Hopp til innhold

James Tissot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Tissot
FødtJacques-Joseph Tissot
15. okt. 1836[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nantes (Julimonarkiet, Loire-Atlantique)[5][6]
Død8. aug. 1902[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (65 år)
Chenecey-Buillon (Doubs, Frankrike)[6]
BeskjeftigelseMaler (Sjangermaler), grafiker, illustratør,
Utdannet vedLycée Saint-François-Xavier de Vannes
École nationale supérieure des Beaux-Arts
Partner(e)Kathleen Newton[8]
NasjonalitetFrankrike[9]
GravlagtChâteau de Buillon[10]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1894)
James Tissot på Commons

James Tissot (født 15. oktober 1836 i Nantes i Frankrike, død 8. august 1902 i Chenecey-Buillon i Doubs), født Jacques-Joseph Tissot, var en fransk kunstmaler og illustratør. Han er kjent for sjangermalerier og portretter fra sosieteten. Senere malte han en stor mengde religiøse motiver hentet fra fortellingene i Bibelen.

Liv og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
James Tissot i arbeid ved staffeliet ca. 1890.

Jacques-Joseph Tissot ble født i den franske havnebyen Nantes som sønn av Marcel Théodore Tissot, en fremgangsrik forretningsinnehaversom solgte draperier. Familien hadde sine røtter i Franche-Comté (landsbyene Maîche og Trévillers, tett på grensen til Sveits) men faren flyttet til kysten, til Nantes.

Jacques-Joseph gikk på en internatskole drevet av jesuittordenen. Men det var til Paris han søkte i 1856 for å følge sin kunstinteresse og lære seg maleri.[11]

Han lærte malerkunst ved École des Beaux-Arts i Paris under Jean Auguste Dominique Ingres, Hippolyte Flandrin og Louis Lamothe.[12][13] Som student traff han også den unge amerikanske maler James McNiell Whistler og ble venn med impresjonisten Edgar Degas. Det var på denne tid han begynte å benytte det engelske navnet James, for å tiltrekke seg oppmerksomhet.[11]

Malerkarriere

[rediger | rediger kilde]

Han debuterte ved Parissalongen 23 år gammel.[12] Han malte til å begynne med djangermotiver fra middelalderen, påvirket av Henri Leys[13], og i 1861 oppviste han Fausts og Gretchens møte som ble oppkjøpt av staten til Luxemburgmuseet[12]. I 1860-årene reiste Tissot utenlands en del, til Italia og i 1862 til London, der han to år senere stilte ut på Royal Academy.[11] Han slo også over på en ny retning, og avbildet istedet samtidens kvinner og fornøyelseslivet[12][13], og intresserte seg også for japonismen[14] I 1869 laget han karikaturer for tidskriftet Vanity Fair, blant annet av Frederic Leighton.[11]

Tissot kjempet i den fransk-prøyssiske krigen. Mistenkt for å være en communard, en som støttet Pariskommunen, flyktet han til London. Her studerte han gravering hos Seymour Haden, og tegnet igjen karikaturer for Vanity Fair. Påvirket av Édouard Manet og Alfred Stevens malte Tissot portretter og sjangerbilder med motiv fra sosieteten.

På midten av 1870-årene traff Tissot Kathleen Newton, en fraskilt irsk kvinne. Hun ble hans modell og hans livs kjærlighet. Det var relativt vanlig at kunstnere hadde elskerinner, men i Tissots tilfelle førte det til problemer ettersom han levde åpent med Newton i et utenomekteskapelig forhold. Han fortsatte trass i dette å bo med henne, og hennes to barn bodde hos hennes søster. Newton syntes i mange av hans malerier fra denne periode, men i slutten av årtiet ble hun rammet av tuberkulose. Tissot var henne hengiven, men de giftet seg aldri, det var formodentlig ford de begge var katolikker. I 1882 begikk den da svært syke Kathleen Newton selvmord, og en uke senere forlot Tissot sitt hjem i St John's Wood og kom aldri tilbake. Huset ble senere kjøpt av kunstneren Lawrence Alma-Tadema.[11]

Han vendte tilbake til Paris og fortsatte til å begynne med samme motiver som i London, societet og vakre kvinner[11], og i 1885 gjorde han en serie studier han kalte La Femme à Paris[12][13].

Senere fikk han imidlertid en religiøs oppvåknelse[11] og reiste plutselig til Palestina. I 1895 i Paris stilte han ut 350 tegninger av scener fra Jesu liv, og de ble senere også vist i London. Han fortsatte så med scener fra Det gamle testamente.[12] De bibelske motivene forsøkte han å fremstille så troverdig og realistisk som mulig.[12][13] Han men døde under arbeidet med de gammeltestamentlige motiver, ved det franske klosteret i Buillon i Doubs.

Bad news, studie og ferdig maleri.
Selvportrett etter foto 1898
Etter en reise til Palestina malte Tissot i hovedsak motiver fra fortellingene i Bibelenog utgav i 1897 865 komposisjoner under tittelen La vie notre Seigneur Jésus-Christ. Maleriet What Our Saviour Saw from the Cross vrir på den vante framstilling ved å illustrere Jesu korsfestelse sett fra Jesu perspektiv.

Galleri

[rediger | rediger kilde]
  • La femme Préhistorique
    La femme Préhistorique
  • Le Balcon du Cercle de la rue Royale (The Circle of the Rue Royale), 1868
    Le Balcon du Cercle de la rue Royale (The Circle of the Rue Royale), 1868
  • Gentleman in a Railway Carriage, 1872
    Gentleman in a Railway Carriage, 1872
  • Le rendez vous secret
    Le rendez vous secret
  • A Little Nimrod, ca. 1882
    A Little Nimrod, ca. 1882
  • Kathleen Newton In An Armchair
    Kathleen Newton In An Armchair
  • Hush!
    Hush!
  • Seaside
    Seaside
  • On the Thames
    On the Thames
  • La partie carrée
    La partie carrée
  • Lilacs, 1875
    Lilacs, 1875
  • Major-General The Hon. James MacDonald, illustrasjon til Vanity Fair 1876
    Major-General The Hon. James MacDonald, illustrasjon til Vanity Fair 1876
  • The Gallery of H.M.S. 'Calcutta' (Portsmouth), 1877
    The Gallery of H.M.S. 'Calcutta' (Portsmouth), 1877
  • Mrs. Newton with a Parasol, ca. 1879
    Mrs. Newton with a Parasol, ca. 1879
  • Goodbye, on the Mersey, 1881
    Goodbye, on the Mersey, 1881
  • The Garden Bench, 1882
    The Garden Bench, 1882
  • The Bridesmaid, 1883-83
    The Bridesmaid, 1883-83
  • Portrait of Mrs Newton, etsning og koldnål, 1876
    Portrait of Mrs Newton, etsning og koldnål, 1876
  • Pape à Jerusalem
    Pape à Jerusalem
  • Captain Frederick Gustavus Burnaby
    Captain Frederick Gustavus Burnaby
  • «Kain leder sin bror, Abel, i døden» (Cain leadeth Abel to death)
    «Kain leder sin bror, Abel, i døden» (Cain leadeth Abel to death)
  • Kaldeerne ødelegger Det støpte hav, ca. 1900.
    Kaldeerne ødelegger Det støpte hav, ca. 1900.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Tissot, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119021056, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Léonore database, «Jacques Joseph Tissot», Léonore LH//2610/51[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, «James Tissot», RKD kunstner-ID 77649[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 77649[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 119463, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ AKL Online kunstner-ID 00176791[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, Libris-URI gdsvwns02cvdxgx, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g «Victorian Art in Britain». web.archive.org. 14. juni 2006. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. juli 2020. 
  12. ^ a b c d e f g Mal:Tidskriftsref
  13. ^ a b c d e Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 29. Tidsekvation - Trompe. 1919. s. 141-142. 
  14. ^ «James-Jacques-Joseph Tissot (1836–1902)». Met Museum. Besøkt 23. juli 2020. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Cyrille Sciama: James Tissot et ses maîtres. Somogy Édition d’Art, Paris 2005, ISBN 2-85056-923-2.
  • Nancy Rose Marshall, Malcolm Warner: James Tissot: Victorian life, modern love. Yale University Press, New Haven 1999, ISBN 0-300-08173-1.
  • Christopher Wood: Tissot. Weidenfeld and Nicolson, London 1986, ISBN 0-297-78930-9.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=James_Tissot&oldid=24132513»