Hopp til innhold

Joseph Calasanctius Fliesser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Joseph Calasanctius Fliesser
Født28. juli 1896[1]Rediger på Wikidata
Perg[2]
Død12. juni 1960[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Linz[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1919–), katolsk biskop (1941–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetØsterrike
Bispedømmet Linz

Josephus Calasanz Fließer, også Josef Fliesser (født 28. juli 1896 i Perg i Oberösterreich i Østerrike-Ungarn; død 12. juni 1960 i Linz) var en tysk prest og fra 1941 til 1955 katolsk biskop av bispedømmet Linz.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

I 1915 begynte han med teologistudiene i Linz og ble presteviet 28. juni 1919. Så var han kapellan i Gunskirchen, og fra 1921 i Waizenkirchen og i Peuerbach. Fra 1925 studerte han kirkerett i Roma og ble promovert til doktorgraden 6. juli 1927. Fra 1928 var han kapellan i Linz-Stadtpfarre, ble i 1929 dosent for kristelig kunst ved den bispedømmelige læreanstalt, og i 1932 professor for kirkerett i Linz. Fra 1933 var han dessuten ordinariatssekretær.

Hjelpebiskop, biskop av Linz

[rediger | rediger kilde]

Den 19. mars 1941 ble av pave Pius XII utnevnt til hjelpebiskop i Linz og ble titularbiskop av Gargara. Han ble bispeviet av biskop Johannes Maria Gföllner av Linz. Medkoonsekrerende var biskop Michael Memelauer av Sankt Pöltenm og hjelpebiskop Ernst Karl Jakob Seydl i Wien. .

Tre dager før sin død utnevnte biskop Gföllner ham den 1. juni til generalvikar. Den 5. juni ble han valgt til kapitelvikar og dermed ansvarlig for bispedømmets midlertidige ledelse. Den politiske situasjon tillot ikke en utnevnelse til ordinær biskop, men i gavnet var det denne myndighet han utøvde.

Overfor nasjonalsosialistene agerte han vesentlig mer pragmatisk enn sin forgjenger hadde gjort. Ved opprettelse av sjelesorgsstasjoner klarte han å berge en del av presteskapet fra innkalling til tjeneste i Wehrmacht. Han frarådet motstand mot nazistene, dette for å unngå ytterligere ofre blant geistlighet og lekfolk. Han forsøkte også, dog uten å lykkes, å få bonden Franz Jägerstätter til å avholde seg fra å nekte å gjøre vernetjeneste.[4]

Han engasjerte seg særlig for den katolske ungdom, og støttet den folkeliturgiske bevegelse. Forstadsmenigheten i Wels så vel som Joseph Kronsteiners og Hermann Kronsteiners komposisjoner ble forbilder for den liturgiske fornyelse i det daværende Tyske Rike. I 1943 og i 1946 viet han sitt bispedømme til Maria uplettede hjerte.

Etter andre verdenskrig utbygde han Caritas for å lindre de krigslidende. Den 11. mai 1946 ble han av pave Pius XII formelt utnevnt til biskop av Linz og intronisert 6. oktober.

I 1949 ble Franz Zauner gjort til hans koadjutorbiskop med etterfølgelsesrett. Den 31. desember 1955 la han ned sitt bispeembede av helsemessige grunner. Han døde i 1960 og hans legeme ble nedsatt i krypten under Neuen Dom i Linz.

  • Die Linzer Stadtpfarrkirche. Stadtpfarramt Linz, Linz 1936.
  • Der heilige Kreuzweg. Kath. Schriftenmission, Linz 1946.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1056940948, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 21. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ I 1946 ble en artikkel om Jägerstätter som skulle ha blitt offentliggjort i Linzer Kirchenzeitung avvist på grunn av følgende anvisning fra biskop Fließer: «Ich halte jene idealen katholischen Jungen und Theologen und Priester und Väter für die größeren Helden, die in heroischer Pflichterfüllung … gekämpft haben und gefallen sind. Oder sind Bibelforscher und Adventisten, die ‚konsequent‘ lieber im KZ starben als zur Waffe griffen, die größeren Helden?»
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org flie.html, lest 31. desember 2021

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]