Hopp til innhold

Ingrid Landmark Tandrevold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ingrid Landmark Tandrevold
Foto: Sandro Halank
Født23. sep. 1996[1]Rediger på Wikidata (28 år)
Bærum[1]
BeskjeftigelseSkiskytter, langrennsløper Rediger på Wikidata
Partner(e)Trygve Markset (2017–)[2]
NasjonalitetNorge
SportSkiskyting[3]
Høyde166 centimeter[4]
Klubb(er)Fossum Idrettsforening
Ingrid Landmark Tandrevold på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Skiskyting
Skiskyting Verdensmesterskap
Gull 2023 Oberhof Miksstafett
Gull 2021 Pokljuka Stafett
Gull 2020 Antholz Stafett
Gull 2019 Östersund Stafett
Sølv 2024 Nové Město Miksstafett
Sølv 2023 Oberhof Fellesstart
Sølv 2021 Pokljuka Fellesstart
Sølv 2019 Östersund Sprint
Bronse 2021 Pokljuka Normaldistanse
Bronse 2024 Nové Město Parstafett
Skiskyting Europamesterskap
Sølv 2017 Duszniki-Zdrój Singel Mix-stafett
Bronse 2016 Tjumen Parstafett
Bronse 2016 Tjumen Fellesstart
Bronse 2016 Tjumen Jaktstart
Skiskyting Norgesmesterskap
Gull 2015 Sirdal Normaldistanse
Skiskyting Junior-VM
Gull 2016 Cheile Grădiştei Stafett
Gull 2015 Minsk Jaktstart
Sølv 2015 Minsk Normaldistanse
Bronse 2015 Minsk Sprint
Bronse 2015 Minsk Stafett
Antall enkeltseiere i verdenscupen: 4
Per 1. mars 2024

Ingrid Landmark Tandrevold (født 23. september 1996) er en norsk skiskytter som representerer Fossum Idrettsforening.[5] Hun debuterte i verdenscupen i mars 2016 med en 29.-plass på sprinten i Khanty-Mansijsk.[6] Per 10. mars 2024 har hun fire individuelle verdenscupseire. Hun har fire VM-gull, hvorav tre på stafett og én på miksstafett, samt tre sølv og én bronse individuelt fra VM.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Tandrevold ble i 2015 regnet som et stort skiskyttertalent,[7][8] og hun vant normaldistansen i NM i mars samme år.[9] Under junior-VM i Minsk i februar 2015 tok hun gull på jaktstarten, sølv på normaldistansen og bronse på sprint og stafett.[7]

Under EM i skiskyting 2016 i Tjumen tok Tandrevold tre bronsemedaljer: i jaktstart, fellesstart og parstafett der hun gikk sammen med Vetle Sjåstad Christiansen.[10] Under EM i skiskyting 2017 tok hun en ny medalje i parstafett sammen med Sjåstad Christiansen, denne gangen ble det sølvmedalje.

20. januar 2019 fikk hun sin første pallplassering i verdenscupen da hun ble nummer to på fellesstart i Ruhpolding.[11]

Tandrevold tok sølvmedalje på sprinten under VM i skiskyting 2019 i Östersund, kun 9,7 sekunder bak verdensmester Anastasija Kuzmina fra Slovakia.[12][13]

16. februar 2021, under VM i skiskyting 2021 i Pokljuka, tok hun bronse på normaldistansen. Hun var 1 minutt og 4 sekunder bak vinneren Marketa Davidova fra Tsjekkia. På andreplass kom Hanna Öberg fra Sverige.[14] Tandrevold gikk første etappe på Norges lag som vant gull på stafetten. De øvrige etappene ble gått av henholdsvis Tiril Eckhoff, VM-debutant Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland.[15]

På VMs siste dag spurtslo hun Eckhoff og Røiseland, og gikk inn til sølv på fellesstarten.[16]

Tandrevold tok sin første seier i verdenscupen da hun vant den siste øvelsen i verdenscupen i skiskyting 2020/21, fellesstart i Östersund.[17] Hun deltok på Norges lag som tok sølv på miksstafett i VM i skiskyting 2024 i Nové Město na Moravě i Tsjekkia.[18]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]
Leker Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett
Sør-Koreas flagg 2018 Pyeongchang 43.-plass 59.-plass 42.-plass — 4.-plass —
Kinas flagg 2022 Beijing 8.-plass 5.-plass 14.-plass — — —

Verdensmesterskap

[rediger | rediger kilde]
Mesterskap Normaldistanse Sprint Jaktstart Fellesstart Stafett Miks-stafett Parstafett
Sveriges flagg 2019 Östersund 18.-plass Sølv 8.-plass 11.-plass Gull[19] — —
Italias flagg 2020 Antholz 16.-plass 57.-plass 14.-plass 16.-plass Gull — —
Slovenias flagg 2021 Pokljuka Bronse 21.-plass 10.-plass Sølv Gull — —
Tysklands flagg 2023 Oberhof 11.-plass 14.-plass 4.-plass Sølv 6.-plass Gull —
Tsjekkias flagg 2024 Nové Město 27.-plass 25.-plass 34.-plass 10.-plass 10.-plass Sølv Bronse

Verdenscupseire individuelt

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Øvelse
1 21. mars 2021 Sveriges flagg Östersund 12,5 km fellesstart[20]
2 8. desember 2023 Østerrikes flagg Hochfilzen 7,5 km sprint[21]
3 12. januar 2024 Tysklands flagg Ruhpolding 7,5 km sprint[22]
4 1. mars 2024 Norges flagg Oslo 15 km normaldistanse[23]

Verdenscupseire stafett

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dato Sted Disiplin
1. 27. november 2017 Sveriges flagg Östersund Miksstafett1
2. 16. mars 2019 Sveriges flagg Östersund (VM) Stafett2
3. 8. desember 2019 Sveriges flagg Östersund Stafett3
4. 14. desember 2019 Østerrikes flagg Hochfilzen Stafett3
5. 11. januar 2020 Tysklands flagg Oberhof Stafett2
6. 17.januar 2020 Tysklands flagg Ruhpolding Stafett3
7. 22. februar 2020 Italias flagg Antholz (VM) Stafett2
8. 7. mars 2020 Tsjekkias flagg Nové Město na Moravě Stafett4
9. 12. desember 2020 Østerrikes flagg Hochfilzen Stafett3
10. 20. februar 2021 Slovenias flagg Pokljuka (VM) Stafett5
11. 8. januar 2022 Tysklands flagg Oberhof Miksstafett6
12. 22. januar 2022 Italias flagg Antholz Stafett4
13. 3. mars 2022 Finlands flagg Kontiolax Miksstafett6
14. 13. mars 2022 Estlands flagg Otepää Miksstafett7
15. 8. januar 2023 Slovenias flagg Pokljuka Parstafett8
16. 14. januar 2023 Tysklands flagg Ruhpolding Stafett9
17. 11. mars 2023 Sveriges flagg Östersund Stafett10
18. 29. november 2023 Tysklands flagg Östersund Stafett11
19. 10. desember 2023 Østerrikes flagg Hochfilzen Stafett12
20. 9. mars 2024 USAs flagg Soldier Hollow Stafett13
Noter:
  1. - sammen med Tiril Eckhoff, Johannes Thingnes Bø og Emil Hegle Svendsen
  2. - sammen med Synnøve Solemdal, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland
  3. - sammen med Karoline Offigstad Knotten, Tiril Eckhoff og Marte Olsbu Røiseland
  4. - sammen med Karoline Offigstad Knotten, Ida Lien og Tiril Eckhoff
  5. - sammen med Tiril Eckhoff, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland
  6. - sammen med Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø og Marte Olsbu Røiseland
  7. - sammen med Sivert Guttorm Bakken, Vetle Sjåstad Christiansen og Tiril Eckhoff
  8. - sammen med Vetle Sjåstad Christiansen
  9. - sammen med Karoline Offigstad Knotten, Ragnhild Femsteinevik og Marte Olsbu Røiseland
  10. - sammen med Juni Arnekleiv, Ida Lien og Marte Olsbu Røiseland
  11. - sammen med Marthe Kråkstad Johansen, Juni Arnekleiv og Karoline Offigstad Knotten
  12. - sammen med Arnekleiv, Marit Ishol Skogan og Karoline Offigstad Knotten
  13. - sammen med Juni Arnekleiv, Ida Lien og Karoline Offigstad Knotten

Verdenscupen sammenlagt

[rediger | rediger kilde]
Sesong Alder Totalt Normal Sprint Jaktstart Fellesstart
Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass Poeng Plass
2015/16 19 16 85. 0 — 12 80. 4 80. 0 —
2016/17 20 0 — 0 — 0 — 0 — — —
2017/18 21 163 40. 21 35. 77 37. 65 36. 0 —
2018/19 22 557 11. 76 8. 186 11. 149 19. 154 6.
2019/20 23 554 7. 77 11. 172 11. 185 3. 127 13.
2020/21 24 707 8. 61 11. 236 10. 181 12. 186 1.
2021/22 25 470 15. 55 7. 142 12. 153 15. 120 5.
2022/23 26 731 6. 147 4. 212 19. 262 6. 110 12.
2023/24 27

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Olympedia[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftonbladet, Andreas Käck, «Tandrevold har förlovat sig», verkets språk svensk, utgitt 31. desember 2022, besøkt 14. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Biathlon.com.ua, biathlon.com.ua person-ID 4554, besøkt 27. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (på en) Olympedia, 2006, Wikidata Q95606922, https://www.olympedia.org/ 
  5. ^ Mette Bugge: intervju med Ingrid Landmark Tandrevold i Aftenposten/Sport 6. november 2020
  6. ^ Skeie, Terje (17. mars 2016). «Olsbu med tredjeplass i Khanty Mansjisk». NRK. Besøkt 21. mars 2021. 
  7. ^ a b «Ingrid (18) viser at det er håp for framtida». Dagbladet. 27. mars 2015. Besøkt 21. november 2015. 
  8. ^ «Skiskytterkometen om toppidrettslivet: – Det er litt ensomt». NRK. 28. oktober 2015. Besøkt 21. november 2015. 
  9. ^ «Juniorene herjet i skiskytter-NM». Dagbladet. 25. mars 2015. Besøkt 21. november 2015. 
  10. ^ «Tandrevold tok bronse i EM». ABC Nyheter. 27. februar 2016. Besøkt 27. februar 2016. 
  11. ^ «Tandrevold ville legge opp i desember – i dag sikret hun karrierens første pallplass». NRK. 20. januar 2019. Besøkt 8. mars 2019. 
  12. ^ «VM-sølv til Ingrid Landmark Tandrevold». Budstikka. 8. mars 2019. Besøkt 8. mars 2019. 
  13. ^ «IBU World Championships Biathlon, Women 7.5 km Sprint Competition, 2018/2019». International Biathlon Union - IBU. Besøkt 17. mars 2019. 
  14. ^ Strømshoved, Kristian Arnesen (16. februar 2021). «Tandrevold slo tilbake: – Det er en bragd». NRK. Besøkt 16. februar 2021. 
  15. ^ Hoel, Yasmin Sunde (20. februar 2021). «Kaller VM-debutantens stafettinnsats «umenneskelig» - Norge tok knusende stafettgull». NRK. Besøkt 22. februar 2021. 
  16. ^ Strømshoved, Kristian Arnesen (21. februar 2021). «Trodde den sjette VM-medaljen var umulig – fikk plutselig «superkrefter»». NRK. Besøkt 22. februar 2021. 
  17. ^ Mueller, Hanne Skjellum (21. mars 2021). «Tandrevold med karrierens første verdenscupseier: – Deilig». NRK. Besøkt 21. mars 2021. 
  18. ^ «Final Results – 4x6km Mixed Relay (M+W)» (PDF). biathlonworld.com. Besøkt 8. februar 2024. 
  19. ^ «IBU World Championships Biathlon, Women 4x6 km Relay Competition, 2018/2019». International Biathlon Union - IBU. Besøkt 16. mars 2019. 
  20. ^ TV2 - Tandrevold tok karrierens første verdenscupseier, besøkt 22. mars 2021.
  21. ^ Dagsavisen - Tandrevold med seier etter prikkfri sprint, besøkt 12. januar 2024.
  22. ^ VG - Tandrevold-seier etter superløp: − Jeg var skikkelig svimmel, besøkt 12. januar 2024.
  23. ^ Dagsavisen - Tandrevold slo tilbake med seier i Holmenkollen. - Nå kunne jeg bare lagt opp!, besøkt 11. mars 2024.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ingrid_Landmark_Tandrevold&oldid=24327081»