Den internasjonale olympiske komité
| Den internasjonale olympiske komité | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | International Olympic Committee, Comité International Olympique (IOC, CIO) | ||
| Stiftet | 23. juni 1894[1] (Paris) | ||
| Land | Sveits | ||
| Hovedkontor | Lausanne Château de Vidy[2] | ||
| Thomas Bach (10. september 2013) | |||
| Virkeområde | Globalt | ||
| Medlemskap | International Association for Sports and Leisure Facilities[3] SportAccord[4] | ||
| Fokus | Olympiske leker | ||
| Utmerkelser | Verschlossene Auster (2008)[5] | ||
| Grunnlegger(e) | Pierre de Coubertin, Demetrius Vikelas | ||
| Antall medlemmer | 103[6] (2021) | ||
| Motto | Citius, Altius, Fortius – Communiter | ||
| Nettsted | olympics.com (mul) (2021–) | ||
 Den internasjonale olympiske komité 46°31′05″N 6°35′49″Ø | |||
| Olympiske leker |
|---|
 |
| Organisering |
| Nasjoner og arrangement |
| Idretter, medaljer og utøvere |
| Lekene |
| Regionale leker |
| Historiske leker |
Den internasjonale olympiske komité (offisielt navn (fransk): Comité international olympique; på norsk ofte forkortet IOK eller IOC) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1894 etter forslag fra franskmannen Pierre de Coubertin og basert i Lausanne i Sveits. Organisasjonen administrerer De olympiske leker (OL), det vil si De olympiske sommerleker og De olympiske vinterleker. Organisasjonen eier de olympiske varemerkene og immaterielle rettigheter, og får sine midler gjennom salg og markedsføring av olympisk memorabilia, salg av medierettighetene til lekene samt av sponsorstøtte.
Den internasjonale olympiske komité avgjør arrangørby for OL, idrettslig program samt tid for lekene. Videre overvåker den gjennomføringen av dem i henhold til prinsipper og regler som er nedfelt i det olympiske charter. Egentlig var lekene kun for amatører. Senere har profesjonelle utøvere fått adgang i økende grad. Ingen utøver må imidlertid bære personlig reklame under OL.
Medlemmene av Den internasjonale olympiske komité blir vanligvis samlet til sesjon én gang hvert år. Der blir det valgt et arbeidsutvalg på 15 medlemmer, derav en president samt fire visepresidenter. Thomas Bach er president siden 2013.
Forskjellige saksområder blir behandlet i over 20 arbeidsgrupper, der også ikke-medlemmer medvirker.
Opprinnelig hadde Den internasjonale olympiske komité 14 medlemmer og skulle lede en olympisk bevegelse med det formål å jobbe for fredelig sameksistens mellom nasjonene gjennom å la ungdommer fra hele verden møtes i idrettskonkurranser. Som forbilde hadde en de antikke lekene i Hellas. De første moderne lekene ble arrangert i Athen i 1896. Siden 1924 har en også avholdt olympiske vinterleker.
IOK har i Norge møtt kritikk for å være et pampe- eller gubbevelde.[7][8][9][10][11][12][13] Andre mener at IOK har gjennomført reformer siden 1990-tallet som gjør at organisasjonen har beveget seg bort fra dette stempelet.[14][15] I analyser av nordmenns skepsis til OL i Oslo 2022, blir IOKs styresett trukket fram som en forklaring.[16][17][18]
IOKs presidenter
[rediger | rediger kilde]IOK har hatt ni presidenter siden komitéen ble grunnlagt i 1894.
| Nr. | Bilde | Navn | Land | År |
|---|---|---|---|---|
| 1. |  |
Demetrius Vikelas |  Hellas |
1894–1896 |
| 2. |  |
Pierre de Coubertin |  Frankrike |
1896–1925 |
| 3. |  |
Henri de Baillet-Latour |  Belgia |
1925–1942 |
| 4. |  |
Sigfrid Edström |  Sverige |
1946–1952 |
| 5. |  |
Avery Brundage |  USA |
1952–1972 |
| 6. |  |
Lord Killanin |  Irland |
1972–1980 |
| 7. |  |
Juan Antonio Samaranch |  Spania |
1980–2001 |
| 8. |  |
Jacques Rogge | Belgia |
2001–2013 |
| 9. |  |
Thomas Bach |  Tyskland |
2013– |
Norske medlemmer i Den internasjonale olympiske komité
[rediger | rediger kilde]- Henrik Angell (1905–1907)
- Thomas Heftye (1907–1908)
- Johan Sverre (1908–1927)
- Thomas Fearnley (1927–1950, æresmedlem 1950–1961)
- Olav Ditlev-Simonsen (1948–1966, æresmedlem 1966–1978)
- Jan Staubo (1966–2000, æresmedlem 2000–2003)
- Olaf Poulsen (1992–1994)
- Gerhard Heiberg (1994–2017, medlem av Executive Board 2003–2011, æresmedlem fra 2017)
- Kristin Kloster Aasen (2017– , medlem av Executive Board fra 2021)
- Utøverrepresentanter
- Johann Olav Koss (1998–2002)
- Ådne Søndrål (2002–2006)
- Ole Einar Bjørndalen (2014–2016)
- Astrid Uhrenholdt Jacobsen (2021– )
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Research Organization Registry Data (ROR release v1.19)[Hentet fra Wikidata]
- ^ olympics.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ iaks.sport, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sportaccord.sport[Hentet fra Wikidata]
- ^ netzwerkrecherche.org, besøkt 23. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://olympics.com/ioc/members.
- ^ IOC er grisk og avstumpet – Kjetil Kroksæter i Aftenposten 13. feb. 2014: «IOC er til mest for at pampene skal få fortsette å reise verden rundt på første klasse og suge ressurser ut av nasjoner som har bedre ting å bruke pengene på»
- ^ Hvem er det som opptrer «upassende», Gerhard? – kulturredaktør Lasse Jangås i Nordlys, 10. feb. 2014: «Det viktige her, Gerhard, er at når du legger deg ut med store, anstendige mennesker som Marit Bjørgen og hennes lagvenninner, da ber du om trøbbel. Kontrasten mellom den verdigheten og storheten Marit Bjørgen så til de grader viser, og som du og dine pampevenner i IOC så fullstendig mangler, blir så tydelig nå.»
- ^ Sørgebånd i Aldriland Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine. – Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad 15. feb. 2014: «IOC-medlemmene [er] livredde for at verden utenfor skal forstyrre deres forretningsidé.»
- ^ Oslos knuste OL-drøm – Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten 4. juli 2014: «For tyve år siden [så Heiberg] svakheten ved et selvrekrutterende pampevelde som dyrker livet i privilegienes glassboble. To tiår senere er den samme Heiberg veteran i IOC-galskapen og ser ikke lenger hva han selv er eksponent for. Det er trist og det er tragisk. Helten fra Lillehammer er ikke vår lenger, han er blitt miljøskadet i en verden som betrakter alle oss andre raringene gjennom limousinenes sotede glass.»
- ^ Det meste av Norge er plassert på reservebenken – Anne Grenersens i Avisa Nordland 4. sept. 2013: «Dagens internasjonale olympiske komité er kommet i sterk miskreditt. Spørsmål om menneskerettigheter, doping, korrupsjon og pampevelde kaster lange skygger over en organisasjon styrt av et gubbevelde som tiden for lengst har løpt fra.»
- ^ Er IOC et gubbevelde som har gått ut på tid? Arkivert 12. august 2014 hos Wayback Machine. – Geir V. Henriksen i Mizuchi Karate Team 10. juli 2005: «[IOCs avgjørelse har] sådd tvil om organisasjonens evne til å følge med i tiden og dens måte å jobbe på, samt troverdighet og tillit.»
- ^ På lag med fiffen – Mímir Kristjánsson i Aftenposten 19. aug. 2014: «En LO-leder bør lytte til folk flest, ikke til pampene i IOC.»
- ^ «En omvendt OL-opprører». Dagbladet. 16. september 2014. Besøkt 27. september 2014.
- ^ ««Mitt inntrykk er at IOC er bedre enn sitt rykte»». Osloby. 1. juli 2014. Arkivert fra originalen 25. august 2014. Besøkt 27. september 2014.
- ^ Trekk OL søknaden nå! Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine. – Geelmuyden-Kiese 17. feb. 2014: «Problemet er at lekene nå handler vel så mye om penger, pamper og privilegier. I Sochi har IOC vist oss sitt sanne ansikt; Menneskerettigheter og det olympiske charter veier mindre på vektskålen enn TV-rettigheter, sponsorer og penger.»
- ^ OL-motstandernes ufrivillige tjenere – Leder i Unge Høyre Kristian Tonning Riise i Aftenposten 3. sept. 2014: Det norske folket vil ikke ha et arrangement som «danser etter pipen» til pampene i IOC.
- ^ Nei til Oslo-OL – Aftenpostens leder 6. sept. 2014: «Det IOC som viste seg frem under Sotsji-OL, styrket vår skepsis til en organisasjon som fortsatt tviholder på særregler og privilegier.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (mul) Offisielt nettsted
- (mul) Offisiell blogg
- (en) International Olympic Committee – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pierre de Coubertin’s Ideology of Olympism from the Perspective of the History of Ideas hos la84.org
- (en) A Glimpse of History: Seen Through the Eyes of Charles de Coubertin hos la84.org
- (en) The Rebels of 1894 and a Visionary Activist – Journal of Olympic History hos la84.org
- (en) Civic Pacifism and Sports-Based Internationalism: Framework for the Founding of the International Olympic Committee hos la84.org
- (en) The Modern Olympic Games - A Work of 'Barbarians' hos la84.org
- (en) From Symbol of Idealism to Money-Spinner hos la84.org
- (en) «Olympic Charter» (pdf). hos olympics.com
- (en) Liste over nåværende IOK-medlemmer hos olympics.com
- (en) Liste over samtlige IOK-medlemmer hos olympedia.org
- (en) Liste over samtlige IOK-møter: Sesjoner, kongresser og Executive Board-møter hos olympedia.org
Presidenter i IOK | ||
|---|---|---|
Demetrius Vikelas (1894–1896) · Baron de Coubertin (1896–1925) · Baron de Blonay (fungerende 1916–1919) · Grev de Baillet-Latour (1925–1942) · Sigfrid Edström (1942–1952) · Avery Brundage (1952–1972) · Lord Killanin (1972–1980) · Marki de Samaranch (1980–2001) · Grev Rogge (2001–2013) · Thomas Bach (2013–) | | |