Hopp til innhold

Jean Gabin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Gabin
FødtJean Gabin Alexis Moncorgé
17. mai 1904[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
9. arrondissement i Paris (Frankrike)[5][6]
Død15. nov. 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Neuilly-sur-Seine (Hauts-de-Seine, Frankrike)[7][6]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, sanger, manusforfatter, plateartist, farm operator, hesteoppdretter, cattle rearer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Janson-de-Sailly
EktefelleGaby Basset (19251930) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Jeanne Mauchain (19331943) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Christiane Fournier (1949–)
Partner(e)Marlene Dietrich
FarFerdinand Gabin
MorMadeleine Petit
BarnFlorence Moncorgé-Gabin
NasjonalitetFrankrike
GravlagtIroise Sea
Utmerkelser
8 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945
Médaille militaire
Croix de Guerre
Sølvbjørnen
Offiser av Den nasjonale fortjenstorden (1976)[8][9]
Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1951) (for verk: La nuit est mon royaume)[10]
Volpi-pokalen for beste mannlige filmrolle (1954) (for verk: Paris etter midnatt, Air of Paris)[10]

Jean Gabin (født Jean-Alexis Moncorgé 17. mai 1904 i Paris, død 15. november 1976 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk skuespiller. Han var en populær og anerkjent størrelse innen fransk film gjennom flere tiår og spilte i mange viktige franske filmer, som Pépé fra Marseille, Den store illusjon, Tåkekaien, Menneskedyret og Dagen gryr.[11]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Jean Gabins foreldre var kaféunderholdere. 14 år gammel forlot han skolen og begynte som kroppsarbeider, men gikk etter hvert i foreldrenes fotspor. Han debuterte som 19-åring som danser ved Folies-Bergère i Paris og fikk fort biroller i en rekke varietéer. Når han vendte tilbake til Folies-Bergère for å spille mot den kjente sangeren og danserinnen Mistinguett noen år senere var han allerede en erfaren skuespiller.

Film-debut

[rediger | rediger kilde]

I 1928 gjorde han sin filmdebut og spilte i de to stumfilmene Ohé! Les valises og Les lions. Hans første lydfilm var Chacun sa chance (1930) for filmselskapet Pathé Frères. I løpet av de neste fire årene hadde han biroller i over et dusin filmer for regissører som Anatole Litvak, Georg W. Pabst og Maurice Tourneur. Det første gjennombruddet fikk han i 1934 i nybygger-dramaet Pionérer regissert av Julien Duvivier.

Gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]

Han fikk så hovedrollen i krigsfilmen Legionærer! – Spania har leiet dere til å dø! (1936) som også ble meget populær blant publikum og brakte ham oppmerksomhet. Det neste året samarbeidet han igjen med Duvivier i Pépé fra Marseille som ble hans store gjennombrudd. Han hadde også hovedrollen i Den store illusjon, en antikrigsfilm satt til 1. verdenskrig som ble en enorm internasjonal suksess og ble vist flere måneder sammenhengende i en rekke kinoer over hele verden. Denne ble etterfulgt av et annet viktig verk av Renoir, Menneskedyret, en mørk deterministisk tragedie med Émile Zolas roman som forelegg, hvor han spilte mot Simone Simon. Han hadde også hoverdrollen i Tåkekaien, en av Marcel Carnés største og mest anerkjente filmer og et viktig eksempel på poetisk realistisk film. I 1939 ble han skilt fra sin andre kone.

Hollywood

[rediger | rediger kilde]

Han fikk allerede på 1930-tallet en rekke tilbud fra Hollywood, men det var ikke før krigens utbrudd at han valgte å dra til USA. I Hollywood innledet han et forhold til den tyskfødte skuespillerinnen Marlene Dietrich som skulle vare fram til 1948. Men filmene han spilte inn der, Månenatt (1942) og The Impostor (1944) ble ikke populære.

Hjemkomst til Frankrike

[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt dro Gabin tilbake til Frankrike. Hans popularitet blant kinogjengere hadde svunnet kraftig hen og i flere år opptrådte han mest på scenen. Etter hvert gjenerobret han sin posisjon som en av Frankrikes mest populære filmskuespillere, ofte i roller som middelaldrende menn i autoritetsposisjon, blant annet i filmer som Begjær, (1949), Fransk Can-Can (1955), Maigret legger en felle (1958) og Når kjærligheten dør (1971). Han arbeidet som skuespiller helt fram til han døde i 1976.

Filmer i utvalg

[rediger | rediger kilde]
År norsk tittel originaltittel regissør
1930 - Chacun sa chance René Pujol
1932 Lilas' hjerte Cœur de lilas Anatole Litvak
1933 Stjernen fra Valencia L'Étoile de Valencia Serge de Poligny
1933 - Du haut en bas Georg W. Pabst
1934 Pionérer Maria Chapdelaine Julien Duvivier
1934 Den sorte Venus Zouzou Marc Allégret
1935 Golgotha Golgotha Julien Duvivier
1935 Legionærer! – Spania har leiet dere til å dø! La bandera Julien Duvivier
1935 Varieté Variétés Nicolas Farkas
1936 Vi holder sammen La Belle Équipe Julien Duvivier
1936 Nattasylet Les Bas-fonds Jean Renoir
1936 Pépé fra Marseille Pépé le Moko Julien Duvivier
1937 Den store illusjon La Grande Illusion Jean Renoir
1937 En annen kom tilbake Le messager Raymond Rouleau
1937 Hundjevelen Gueule d'amour Jean Grémillon
1938 Tåkekaien Le Quai des brumes Marcel Carné
1938 Menneskedyret La Bête humaine Marcel Carné
1939 Dagen gryr Le jour se lève Marcel Carné
1941 S.O.S. bergingsbåt Rémorques Jean Grémillon
1942 Månenatt Moontide Archie Mayo
1944 - The Impostor Julien Duvivier
1946 Skapt for menn Martin Roumagnac Georges Lacombe
1949 Tre hektiske døgn Au-delà des grilles René Clément
1950 Begjær La Marie du port Marcel Carné
1951 Natten er mitt rike La nuit est mon royaume Georges Lacombe
1952 Kjærlighetens gleder Le Plaisir Max Ophüls
1952 Sannhetens minutt La minute de vérité Jean Delannoy
1953 Paris etter midnatt Touchez pas au grisbi Jacques Becker
1954 Pariserluft L'Air de Paris Marcel Carné
1955 Napoleon Napoléon Sacha Guitry
1955 Razzia Razzia sur la chnouf Henri Decoin
1955 Fransk Cancan French Cancan Jean Renoir
1955 Menn bak rattet Gas-oil Gilles Grangier
1956 Mennesker uten betydning Des gens sans importance Henri Verneuil
1956 Mørkets gjerninger Voici le temps des assassins Julien Duvivier
1956 Med svin på skogen La traversée de Paris Claude Autant-Lara
1956 Raskolnikov Crime et châtiment Georges Lampin
1957 Dr. Laurents pasient Le cas du Dr Laurent Jean-Paul Le Chanois
1957 Asfalthyener Le rouge est mis Gilles Grangier
1958 Nattlokale i søkelyset Le désordre et la nuit Gilles Grangier
1958 Maigret legger en felle Maigret tend un piège Jean Delannoy
1958 De elendige Les Misérables Jean-Paul Le Chanois
1958 Lenge leve friheten! Archimede, le clochard Gilles Grangier
1958 Elskerinnen En cas de malheur Claude Autant-Lara
1958 De store familier Les Grandes Familles Denys de la Patellière
1959 Maigret løser en gåte Maigret et l'affaire Saint-Fiacre Jean Delannoy
1959 En far Rue des Prairies Denys de la Patellière
1960 En herre uten småpenger Le baron de l'écluse Jean Delannoy
1961 Falskmynterne Le cave se rebiffe Gilles Grangier
1962 Så svindler vi litt Le gentleman d'Epsom Gilles Grangier
1963 Kupp i Cannes Mélodie en sous-sol Henri Verneuil
1962 En ape om vinteren Un singe en hiver Henri Verneuil
1967 Tre om en million Le soleil des voyons Jean Delannoy
1968 Unnskyld, får jeg flå dem? Le tatoué Denys de la Patellière
1968 Sicilianerklanen Le clan des siciliens  Henri Verneuil
1969 Fellen Le pacha Georges Lautner
1971 Når kjærligheten dør Le chat Pierre Granier-Deferre
1973 Løslatt på prøve Deux hommes dans la ville José Giovanni
1974 Bak stengte dører Le testament André Cayatte

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Gabin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, «Jean Gabin», GND-ID 118536982, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) WNdIqF_bEMhf, besøkt 2. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004336, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) WNdIqF_bEMhf, besøkt 17. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ tweet-ID 1489883091342610434[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.gettyimages.ch, besøkt 5. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b verkets språk italiensk, www.labiennale.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]