Isgang
Isgang er ismasser i elver og innsjøer som løsner og seiler ned langs elveløpet til strekninger med mindre fall eller med innsnevringer og fysiske hindringer der massene stanser eller stuves opp.[1][2] Isgang skjer ofte på grunn av økt vannføring og som i større mengder driver med vannstrømmen nedover elva. Isflakene blir vanligvis knust til mindre flak, men flak med diameter 1-3 m og tykkelse på en halv meter er ikke uvanlig.[3] Isgang kan forårsake oversvømmelser og erosjon.[2] De største og mest ødeleggende isgangene skjer om vinteren. I innlandet utløses disse som regel av plutselig temperaturendring mens ved kysten er ofte regn årsaken. Isgang om våren som følge av jevnt stigende temperatur er som regel mindre dramatiske.[1] Vinterisgang kan utløses av relativt små temperaturendringer i elven.[4]
I norske elver skilles det mellom flomisgang og vinterisgang.[4][5] Begge typer isgang kan gjøre stor skade på elvebreddene, broer og andre byggverk. Isflak kan sette seg fast ved broer og andre innsnevringer. Når isgang har begynt er det vanskelig å hindre skader. Generelt er det vanskelig eller risikabelt å løsne ispropper eller isdammer som dannes av isgang.[6] En gravemaskin med lang arm eller mobilkran med jernkule som knuser isen er også brukt for å få en kanal gjennom proppen og senke vannstanden på oppstrøms. Graving gjøres på nedsiden av proppen slik at ismassene føres bort av vannet. NVE anbefaler ikke bruk av sprengstoff.[6] Noen steder blir det brukt eksplosiver til å bryte opp isoppstuingen før det samler seg opp så mye vann og is at det vil føre til en kraftig flom.
Andre norske betegnelser på samme fenomen er isforr, issmal, kaldflo, og isrånn.[7]
Tettstedet Karasjok i Finnmark har vært oversvømmet flere ganger og særlig alvorlig når det er forårsaket av isgang i Karasjohka og dannelse av isdammer nedenfor tettstedet.[8] Naturskadefondet dekket rundt 1990 flytting av den mest utsatte bebyggelsen i Karasjok.[2]
Flomisgang
[rediger | rediger kilde]
Flomisgang, også kalt vårisgang, forekommer om våren, og oppstår ved mildvær eller regn når elva fra før er islagt med et tykt isdekke. Når vannføringen øker, blir isdekket brutt opp og isflak og issørpe blir ført med flommen nedover elva. Isen kan ved noen tilfeller bli sammenpakket til høye voller, slik at vannet blir demmet opp til langt høyere enn vanlig vannstand. Ismassene kan bli ført langt utover elvas bredder.
Vårisgang er vanlig i mange elver på Østlandet, Trøndelag og Finnmark, og i Mellom- og Nord-Sverige. Andre steder som ofte får isgang er de nordlige elvene i Sibir og Nord-Amerika.[trenger referanse] For eksempel Munkelva og Neidenelva i Finnmark har ofte kraftig isgang om våren. I Jakobselva river ofte isgangen opp store steinmasser i Førstefossen.[9] I Karasjohka kommer isgangen som regel noen dager før eller samtidig flomtoppen.[8] Flere store flommer med skadevirkninger i Glomma har vært relatert til isgang, noe som er kjent fra 1600-tallet.[10] NVEs forbyggingsarbeid har omfattet både flom og isgang.[2]
Store vårisganger utløses ofte av stor snøsmelting (høy temperatur) og regn med raskt økende vannføring. Oversvømmelser dannet av ispropper fører ofte til større skader enn selve ismassene. I Tana er det regelmessig isgang der ismassene presses gjennom det smale partiet ved Storfossen: Der kan ismassene pakke seg sammen i 5-10 meter tykkelse og skuelystne kommer tilreisende for å se.[4]
Vinterisgang
[rediger | rediger kilde]Vinterisgang forekommer typisk i innlandsvassdrag hvor det er tilstrekkelig fall til at isleggingen skjer med sterk dannelse av sørpeis, bunnis (også kalt sarr), oppstuing av is og oppbygging av isdammer. Under normale forhold vil slike bunnisdammer raskt bli islagt. Noen ganger kan en oppdemmet bunnisdam løsne, særlig ved væromslag, og hvis vannmassene da blir frigjort brått kan de bryte gjennom nedenforliggende isdammer, slik at flodbølgen får så stort tilskudd av vann at den fortsetter nedover elva som en sammenhengende bølge. Den bryter da opp isdekket og vil først stoppe opp der fallet blir for lite til å opprettholde bølgen. I noen vassdrag oppstår vinterisgang regelmessig hvert år i november-desember. Ustabile isdannelse og relativt små temperaturendringer i elven kan være nok til å utløse en vinterisgang. En bunnisdam kan være festet til steiner i elven og bygget av løst materiale, og kan derfor være akkurat sterk nok til å motstå vanntrykket slik at små endringer kan få den til å løsne. Økt vannføring eller høyere lufttemperature kan få en bunnisdam til å bryte sammen slik at isflakene løftes opp og det oppdemte ovenfor frigjøres og river med seg mer is nedenfor: På denne måte utløses en kjedereaksjon der isen brytes opp stadig lenger nedover elva og ismassene fortsetter til motstanden blir for stor. Når ismassene møter motstand skyves isen sammen til en propp og vannet kan finne veier utenom elveleiet og skape oversvømmelser. Langs elvebredden presses ismassene opp på elvebredden og bli liggende igjen på tørt land. Vinterisganger uten varmegrader i luften kalles også «kaldflo» eller «skvalp». Områder der det skifter brått mellom kulde og mildvær er særlig utsatt for vinterisganger utløst av økende vannføring, og er typisk på Vestlandet, i Trøndelag og i Nordland..[4][11] Isgangen kan skje i kulde.[12] Neiden har noen ganger isgang i desember.[9] Blant andre Stjørdalselva og Beiarelva er utsatt for isgang om vinteren.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Wold, Knut (1992). Vann, snø og is =: Water, snow and ice. [Hønefoss]: Norges geografiske oppmåling. ISBN 8290408218.
- ^ a b c d e Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. [Oslo]: Norges vassdrags- og energiverk. ISBN 8241002637.
- ^ «Isproblemer generelt − Isgang». NVE. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ a b c d Randi Pytte Asvall (2010). Hvordan is i vassdrag dannes: og hvordan vassdragsreguleringer påvirker isen i norske vassdrag. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. s. 29. ISBN 9788241007361.
- ^ Halleraker, Jo Halvard (9. juli 2021). «isgang». Store norske leksikon. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ a b «Tiltak mot isproblemer i vassdrag - NVE». www.nve.no (på norsk). Arkivert fra originalen 20. oktober 2022. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ «Isforr». ordoguttrykk.wordpress.com. Besøkt 20. oktober 2022.
- ^ a b Lier, Øyvind (2001). Modellering av isdammer i Karasjohka. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. ISBN 8241004478.
- ^ a b Berg, Magnus (1964). Nord-norske lakseelver. Oslo: Tanum.
- ^ Nordseth, Kjell (1982). Imsa og Trya: vurdering av geofaglige interesser. Oslo: Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. ISBN 8272310406.
- ^ Edvigs V. Kanavin (1969). Islegging i sjøer og elver: kort sammendrag av resultater fra undersøkelser 1950-69. Oslo. s. 31-32.
- ^ Vespestad, Linda (30. november 2010). «Se isgang i Sjoa». NRK. Besøkt 20. oktober 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](no) «isgang – glasiologi» i Store norske leksikon