Josef Tal
| Josef Tal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | יוסף גרינטל 18. sep. 1910[1][2][3][4]  Pniewy | ||
| Død | 25. aug. 2008[1][5][2][3] (97 år) Jerusalem[6] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, fotograf, dirigent, musikkforsker, akademisk musiker, skribent, musikkpedagog | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin American Academy of Arts and Letters | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Israel-prisen (1970) Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1985) Wolf-prisen (kunst) (1982) (arbeidsområde: musikk) Berliner Kunstpreis (1975) Johann Wenzel Stamitz Award (1995) Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Josef Tal | ||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Piano | ||
Josef Tal (hebraisk: h יוסף טל; født 18. september 1910 i Pinne ved Posen i Det tyske rike, død 25. august 2008 i Jerusalem), opprinnelig Grünthal, også Joseph Tal, var en tyskfødt israelsk komponist.
Han blir regnet som en av grunnleggerne av den israelske kunstmusikken.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kort etter at han ble født flyttet familien til Berlin der familien drev et privat barnehjem. Faren var dosent ved Hochschule für die Wissenschaft des Judentums og spesialisert i filologi og døde språk.
Hans første møte med musikken kom da han var med i den jødiske synagogen.
Musiker
[rediger | rediger kilde]Tal studerte musikk blant annet for Paul Hindemith, Max Trapp og Heinz Tiessen vid Staatliche Akademische Hochschule für Musik. I 1934 emigrerte hele familien hans til Palestina, der befolkningen bestod av nærmere 80 prosent muslimer på dette tidspunktet.
Han skrev tre operaer på hebraisk, fire tyske operaer, flere dramatiske scener, seks symfonier, tretten konserter, kammermusikk, instrumentale verker og diverse elektroniske komposisjoner.
Josef Tal jobbet en stund som fotograf i Haifa og i Hadera for en kortere periode. Deretter flyttet hele familien videre til Kibbutz Beit Alpha og senere til Kibbutz Gesher, hvor Tal var ment å vie hele sin tid til å lage sin egen musikk. Fordi familien fant det for vanskelig å tilpasse seg den nye sosiale virkeligheten i de jødiske kibbutzene, bosatte familien seg i Jerusalem, hvor Tal etablerte flere faglige og sosiale relasjoner. Han utførte flere jobber som pianist, ga pianotimer og av og til spilte han harpe sammen med det nystiftede Palestina Orchestra som ble oppløst i 1937.
I 1951 ble Tal utnevnt til universitetslektor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, hvor han i 1961 etablerte Senter for elektronisk musikk i Israel. Han publiserte flere vitenskapelige artikler og skrev mange musikalske oppføringer som er oppført i Encyclopaedia Hebraica.
I 1965 ble han utnevnt til professor (Professor Min HaMinyan) og senere til formann for Det musikkvitenskapelige institutt ved Det hebraiske universitetet. Dette var en stilling han beholdt til 1971. Blant hans mange elever var de fremtidige komponistene Ben-Zion Orgad, Robert Starer, Naomi Shemer, Jacob Gilboa, sammen med Yehuda Sharett, musikkviteren Michal Smoira-Cohn, cellist Uzi Wiesel, pianistene Walter Hautzig, Bracha Eden og Jonathan Zak, i tillegg til sopranen Hilde Zadek.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014478, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16431479x[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id tal-josef[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.spiegel.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]