Katrine Seip Førland
Katrine Seip Førland | |||
---|---|---|---|
Født | 22. aug. 1922[1] Bærum | ||
Død | 24. sep. 1998[1] (76 år) | ||
Beskjeftigelse | Akademiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Tormod Førland (1943–)[1] | ||
Far | Didrik Arup Seip[2] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Katrine «Tine» Seip Førland (født 22. august 1922 i Bærum,[3] død 24. september 1998 i Trondheim) var professor i kjemi ved NTH. Sammen med sin mann, Tormod Førland, mottok hun Gunnerusmedaljen i 1991 for sitt arbeid med Afrikas universiteter.
Hun var datter av professor Didrik Arup Seip og Johanne Remmer.[3] Hun ble siv.ing i kjemi ved NTH i 1946[4]. Deretter jobbet hun ved NTH frem til hun og mannen reiste til USA hvor Katrine jobbet ved Pennsylvania State University i 1949. Fra 1950–54 jobbet hun ved Silikatinstituttet ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd hvor hun i 1957 ble stipendiat. Fra 1954–57 jobbet hun ved Linden Laboratories i USA.
Fra 1958 foreleste hun i kjemi ved NTH. Sammen med Tormod Førland og Signe Kjelstrup utgav hun boken Irreversible Thermodynamics. Theory and Applications (1988). Boken er blant annet oversatt til japansk, kinesisk og russisk. Hun ga også ut flere lærebøker i kjemi.[5]
Hun og Tormod gikk helhjertet inn for undervisning som utviklingshjelp for Øst-Afrika, og underviste først ved University of East-Africa i Kenya, og deretter ved universitetet ved Dar-es-Salaam i Tanzania.[6] For denne innsatsen mottok de Gunnerusmedaljen i 1991.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Irreversible Thermodynamics. Theory and Applications (1988).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. [Blommenholm]: T. Hjort. 1984.
- ^ Ingeniørmatrikkelen : norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg
- ^ Energica
- ^ Privatarkiv NTNU
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Katrine Seip Førland og Tormod Førlands private arkiv som omfatter nei til atomvåpen og øst-Afrika finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket