James Anthony Froude
| James Anthony Froude | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. apr. 1818[1][2][3][4] Dartington (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Død | 20. okt. 1894[1][2][3][4] (76 år) Kingsbridge (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, oversetter, romanforfatter, universitetslærer, biograf, diakon, essayist, skribent, redaktør, prest | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oriel College Westminster School[5] | ||
| Ektefelle | Charlotte Maria French Grenfell (1849–)[6][7] | ||
| Far | Robert Froude[6] | ||
| Mor | Margaret Spedding[6] | ||
| Søsken | William Froude[6] Hurrell Froude[6] Margaret Froude[6] Robert Froude | ||
| Barn | Georgiana Margaret Froude[8] Ashley Anthony Froude[8] Mary Caroline F. Froude[8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[5][9] | ||
| Gravlagt | Salcombe | ||
| Medlem av | American Philosophical Society (1862–) Royal Society of Edinburgh (1874–) | ||
James Anthony Froude (født 23. april 1818, død 20. oktober 1894) var en engelsk historiker. Han var bror til den anglo–katolske polemikeren Richard Hurrell Froude og William Froude, ingeniøren og marinearkitekten.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Froude stod den anglokatolske strømningen meget nær men kom etterhvert frem til et rasjonalistisk standpunkt som han la for dagen i romanen Nemesis of faith (1849), et arbeide som vakte megen oppmerksomhet.
Froude viet seg så til historisk forfettarskap og journalistikk (blant annet som redaktør for Fraser's Magazine, 1860-74). Han er framfor alt interessert av det personlige momentet i historien: hendelseforløpet ter seg for ham som et drama; han skriver en utmerket, klar og livfull stil, men hans arbeider skjemmes av ukorrekte detaljopplysninger og visse ensidigheter i oppfatningen (framfor alt hans antiklerikale innstilling).
Froude turde rallerede å ha blitt slått av Thomas Carlyles skrifter. Etter at han i 1849 hadde gjort dennes personlige bekjentskap, oppstod etterhvert et varmt vennskap mellom dem. Carlyle overlot sine litterære etterlatenskaper i Froudes hender men uten å gi klare direktiv hvordan han skulle gå frem med dem. Froude anså seg å følge Carlyles eget ønske da han utgav dennes Reminiscences og Letters and Memorials of Jane Welsh Carlyle. Dette, likesom den utilslørte fremstilling av fremstilningen av Carlyles ekteskap og hjemmeliv i den biografi over Carlyle som Froude samtidig utgav, pådro seg meget klander for bristende diskresjon og pietet mot vennens minne, likesom også beskyldninger for uvarlig bruk av kildene.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Herbert Paul: The Life of Froude. Isaac Pitman & Sons, London 1905[10]
- Wolfgang Binder: „Von einem, der vorgab, die Karibik kennenzulernen und dabei das Empire zu retten versucht.“ Imperiale Rechtfertigungsmechanismen in James Anthony Froudes „The English in the West Indies“ (1888). In: Walther Bernecker, Gertrut Krömer (Hg.): Die Wiederentdeckung Lateinamerikas. Die Erfahrung des Subkontinents in Reiseberichten des 19. Jahrhunderts. Vervuert, Frankfurt am Main 1997. 3-89354-738-X. S. 291–307.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 003382[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id froude-james-anthony[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qf8qz3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12404465s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Q87030631[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p42654.htm#i426537, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Q21559225[Hentet fra Wikidata]
- ^ tekst hos Gutenberg