Karl Eberhard Schöngarth

Karl Eberhard Schöngarth
Født		22. apr. 1903 Leipzig
Død		16. mai 1946 (43 år) Hameln (Niedersachsen, Tyskland)
Beskjeftigelse		Dommer, jurist, politiker, Medarbeider i gestapo
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Sturmabteilung Schutzstaffel Leipziger Burschenschaft Germania
Utmerkelser		SS-Ehrenring
Karl Eberhard Schöngarth på Commons

Karl Georg Eberhard Schöngarth (født 22. april 1903 i Leipzig, henrettet 16. mai 1946 i Hameln) var en tysk nazist og SS-general som personlig var involvert i Holocaust under den annen verdenskrig. Han deltok under Wannseekonferansen i 1942. Schöngarth var en ivrig antisemitt og var overbevist om at det var nødvendig å utrydde jødene. Han var ikke fornøyd med skrivebordstjeneste i Krakow og var etter eget ønske personlig til stede under Einsatzgruppenes drapstokt i og rundt Lviv i Ukraina. Han var tilknyttet både Gestapo, Sicherheitsdienst og etterhvert også Waffen-SS.

Han ble etter krigen dømt til døden for drap på en amerikansk krigsfange. Den britiske militærdomstolen konkluderte med at Schöngarth hadde gitt ordre om å henrette en amerikanske pilot som hadde landet med fallskjerm i Enschede 21. november 1944. Schöngarth ble henrettet 16. mai 1946 i Hameln.

Bakgrunn og tidlig virke

Karl Eberhard Schöngarth ble født i Leipzig, 22. april 1903. Faren var leder ved et bryggeri i Leipzig. Moren stammet fra Leipzigs landlige omgiivelser. Schöngarth hadde to brødre, hvorav én døde i ung alder. Den andre ble handelsmann, siden yrkessoldat og falt i juni 1944 i Vitebsk på Østfronten. Foreldrehuset var sterkt nasjonalistisk preget.

Han tilhørte den unge etterkrigsgenerasjonen som ble voksne rett etter første verdenskrig og derfor opplevde krigen hjemmefra. Som 17-åring deltok Schöngarth som frikorps-kjemper i det mislykkede Kappkuppet i 1920, som forsøkte å styrte Weimarrepublikken og gjeninnføre monarkiet. To år senere ble han medlem i Wikingbund og i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP), og ble samtidig medlem av SA. Etter Hitlerputsch («Ølkjellerkuppet») i 1923 ble han fengslet og anklaget for forberedelse til høyforræderi, men så løslatt som del av det alminnelige amnesti. Han forlot nazistpartiet samme år, men ble medlem igjen etter Hitlers Machtergreifung i 1933, og ble da også med i SS.

Han begynte å studere juss i 1924 og fullførte i 1929 med juridisk doktorgrad innenfor arbeidsrett. Schöngarth ble promovert til juris doktor ved Leipzigs universitet i 1929 etter å ha lagt fram den arbeidsrettslige avhandlingen Die Zurückweisung von Kündigungen des Arbeitsvertrages. I 1935 giftet han seg med Dorothea Groß.

Han arbeidet etter utdanningen som dommerfullmektig ved flere lavere domstoler i Prøyssen.

Virke under nazismen

Han ble medlem av Sicherheitsdienst i 1933.^{[trenger referanse]} Schöngarth begynte i Gestapos avdeling for kirkesaker 1. november 1935, trolig på bakgrunn av anbefaling fra Heydrich eller Himmler. Han ble året etter knyttet til Sicherheitsdienst (SD) og var de påfølgende to år lokal Gestapo-sjef i Dortmund, Arnsberg, Bielefeld og Münster. Han ble beskrevet som åpen og ærlig, med sterk vilje, og fullstendig lojal til den nazistiske ideologien og til SS. Ved årsskiftet 1939-1940 ble han inspektør for Sicherheitspolizei og SD i både Dresden og i Sudetenland (i Reichenberg). Han ble senere leder av Sicherheitspolizei. Han ble så utnevnt til leder for Gestapo i Nederland.

I 1940 medvirket han i Luftwaffe under angrepet på Frankrike.

Generalguvernementet

Han ble forfremmet til Oberstleutnant der Polizei i desember 1940 etter han i november 1940 ble Gestapo-sjef i Generalguvernementet. I januar 1941 sørget Wilhelm Frick for at han ble forfremmet til Oberst der Polizei og deretter utnevnt til SS-Oberführer. Gestapo-kontoret i Kraków var organisert etter mønster av RSHA som var Gestapos overordnete. Gestapo skulle der overvåke og bekjempe motstandere av regimet og i samarbeid med HSSPF (Friedrich-Wilhelm Krüger direkte underordnet Himmler) forfølge jødene i området.

Etter angrepet på Sovjetunionen satte Schöngarth, i samråd med Arthur Nebe i Einsatzgruppen B, sammen en egen Einsatzkommando som 5. juli 1941 kom til Lemberg (Lviv) som nylig var erobret. Med denne styrken sørget Schöngarth for å drepe polske professorer i Lemberg, inkludert deres familier. Schöngarth organiserte massakrene ved å instruere mannskapet hvordan det skulle graves store grøfter, hvordan ofrene skulle samles sammen og skytes, og hvordan likene skulle plasseres i grøften. Han rapporterte 3. august til RSHA at 3947 personer var drept fra 21 til 31. juli. Han returnerte til Krakow i slutten av august. I november 1941 ga han ordre om å skyte enhver jøde som ble påtruffet utenfor gettoen.

Hans Frank var generalguvernør og HSSPF Krüger var formelt underordnet Frank; i praksis arbeidet Krüger direkte med sin venn Himmler uten hensyn til Frank. Krüger anså Frank som et ravende fjols. Da ansvarsfordelingen i Polen mellom SS og Wehrmacht var avklart brøt det ut maktkamp mellom Himmler og Frank både om hvilken politikk som skulle føres og hvem som hadde myndighet på ulike områder. Den kompliserte organiseringen medførte at Schöngarth som sjef for sikkerhetspolitiet i Generalguvernementet hadde tre overordnete: Heydrich, Frank og Krüger.

I løpet av den tiden Schöngarth var stasjonert i Kraków i Polen ble han aktivt involvert i jødeforfølgelsene som Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (BdS). Ved angrepet på Sovjetunionen ble det organisert fire innsatsgrupper (Einsatzgruppen) av sikkerhetspolitiet bak de kjempende styrkers rekker. Deres vesentligste oppgaver, sammen med SD som de samarbeidet med, var å gjennomføre de tyske rasepolitiske mål. I løpet av den tyske hærs raske fremmarsj med innsatsgruppene hakk i hælene myrdet de hundretusener av jøder og polakker. Mer enn én million jøder klarte imidlertid å flykte. Det viste seg etterhvert at mange jøder var blitt oversett av innsatsgruppene. Derfor ble en ny drapsbølge planlagt og gjennomført.

Nederlandske Pieter Menten (1899-1987) medvirket blant annet som tolk i Scöngarths Einsatzkommando. Foto fra rettsoppgjør i Nederland, 1977, der han ble dømt til 10 års fengsel blant annet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han skal på den tiden ha vært en av Nederlands rikeste. Menten-saken var en av de mest omstridt i Nederlands rettsoppgjør etter krigen.

Som BdS i Generalgouvernementet søkte Schöngarth deretter Reinhard Heydrich om fullmakt til å danne ytterligere «Einzatzkommandos» eller «Einsatztruppen» for området Galicja («Galizien»), der det tradisjonelt bodde et særlig høyt antall jøder. I juli 1941 meldte han til Reinhard Heydrich at det da var stasjonert Einsatzkommandos i Lemberg, Brest-Litovsk og Białystok, mens det var avsatt Einsatztruppen for byene Pinsk, Luzk, Riwne, Kowel, Rawa Ruska, Nawahradak, Baranawitschy og Grodno. Disse enhetene ledet Schöngarth med en liten stab fra Lemberg. De fikk senere navnet «Einsatzkommando zur besonderen Verwendung» og drepte flere tusen mennesker. Enheten ble oppløst høsten 1941.

I november 1941 gav Schöngarth «Schießbefehl» (skyteordre), hvorved jøder som ble påtruffet utenfor ghettoene, skulle stilles for standrett og skytes.

I juni 1943 deltok Schöngarth på en ekshumeringsaksjon («Enterdungsaktion») hvor målet var å tilintetgjøre alle spor etter sikkerhetspolitiet og SDs virksomhet. Massegraver ble åpnet og likene brent. Det direkte ansvaret for dette ble gitt Sonderkommando 1005 under ledelse av SS-Standartenführer Paul Blobel.

Sommeren 1942 oppsto en konflikt om jøder på tvangsarbeid i krigsinnsatsen skulle spares eller drepes. Himmler sendte i juli 1942 et hemmelig brev til Krüger som begynte å hente jøder fra blant annet krigsindustrien for å drepe dem, noe som ledet til protester fra industrilederne. Schöngarth og Frank var enige om jødiske tvangsarbeidere ikke lot seg erstatte og jødepolitikken i Polen burde bli mer liberal. Sommern 1942 ble Schöngarth gransket etter mistanke om underslag. I forbindelse med granskingen ble Schöngarths venn Pieter Menten etterforsket for kunsttyveri og på Himmlers ordre utvist fra Generalguvernmentet (Menten fikk ta med seg verdigjenstandene han hadde stjålet blant annet fra jødiske familier i Lemberg). Menten hadde medvirket i Schöngarths drapsskvadron i Lemberg. Høsten 1942 klaget Krüger over at Schöngarth hadde for godt forhold til den sivile administrasjonen under Frank. Himmler ville sparke Schöngarth, men utsatte det for ikke å forsterke inntrykket av utbredt korrupsjon i Generalguvernementet. Tidlig i 1943 ble han forfremmet til SS-Brigadeführer og generalmajor i politiet (tross at han var upopulær i SS-ledelsen). I april 1943 argumenterte han for å en mindre brutal politikk i Polen fordi den skapte økende motstand i befolkningen, et synspunkt som var i motstrid med Himmlers og Krügers linje. I juli 1943 ble han brått avsatt som sjef for sikkerhetspolitiet og i september 1943 som en disiplinært tiltak overført til luftvernartilleriet i München. I Generalguvernementet ble han erstattet av Walter Bierkamp.

Schöngarths funksjon som BdS i Generalgouvernementet varte til 9. juli 1943.

Hellas og Jugoslavia

Han ble i september 1943 for en tid overført til Waffen-SS og virket fra oktober 1943 til begynnelsen av 1944 til 4. SS-Polizei-Panzergrenadier-Division med «partisanbekjempelse» i Nord-Hellas og Jugoslavia. I mai 1944 ble han overført til Nederland.

Nederland

I slutten av mars 1944 ble han av Ernst Kaltenbrunner (eller av Heinrich Himmler selv) kalt tilbake til Sicherheitspolizei. I midten av 1944 flyttet Schöngarth til Den Haag i Nederland («Reichskommissariat Niederlande»), der han fra 1. juni 1944 var BdS hos rikskommissæren for de okkuperte nederlandske områder – Arthur Seyß-Inquart – som etterfølger etter Erich Naumann. I Nederland gjennopptok han kontakten med sin venn Pieter Menten. Hans umiddelbare overordnede var generalkommissæren for sikkerhetsvesenet, HSSPF Hanns Rauter, som på grunn av sin sterke stilling og sin pågående marginalisering av Seyß-Inquart var den sentrale nazistiske skikkelse i det okkuperte Nederland.

Schöngarth tiltrådte på en tid da det ytre militære trykk tiltok etter de allertes landgang i Normandie, noe som også utløste økt motstandsarbeid i den nederlandske befolkning. Han reagerte ved å innføre «polske tilstander». I august/september ble 450 motstandskjempere henrettet i KZ Herzogenbusch. Hans underordnede Erich Deppner (da sjef for Abt. IV: Terroristenbekämpfung) fikk oppdraget. Den 11. september 1944 gav han ordre om å slå hardt tilbake: «Wann immer bekannt wird, dass irgendeine illegale Versammlung abgehalten wird oder Widerstandszentren ausgemacht werden können, so sind diese Versammlungen rücksichtslos zu sprengen und die Teilnehmer niederzumachen.» («Niedermachungsbefehl»). Det betød at enhver ansamling av motstandsfolk eller annen ulovlig forsamling skulle møtes med henrettelsaksjoner.

Natten mellom 6. og 7. mars 1945 utførte en nederlandsk motstandsgruppe et angrep på hans overordnede, Hanns Rauter, som ble hardt såret. Som gjengjeldelse ble 263 fanger henrettet etter Schöngarths ordre: 117 i Woeste Hoeve (der attentatet hadde funnet sted, nær Apeldoorn), 38 i Den Haag (Waalsdorpervlakte), 53 i Amsterdam, 49 i Durchgangslager Amersfoort og 6 i Utrecht.

Wannsee-konferansen

Schöngarth deltok på Wannsee-konferansen 20. januar 1942, sammen med Dr. Rudolf Lange (Einsatzgruppen A). Schöngarth hadde ikke tjenesteposisjon og rang som tilsa at han skulle delta ved denne konferansen. HSSPF i Generalguvernementet Friedrich-Wilhelm Krüger ville vært en mer naturlig kandidat, men ble ikke innkalt. Schöngarth var Heydrichs forlengede arm i det okkuperte Polen. På Wannsee-konferansen var Rudolf Lange og Schöngarth de to med praktisk erfaring med gjennomføring av massedrap. Schöngarth arbeidet senere ved opplæringssenteret for Sipo/SD i Bad Rabka (Rabka-Zdrój) sør for Krakow der studentene øvde på tortur og skyting med levende offer.

Utryddelsesleirer var egentlig utenfor Heydrichs ansvarsområde, dette lå under Himmler og HSSPF. I Generalguvernementet var Schöngarth og Odilo Globocnik (SS- og politisjef i Lublin) ansvarlige for å ta mot de deporterte. I forbindelse med dette samarbeidet Schöngarth nært med ledelsen for jernbanen i område og med Adolf Eichmanns kontor.

Rettsoppgjør

Den tyske skuespilleren Maximilian Brückner (født 1979) fremstilte Schöngarth i TV-dramaet Die Wannseekonferenz (2022). Foto fra 2014.

Under Nürnbergprosessene klarte man ikke å finne entydig bevist hvilket ansvar Schöngarth hadde for denne gjengjeldelsesaksjon, og han ble derfor ikke domfelt for dette, heller ikke for deportasjonene av jøder fra Durchgangslager Westerbork til KZ Auschwitz-Birkenau, som også skjedde innenfor hans tilsynsområde.

Han ble funnet skyldig i å ha myrdet en krigsfange, en amerikansk pilot 21. november 1944 i Enschede i det okkuperte Nederland. Piloten hadde landet i nærheten av en villa konfiskert av SD. Schöngarth nektet for å ha noe med saken å gjøre blant annet fordi piloter var Luftwaffes ansvar. Under rettssaken innrømmet han at 100 personer ble skutt og drept som gjengjeldelse for angrepet på Rauter, og han innrømmet å ha beordret drap på ytterligere 150-200 (han insisterte på at disse hadde fått vanlige dødsdommer). Han ble dømt av en britisk domstol i Burgensteinfurt 11. februar 1946 og henrettet ved henging 16. mai 1946 i fengselet i Hameln. Skarpretter var Albert Pierrepoint.

Schöngarths ledelse av drapsskvadronen i Lemberg og medvirkning på Wannsee-konferansen var ikke vesentlige punkter ved rettsoppgjøret.

Fremstilling i kunst

• I HBO-filmen Conspiracy fra 2001 blir Schöngarth spilt av Peter Sullivan.
• I den tyske filmen Die Wannseekonferenz fra 1984 ble Schöngarth spilt av Gerd Rigauer.
• I TV-dokumentar-drama Die Wannseekonferenz (2022) på ZDF fremstilles Schöngarth av Maximilian Brückner

Eksterne lenker

•  (en) Karl Eberhard Schöngarth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons