal ha vært litt av en tusenkunstner. Han var murer og snekker og han fant opp diverse redskaper som nok var mer og mindre vellykket. Det han huskes best for var et vaskebrett. Han hadde lagt merke til at når de brukte det vanlig vaskebrett i klesvasken så rant vannet for raskt bort fra brettet. Han prøvde seg fram og kom til slutt fram til et nytt brett. Ved å legge inn noen små kuler i hver rad rant ikke vannet så lett av brettet. Han produserte og solgte selv de nye vaskebrettene og de ble populære og fikk navnet snøballbrett. Disse ble brukt helt fram til vaskemaskinen kom.

Omkring århundreskiftet ble det satt i gang flere dampsager i bygda, bl.a. på Kronlia og Strand. Selv om det ikke fantes noe anlegg i bygda for tilvirkning av brenntorv, ble det likevel et par-tre steder drevet foredling av torven. I 1903 ble A/S Hillestad sag- og torvfabrikk startet. Myra på Barkost og Gutu (ca. 75 og 100 mål) ble kjøpt og her er det i årenes løp blitt produsert mye torvstrø. Ved en utstilling i Kristiania i 1907 fikk fabrikken sølvmedalje for sine produkter. I tillegg til A/S Hillestad sag- og torvfabrikk drev også Kaldager torvstrølag og Botne torvstrølag tilvirking av torvstrø og torvmuld. Litt tjærebrenning har også funnet sted, bl. a. i skogen ved Snippen.

A/S Kronlien Dampsag var i gang noen år etter 1903.   I 1904 satte brukseier Mathias Odberg i gang en trevarefabrikk under firmanavnet A/S Odderud Bruk''. Fabrikkbygningen ble oppført av tre og lå ved bekken som kommer fra Hvittingrødtjernet. Her hadde Odberg latt bygge en stor demning og hadde på den måten fått en hel liten sjø av det lille tjernet. Fabrikken var inndelt i flere avdelinger, en for fremstilling av dører for utskiping til England, en for fabrikasjon av store trekofferter (reisekofferter), en for dreide saker som kostehoder m.v. og en for rasjonell treullfabrikasjon. Treullmaskinen, dreierbenkene og vedhoggermaskinen kom i gang i juni 1904. Beliggenheten gjorde at det ble en forholdsvis lang kjøring av materialer og ferdige produkter med hest til og fra Hillestad stasjon eller helt til Holmestrand. Odberg flyttet til Kristiania og disponerte fabrikken derfra. Det viste seg snart at bedriften ikke ble så lovende som en hadde ventet. I januar 1907 gikk aksjeselskapet konkurs og ble overtatt av Norges Bank, som solgte eiendommen i 1908 til ingeniørene Nordahl Lunde og Axel Grundseth. De overtok 1. juli 1908 og startet her A/S Odderud Tekstilfabrikk, et bomullsveveri som særlig fremstilte stoff til arbeidsklær. Fabrikkbygningen brant natt til torsdag 16. juli 1914. Den ble ikke bygd opp igjen, og dermed opphørte den fabrikkvirksomhet som med enkelte avbrytelser hadde vært i drift i 10 år. En av medarbeiderne var Lalla Carlsen.

Ulsaker Hjul og Vognfabrik på Lille Hillestad (også kalt Hillestad Vogn- og Smedforretning) ble startet ved århundreskiftet av John Ulsaker. Verkstedet og to lagerbygninger brente i slutten av mai 1938. Et stort lagerhus og uthuset ble reddet. I april 1945 ble hjulfabrikken på ny herjet av brann. Fabrikken skiftet senere firmanavnet til Ulsaker Hjul & trevarefabrikk.   Hillestad mølle og sagbruk på Søndre Hillestad ble startet ved århundreskiftet av gårdens eier Isachsen. I 1922 ble mølla overtatt av et interessentskap som fortsatte driften under navnet Botne og Hillestad Andelsmølle. Mølla og et frørenseri var i gang til slutten av krigsårene. I 1946 ble bedriften stolgt til Hans Warløs, som forandret navnet til Hillestad Bruk, og gikk over til å drive en trevareindustri her. I 1952 ble bedriften solgt til Mikal Johs. Petterzéns, som planla å gå over til framstilling av bygningspapp og papirsekker.

Nordre Jarlsberg potettørkeri ble startet på Kronlia i 1918. Nedlagt i 1922.

Hillestad Sag og Vognfabrik ble startet i 1918 på Rønningen. Senere ble navnet forandret til Hillestad Sag og Høvleri.

A/S Hynnaas Skurekostfabrikk ble startet av Karl S. Rønning i 1925. Rønning drev småindustri men gikk også over til å fremstille drensrør og vannledningsrør av tre. I 1942 bygde Rønning en fabrikkbygning på Østerås av Island. Under knottfabrikasjon brant bygningen ned 30. september 1944, og ble ikke ført opp igjen.

Martin Teiens mekaniske verksted i Hillestad ble startet i 1939.

A/S Lettmetallindustri, som var et aluminiumsstøperi ble startet i 1946 på Bakke i Hillestad av Arne Rogn Jacobsen, Elling Ellingsen og Kristian Trondsen. Etter få år ble firmaet oppløst.

Artur Lørdahls jernstøperi ved Kronlia ble startet i 1948 fremstilte maskingods for mekaniske verksteder.

Litteratur

• Egil Kristoffer Sanner (1967). Botne Bygdebok. I, II og III (1 utg.). Holmestrand: Botne Historielag.