Hopp til innhold

Jean Holley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean Holley
Holley mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse
Født27. mai 1920Rediger på Wikidata
Død23. mai 2009Rediger på Wikidata (88 år)
UtmerkelserKrigskorset

Jean Holley (født 27. mai 1920 i Brest, død 23. mai 2009) var en fransk militæroffiser.[1] Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble hedret med det norske Krigskorset for sin innsats.

Etter Tysklands angrep på Norge i april 1940 ble Holley sendt til Norge med 6. alpejegerbataljon, som var en del av det fransk-polske ekspedisjonskorps. Han deltok i slaget om Narvik og utmerket seg slik at han ble belønnet med det franske Croix de guerre, så vel som det norske Krigskorset.[2]

Etter at de allierte styrkene ble trukket tilbake fra Norge, kom Holley til Storbritannia. Den 19. juni 1940 sluttet han seg til De frie franske styrker under Charles de Gaulles ledelse. Han brukte «Jacques Hebrard» som sitt «nom de guerre». Holley ble flere ganger sluppet i fallskjerm over Frankrike. Natten mellom til 3. juni 1942 ble han sluppet ut over Montluçon for å drive motstandsarbeid og holde radiosamband med London. Den 20. januar 1943 ble han tatt til fange i Annecy, torturert av Gestapo og overlevert til italienerne. Han ble holdt i fangenskap forskjellige steder i Italia til han i 1944 ble han sendt til Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir i Østerrike, der han ble satt til tvangsarbeid i et steinbrudd. Senere førte tvangsarbeidet Holly til Loiblpasset mellom Østerrike og Slovenia. Holly ble frigjort av jugoslaviske partisaner 8. mai 1945. Deretter kom han tilbake i fransk militærtjeneste og var en tid i Napoli, før han i juli 1945 begynte i etterretningstjenesten Direction générale des études et recherches i Paris.

Holley tjenestegjorde senere i Indokina og Algerie og avsluttet karrieren som oberstløytnant. Han var fra 1977 til 1989 ordfører i kommunen Mesquer i Bretagne.

Holley var kommandør av Æreslegionen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Jean Holley, un parcours de Français libre: de Narvik à Mauthausen», Bulletin de la Fondation de la France Libre, nr. 34, 2009, s. 23 og 37.
  2. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 40.
Autoritetsdata