Kebabnorsk
Kebabnorsk er et begrep som viser til en norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert i 1990-årene i miljøene rundt innvandrerungdom i østre deler av Oslo. Selve begrepet kebabnorsk hentyder til at det importeres både nye ting og ord, for eksempel matretter som får beholde sitt opprinnelige navn. Uttrykket har ikke vært bruk om eget språkbruk av brukerne selv. Begrepet ble første gang brukt i Stine Aasheims hovedoppgave i 1995. Oppgaven og begrepet fikk mye oppmerksomhet i media og begrepet etablerte seg.[1]
Påvirkningen og de språklige bidragene kommer fra en rekke språk som tyrkisk, kurdisk, arabisk, pashto, somali, persisk, urdu, punjabi, tamilsk, spansk og Balkan. En vurdering av hvilke ord som kan regnes som kebabnorsk eller slang er nærmest umulig. I denne multietnolekten er setningsbygning (leddstilling) en variabel som skiller denne multietnolekten fra andre dialekter. Et eksempel på forskjellige regler for setningsbygning er ved setninger som innledes av adverb som «egentlig», «etterpå» eller «plutselig», som i «Egentlig jeg syns det er bra», «Etterpå jeg avor hjem» eller «Plutselig jeg måtte jette derfra».[2]
I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo å bruke uttrykket «multietnolektisk norsk».
Oversetteren Andreas Eilert Østby har skrevet en egen Kebabnorsk ordbok, som delvis bygger på Aasheims hovedoppgave, men som også er en oppfølger av hans arbeid med å oversette romanen Ett øye rødt fra shobresvensk til (kebab)norsk. I 2017 kom romanen Tante Ulrikkes vei, skrevet av Zeshan Shakar der forfatteren brukte Kebabnorsk for å gi et realistisk bilde av oppveksten til to ungdommer i drabantby-Oslo tidlig i 2000-årene.[3]
Kebabnorsk er en talt sosiolekt og brukes ikke ofte i skrevne sammenhenger. Det eksisterer ingen formell normering av staveform for ordene før de blir inkludert i ordbøker. Noen eksempler på ulike skriveformer er wolla kontra wallah, sjpa kontra schpaa. En naturlig faktor som medfører endret stavemåte over tid, er at en språkforsker som aktivt jobber med å samle inn og klassifisere et slikt talespråk ofte vil se lingvistiske årsaker for å velge andre stavemåter enn hva de daglige brukerne av kebabnorsk vil.
Utvalg av ord på kebabnorsk
[rediger | rediger kilde]- Avor = å stikke (av),[4] flykte, komme[5]
- Babes = jenter[4]
- Baosj = politi[4]
- Blod = bror (nær venn)[4]
- Blæste = beseire, ha sex med, gi juling[4]
- Broshan, brosjan = bror[trenger referanse]
- Business = handle, jobb, tjuvgods, innbrudd[4]
- Charz = hasj[4]
- Faite = slåss[4]
- Floser, flus = penger[4][5]
- Gerro = å røyke (hasj)[4]
- Habibi = venn, min kjære[5]
- Jalla = kom igjen (skynd deg)[trenger referanse]
- Jette = å stikke[5]
- Karni = bullshit[5]
- Khoya = bror[trenger referanse]
- Kæbe = jente, dame[5]
- Kæze = å banke [trenger referanse]
- Lægs = penger[trenger referanse]
- Lø(h) = dårlig, nei, ikke, teit,[4], kjedelig[5]
- Mæbe = dame[trenger referanse]
- Para = penger[trenger referanse]
- Pæse, pæze = å sende over noe[trenger referanse]
- Sahbi, saheb = kompis[trenger referanse]
- Schmø, sjmø = bra, pen, kul[5]
- Schpa, sjpa = digg[5]
- Sjofe, schofe = å se,[5] holde utkikk[4]
- Tert, Tært = bra, pen, kul[5]
- Tæsje = lure, stjele[4]
- Walla(h), wolla(h) = å love, sverge (ved Allah)[4][5]
- Ållø = veldig fin[4]
En rekke europeiske storbyer har multietnolekter, oftest fremvoksende i arbeiderklassestrøk med større andel innvandere. I Berlin kalles det Kiezdeutsch; i København, perkerdansk; i London, Multikulturell London engelsk; i Paris, Verlan; i Stockholm, rinkebysvensk og i Rotterdam, Straattaal.[6][7][8][9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andreas Eilert Ostby. Kebabnorsk ordbok. Gyldendal, 2005. ISBN 82-05-33910-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ««Egentlig alle kan bidra»». aftenposten. 18. mars 2010. Besøkt 3. april 2020.
- ^ ««Egentlig alle kan bidra»». aftenposten. 18. mars 2010. Besøkt 3. april 2020.
- ^ Gyldendals presentasjonsside av Tante Ulrikkes vei[død lenke]
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «- La oss avor, baosj kommer!». Aftenposten. 21. desember 2010. Besøkt 8. februar 2023.
- ^ a b c d e f g h i j k l Kvittingen, Ida (24. februar 2018). «Hva er kebabnorsk i dag?». Forskning.no. Besøkt 8. februar 2023.
- ^ Kiezdeutsch: ein neuer Dialekt entsteht. Munich: C.H. Beck. 2012.
- ^ Pia Quist, Bente Ailin Svendsen, red. (2010). Multilingual Urban Scandinavia. New Linguistic Practices. Toronto: Multilingual Matters. s. 79–95.
- ^ D.R Preston, N. Niedzielski, red. (2010). A Reader in Sociophonetics. Berlin: Mouton de Gruyter. s. 91–132.
- ^ Cornips, Leonie (2013). Siemund, Peter, Ingrid Gogolin, Monika Edith Schulz and Julia Davydova, red. Multilingualism and language diversity in urban areas: Acquisition, identities, space, education 1. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company. s. 129–164.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Kebabnorsk ordliste[1], nettside med kebabnorsk ordliste
- Kebabnorsk goes caramba på aftenposten.no
- «Misliker kebabnorsk», Forskning.no, 10. desember 2010
- ^ «https://www.kebabnorsk.com/». Kebabnorsk Ordliste. Besøkt 16. februar 2021. Ekstern lenke i
|title=(hjelp)