Nederland

«Holland» omdirigeres hit. For andre betydninger, se Holland (andre betydninger).

Denne artikkelen omhandler landet i Europa. For kongeriket med samme navn, se Kongeriket Nederlandene. For regionen, se Nederlandene.

Nederland
nederlandsk: Nederland vestfrisisk: Nederlân
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
fransk: Je maintiendrai nederlandsk: Ik zal handhaven «Jeg vil fastholde»
Ligger ved		6 oppføringer Nordsjøen IJsselmeer Markermeer Vadehavet Det karibiske hav (Karibisk Nederland) Gooimeer
Innbyggernavn		Nederlender, nederlending, nederlandsk
Grunnlagt		19. januar 1795
Hovedstad		Amsterdam
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 135 37 378 kvadratkilometer 18.41 %
Vannfylt arealandel		18,7 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 66 17 942 942 (2024)
Bef.tetthet		480,04 innb./kvadratkilometer
HDI		0,931 (2017)
Styreform		Konstitusjonelt monarki Parlamentarisk demokrati
Konge		Willem-Alexander
Statsminister		Dick Schoof
Offisielle språk		Nederlandsk og vestfrisisk
Uavhengighet fra		Spania Erklært 26. juli 1581 Anerkjent 30. januar 1648
Valuta		Euro (EUR)
Nasjonaldag		27. april (Koningsdag)
Nasjonalsang		Wilhelmus
ISO 3166-kode		NL
Toppnivådomene		.nl
Landskode for telefon		+31
Landskode for mobilnett		204
Nederland på Commons

Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland. Landet er det største konstituerende landet i Kongeriket Nederlandene, både i areal og befolkning. Nederland er et lite og tettbefolket land. Landet grenser til Nordsjøen i vest og nord, Belgia i sør og Tyskland i øst. I landets grunnlov er Amsterdam, den største byen, fastlagt som hovedstad, mens Haag huser regjeringen og parlamentet. I tillegg er Rotterdam en av de viktigste byene i Nederland, med den største havnen i Europa, tre ganger så stor som den nest største.

Byen Utrecht sentralt i landet fungerer som et viktig knutepunkt, og er byen de fleste jernbanelinjer og motorveier passerer gjennom eller langs. Andre store byer er Groningen i nord, som er landets åttende største by, og Eindhoven i sør, som er landets femte største by, og huser blant annet elektronikkfirmaet Philips. Kommunen med flest innbyggere er Amsterdam.

Nederland tar navnet sitt fra landets flate og lave geografi, med kun 50 % av arealet høyere enn én meter over havnivå. De fleste områdene under havnivå er gjenvunnet land – såkalte poldere – og disse områdene utgjør ca. 17 % av Nederlands totale areal. Med en befolkningstetthet på 406 mennesker per kvadratkilometer – 497 uten vann – er Nederland et av de tettest befolkede landene i verden. Kun Bangladesh, Sør-Korea, og Taiwan har både større befolkning og større befolkningstetthet. Hvis Norge hadde vært like tett befolket, ville det bodd ca 150 millioner mennesker i Norge. Hvis befolkningstettheten i Nederland hadde vært den samme som i Norge, ville det bare bodd ca 550 000 mennesker i Nederland. Nederland er uansett verdens nest største mat- og agrikultureksportør, kun slått av USA, grunnet sitt milde klima og rike jordsmonn.

Nederland er en av grunnleggerne av EU, eurosonen, G-10, NATO, OECD, WTO og er en del av Beneluxlandenes økonomiske union. I tillegg til å være setet til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen er landet og vertskap for flere internasjonale domstoler, blant annet; Den faste voldgiftsdomstolen, den internasjonale domstolen, den internasjonale straffedomstolen, og det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. De tre første holder til i Haag, sammen med EUs kriminaletterretningsbyrå Europol og Eurojust, noe som har gitt navnet «verdens lovhovedstad» til byen. Politisk er også Nederland medlem av Schengenområdet.

Nederland har en markedsbasert blandingsøkonomi, rangert som nummer 17 av 177 land ifølge Index of Economic Freedom. Landet hadde det trettende høyeste bruttonasjonalproduktet per innbygger, og ble i 2013 rangert som det fjerde mest lykkelige landet i verden, som gjenspeiler landets høye levestandard. Nederland var og et av de første landene i verden til å ha et valgt parlament, og har siden 1848 vært et parlamentarisk demokrati, og et konstitusjonelt monarki. Nederland blir ofte ansett som et veldig liberalt land, med abort, prostitusjon, og aktiv dødshjelp lovlig, samt en liberal narkotikapolitikk. I 2001 ble Nederland det første landet til å legalisere likekjønnet ekteskap.

Nederland er som Aruba, Curaçao og Sint Maarten, ett av fire konstituerende land i Kongeriket Nederlandene (Koninkrijk der Nederlanden). Forholdene mellom disse statene ble fastlagt i Statutter for Kongeriket Nederlandene (Statuut voor het Koninkrijk der Nederlanden) fra 15. desember 1954 til 10. oktober 2010, da De nederlandske Antiller ble oppløst og Curaçao og Sint Maarten ble nye konstituerende land, mens Aruba gikk ut i 1986 som et eget konstituerende land. Selv om de forskjellige konstituerende landene formelt er like, domineres fellesskapssakene (blant annet utenrikspolitikk, forsvar) av Nederland. 98 % av den totale befolkningen bor i Nederland.

Nederland ble tidligere kalt Holland, men dette er egentlig kun navnet på provinsene Noord- og Zuid-Holland, som ligger i området ved kysten mellom IJsselmeer og Zeeland. Disse var i en periode det dominerende området i de nordlige Nederlandene.

Naturgeografi

Utdypende artikkel: Nederlands geografi

Nederland er et særdeles flatt land der bare de sørøstligste områdene, som strekker seg sørover langs grensen mellom Belgia og Tyskland mot Ardennene, har åser høyere enn 100 meter. Høyeste punkt i den europeiske delen av landet er på 322,7 meter over havet ved Vaalserberg, på grensen mot Tyskland og Belgia (Drielandenpunt, trelandspunktet). Den vestlige halvdelen av landet ligger i gjennomsnitt én meter over havet. Mange områder ligger under havnivå og er vernet av diker langs kysten og langs de mange elvene og kanalene. Toppen av Mount Scenery på øya Saba i Karibia er med 877 m. det høyeste punktet i Nederland som helhet.

En rekke elver renner gjennom Nederland til sitt utløp i Nordsjøen. De største av disse er Waal (hovedløpet til Rhinen) og Maas. Begge disse har sitt utløp ved Rotterdam. En annen arm av Rhinen, IJssel, renner nordover ut i IJsselmeer. Elvene, kanalene og det flate landskapet kan sies å utgjøre hoveddelen av naturgeografien i Nederland.

Klima

Den dominerende vindretningen i Nederland er sørvest, noe som fører til et moderat maritimt klima med kjølige somre og milde vintre, og vanligvis høy luftfuktighet. Dette gjelder spesielt nær den nederlandske kysten, hvor temperaturen kan være mer enn 10° høyere (om vinteren) eller lavere (om sommeren) enn sørøst i landet. Det er hovedsakelig kystområdene som har noe særlig vind å snakke om, og de kan om vinteren få storm når lavtrykkene går inn over Nordsjøen. De indre områdene har derimot lite vind, og i gjennomsnitt har Utrecht mindre vind enn Paris. Vinden merker man likevel mest om vinteren når temperaturene ligger like over frysepunktet. Den fuktige luften gjør sitt til at det kjennes enda kaldere ut enn det er.

Siden Nederland er flatt og ikke har store fjellkjeder øst eller sør for seg er landet også utsatt for den kalde Sibirluften fra øst om vinteren. Disse kuldeperiodene kan vare flere uker, og kanalene kan fryse til. De er vanligst i nordøstlige deler av landet, mot grensen til Tyskland. Deler av Nederland ligger lavere enn havoverflaten, og er bare beskyttet av dikene på kysten og i kanalene. Ved spesielt kraftig uvær i Nordsjøen har dette tidligere ført til stormflo og store flomkatastrofer, den siste var Watersnood, en stor oversvømmelse som rammet områder i Belgia, England og Nederland i 1953.

Klimadata for De Bilt (snitt perioden 1981–2010) Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År Varmerekord °C 17.2 20.4 25.6 32.2 35.6 38.4 37.1 38.6 35.2 35.2 22.0 17.8 38,6 Normal maks. temp. °C 5.6 6.4 10.0 14.0 18.0 20.4 22.8 22.6 19.1 14.6 9.6 6.1 14,1 Døgnmiddeltemp. °C 3.1 3.3 6.2 9.2 13.1 15.6 17.9 17.5 14.5 10.7 6.7 3.7 10,1 Normal min. temp. °C 0.3 0.2 2.3 4.1 7.8 10.5 12.8 12.3 9.9 6.9 3.6 1.0 6,0 Kulderekord °C −27.4 −26.8 −20.7 −9.4 −5.4 −1.2 0.7 1.3 −3.7 −8.5 −14.4 −22.3 −27,4 Nedbør (mm) 69.6 55.8 66.8 42.3 61.9 65.6 81.1 72.9 78.1 82.8 79.8 75.8 832,5 % Relativ fuktighet 87 84 81 75 75 76 77 79 84 86 89 89 82 Normal antall nedbørsdager (≥ 0.1 mm) 17 14 17 13 14 14 14 14 15 16 18 17 184 Normal antall snødager (= 0 cm) 6 6 4 2 0 – – – – 0 2 5 25 Normal månedlige solskinnstimer 62.3 85.7 121.6 173.6 207.2 193.9 206.0 187.7 138.3 112.9 63.0 49.3 1 601,5  Diagram  • Kilde: Knmi.nl     70   6 0     56   6 0     67   10 2     42   14 4     62   18 8     66   20 11     81   23 13     73   23 12     78   19 10     83   15 7     80   10 4     76   6 1

Historie

Under den tysk-romerske keiseren og spanske kongen Karl V var området en del av De sytten nederlandske provinsene, der også mesteparten av dagens Belgia var med. 23. januar 1579, etter at åttiårskrigen hadde holdt på i ti år, inngikk fem av de nordlige provinsene overenskomsten som ble kalt unionen i Utrecht. Senere samme år sluttet tre andre provinser og åtte byer til seg til unionen. Av mange betraktes dette som grunnlaget for det moderne landet Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken De forente Nederlandene, som ikke ble en enhetsstat før Den bataviske republikk oppstod to hundre år senere. Filip II, Karls sønn, hadde ikke tenkt å la landet slippe så lett, og Spania godkjente ikke nederlandsk selvstendighet før Filip IV gjorde det i 1648.

Etter hvert vokste landet til å bli en av de største maktene innen sjøfart og handel i det 17. århundre. Landet etablerte kolonier og handelsstasjoner over hele verden i denne perioden, som blir kalt den nederlandske gullalderen.

I noen år var Nederland en del av Napoleons franske keiserdømme, men i 1815 ble Kongeriket Nederlandene, som inneholdt alle de tre Benelux-landene, dannet. Belgia gjorde opprør og fikk selvstendighet i 1830, mens Luxembourg trakk seg ut da Wilhelmina II ble dronning i 1890, på grunn av ulike tronarvelover.

Nederland hadde flere kolonier, som Nederlands Oostindië (det moderne Indonesia), det som ble kalt De nederlandske Antiller og Surinam. Innvandrere fra disse landene har satt sitt preg på landet, blant annet med spisesteder som serverer europeisert mat fra hjemlandet deres i de fleste nederlandske byer og landsbyer.

Under den første verdenskrig var Nederland nøytralt, mens det under den andre verdenskrig var okkupert av Tyskland fra 15. mai 1940 frem til den tyske kapitulasjonen 5. mai 1945. Under det tyske angrepet på Nederland, ble Rotterdam bombet. Byens sentrum ble da nesten helt ødelagt. Under det tyske styret ble mer enn 100 000 nederlandske jøder drept.

Etter krigen begynte gjenoppbyggingen av landet, med hjelp av Marshallhjelpen fra USA. Dette ga velferd og gjorde Nederland til et moderne, industrialisert land. Samtidig med dette ble Nederlands epoke som kolonimakt langsomt avsluttet.

I 1951 var landet et av landene som opprettet det europeiske kull- og stålfellesskap, som vokste til Den europeiske union.

Landet ble i 1953 truffet av en katastrofe som ble hetende watersnood. Store deler av Zeeland og Nordsjøkysten ble ramponert av springflo og ekstremt høyvann. For å forhindre en gjentagelse av dette ble Deltaprosjektet satt i gang. Dette ble ferdigstilt da Maeslantkeringen ble åpnet i 1997.

I 2002 ble gylden, Nederlands egen valuta, byttet ut mot den nye europeiske valutaen euro samtidig som de fleste andre EU-landene gjorde det samme.

Politikk og administrasjon

Nederland er et konstitusjonelt monarki. Det politiske systemet har i hovedsak sin opprinnelse i grunnloven av 1815, da landet igjen ble selvstendig i kjølvannet av Napoleonskrigene. Landet har hatt et demokratisk system siden 1848, da revolusjonene i Europa tvang kongen til å gjøre ministerne ansvarlige overfor et folkevalgt parlament.

Nederland er en desentralisert enhetsstat, men er samtidig også en del av føderasjonen Kongeriket Nederlandene (sammen med Aruba, Curaçao og Sint Maarten). De tre medlemslandene i føderasjonen deler statsoverhode og overordnede statutter, og Nederlands grunnlov er underordnet statuttene i føderasjonen.

Statsoverhode og regjering

Dick Schoof (Partiløs) har vært Nederlands statsminister siden 2024.

Nederland har vært et monarki siden 1815, og har i hele denne tiden hatt en monark fra Huset Oranien-Nassau. Siden 2013 har kong Willem-Alexander vært monark og dermed landets statsoverhode. Monarken har i hovedsak en seremoniell rolle, og deltar blant annet i statsråd og undertegner nye lover.

Den nederlandske regjeringen kalles «ministerrådet» (Ministerraad) og ledes av en ministerpresident (Minister-president, vanligvis omtalt som «statsminister» på norsk). Statsministeren utpekes formelt sett av monarken, men vervet går typisk til lederen for det største partiet i parlamentet. Nederland har negativ parlamentarisme, selv om det eksisterer en sterk uformell norm om at regjeringer bør ha flertall bak seg i parlamentet. Siden 2024 har Dick Schoof (Partiløs) vært Nederlands statsminister.

Parlament

Parlamentet består av Eerste Kamer og Tweede Kamer som sammen kalles De Staten-Generaal. Generelt sett har Staten-Generaal kun ett møte i året, i forbindelse med prinsjesdag som finner sted tredje tirsdag i september. Unntaket som bekrefter denne regelen er dersom et medlem av kongehuset søker tillatelse til å gifte seg, da samles også Staten-Generaal for å vedta en lov som tillater dette. Tweede Kamer vedtar lover og kontrollerer regjeringen, mens Eerste Kamer foretar en ekstra kontroll av vedtak gjort av Regjeringen og Tweede Kamer.

150 folkevalgte representanter møter i Tweede Kamer. Ved valget den 17. mars 2021 ble det konservative partiet VVD (Volkspartij voor Vrijheid en Democratie) størst, med 34 seter.

Valg til Tweede Kamer den 17. mars 2021

Parti	Mandater
Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD)	34
Democraten 66 (D66)	24
Partij Voor de Vrijheid (PVV)	17
Christen-Democratisch Appèl (CDA)	14
Socialistische Partij (SP)	9
Partij van de Arbeid (PvdA)	9
GroenLinks (GL)	8
Partij voor de Dieren (PvdD)	6
ChristenUnie (CU)	5
Forum for demokrati (FvD)	5
Volt	3
Staatkundig Gereformeerde Partij (SGP)	3
DENK	3
JA21	3
Groep van Haga	3
Lid Omtzigt	1
Fractie den Haan	1
BoerBurgerBeweging (BBB)	1
Bij1	1
Totalt	150

(Fremmøte : 78,7 %)

Administrativ inndeling

Nederland er delt inn i 12 provinser. De fleste av disse har sin opprinnelse i grevskap eller hertugdømmer fra middelalderen, og de syv provinsene som dannet republikken De forente Nederlandene i 1581 eksisterer fortsatt.

Hver provins har sitt eget valgte provinsråd, kalt Provinciale Staten. Disse sitter i fireårsperioder. Fra hvert provinsråd velges det en provinsregjering, kalt Gedeputeerde Staten. Denne står for den utøvende makten på regionalnivå, og ledes av en kommissær utpekt av monarken (Commissaris van de Koning). I Limburg kalles Kongens kommissær for guvernøren.

Provinsene deles igjen inn i kommuner, og pr. 1. januar 2018 har landet totalt 380 av disse. Også kommunene har et visst selvstyre, blant annet med valgte kommunestyrer (Gemeenteraad). Hver kommune ledes av en borgermester (Burgemeester), som enten velges direkte eller utpekes sentralt på anbefaling fra kommunestyret.

Provinser

Kart- farge	Provins	Hovedstad	Areal (km²)	Folketall1
	Groningen	Groningen	2 797,48	574 481
	Friesland	Leeuwarden	5 723,95	645 101
	Drenthe	Assen	3 478,07	489 695
	Overijssel	Zwolle	3 438,90	1 125 108
	Flevoland	Lelystad	2 338,07	383 496
	Gelderland	Arnhem	5 154,59	1 990 871
	Utrecht	Utrecht	1 462,51	1 210 761
	Noord-Holland	Haarlem	4 236,67	2 648 861
	Zuid-Holland	Haag	2 814,69	3 479 870
	Zeeland	Middelburg	2 519,27	380 897
	Noord-Brabant	’s-Hertogenbosch	5 098,88	2 434 744
	Limburg	Maastricht	2 023,85	1 122 702
(1) pr. 31. desember 2008. Kilde: Centraal Bureau voor de Statistiek

Kommunene Saba, Sint Eustatius og Bonaire tilhører ikke noen provins, men er spesielle kommuner i Nederland. Disse øyene har totalt omtrent 12 000 innbyggere.

Næringsliv

I 1960- og 1970-årene hadde den nederlandske stat betraktelige inntekter fra petroleumsforekomster ved kysten utenfor Nederland. Det som i dag heter det nederlandske pensjonsfondet, er et fond som er lagt til grunn for olje- og naturgassinntekter. Fondet er i dag verdt rundt 1500 milliarder NOK, og hjelper Nederland til å holde på den godt utbygde velferdsstaten. Sosialomsorgen er godt utbygd. Landet har et statlig finansiert helsevesen. Tross dette har ikke Nederland like bra offentlige velferdsordninger som de skandinaviske landene.^{[trenger referanse]}

Nederland er storeksportør av landbruksprodukter: i 2019 eksporterte de slike varer verdt 94,5 milliarder euro. De største importørene var Tyskland, Belgia og Storbritannia.

Økonomiske nøkkeltall	2006	% av BNP	2009	% av BNP	2012	% av BNP	2015	% av BNP	Kilder
BNP mrd euro	579,2		617,5		640,6		662,0		IMF
BNP mrd US$	719,4		858,1		823,1				Verdensbanken
BNP/innb US$	44.011,3		51.909,6		49.128,1				Verdensbanken
BNP realvekst		3,6		−3,6		−1,6		1,2	IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring	1,7		1,0		2,8		0,7		IMF
Renter, pengemarked EUR	3,1		1,0		0,1		0,1		IMF
Investering mrd euro	123,2	21,3	131,6	21,3	117,6	18,3			IMF
Arbeidsløshet	3,9		3,4		5,3		6,9		IMF
Eksport mrd euro	401,3	69,3	390,0	63,2	533,2	82,9			IMF
Import mrd euro	350,7	60,5	344,7	55,8	466,8	72,6			IMF
Handelsbalanse mrd euro	50,6		55,3		66,4	10,3			IMF
Betalingsbalanse		9,3		4,6		8,9		9,4	IMF
Budsjettbalanse, primær		2,7		−3,3	−13,0	−2,0	−4,2	−0,6	IMF

Kultur

Utsikt over carambeí av Carambéí historiske park og huser den nederlandske arkitekten til venstre.

Nederland har en historie med mange fremstående malere. På 1600-tallet var den nederlandske republikken på sitt mektigste, og i denne perioden virket de «hollandske mesterne» som Rembrandt van Rijn, Johannes Vermeer, Jan Steen og mange andre. Blant berømte nederlandske malere på 1800-tallet og 1900-tallet finner vi Vincent van Gogh og Piet Mondriaan. M.C. Escher er en velkjent grafisk kunstner.

Nederland er hjemlandet til filosofene Erasmus av Rotterdam og Baruch Spinoza, og hovedarbeidene til René Descartes ble utført der.

I storhetstiden blomstret også nederlandsk litteratur, med Joost van den Vondel og P.C. Hooft som de mest kjente navnene. På 1800-tallet skrev Multatuli om de innfødtes dårlige forhold i den nederlandske koloniene. Viktige 1900-talls forfattere er Harry Mulisch, Jan Wolkers, Simon Vestdijk, Cees Nooteboom, Gerard van het Reve og Willem Frederik Hermans. Anne Franks dagbok ble skrevet under nazistenes okkupasjon av Nederland.

Replikaer av nederlandske bygninger finnes i Huis ten Bosch, Nagasaki, Japan. En lignende nederlandsk by finnes i Shenyang, Kina.

Nederlands landskode for telefoni er 31.

Oppføring på UNESCOs lister

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Polderlandskapet Schokland
• Nederlands vannforsvarslinjer
• Vindmøllene i Kinderdijk-Elshout
• Pumpestasjonen Ir.D.F. Woudagemaal i Friesland
• Beemster-Polder
• Villa Rietveld-Schröder i Utrecht
• Vadehavet
• Historiske området rundt Willemstad, Indre by og havn, De nederlandske Antiller
• Kanalsystemet Singelgracht fra 1700-tallet
• Van Nellefabriek
• Maatschappij van Weldadigheid
• Romerrikets grenser – Nedre Germanias limes – grenseoverskridene oppføring som også omfatter Tyskland

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2001 – Corso, blomster og frukt parader med båter

Se også

• Portal:Nederland
• Utdanning i Nederland

Fotnoter

Type nummerering

Eksterne lenker

• (nl) Offisielt nettsted
• (en) Netherlands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nederland – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Nederland på EU-online
• (no) Statistikk og andre data om Nederland i FN-sambandets nettsted Globalis.no