Jonas Nensén
| Jonas Nensén | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. apr. 1791[1] Själevads församling | ||
| Død | 13. mai 1881[1] (90 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet (1810–1817) | ||
| Far | Andreas Nensén | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Jonas Nensén (født 1791 i Själevad, død 1881) var en svensk prest. Prestesønnen Nensén ble student i Uppsala i 1810 og ordinert til prest i 1817. Etter forskjellige tjenester ble han utnevnt til sokneprest i Dorotea menighet i 1830 med tiltredelse i 1832.
Mest kjent er han for sine opptegnelser av nordsvensk folkekultur, svensk, finsk og samisk. I samlingene inngår også en svensk-russisk ordliste som han samlet inn fra to tidligere soldater i den russiske hæren, Thomas Andersson Neninder og Abraham Filipsson, som etter desertering ble værende i Flaksgreie og Vilhelmina.
Etter hans død ble de omfattende notatene auksjonert bort. En del havnet i Dorotea landhandel og ble brukt som omslagspapir. Der ble materialet oppdaget av Erik Modin, som reddet 1330 folioblad for ettertiden. I dag oppbevares den Nensénske håndskriftsamlingen i Uppsala universitetsbibliotek. Det samiske materialet lå til grunn for Sigrid Drakes avhandling Västerbottenslapparna (1918).[2][3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Jonas Nensén», Svensk biografisk leksikon-ID 8831[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bygdén, Leonard (1923–1926). ”Dorotea”. Härnösands stifts herdaminne
- ^ Nensén, Jonas”: Norrländsk uppslagsbok, tredje bandet. 1995