Hopp til innhold

Kekrops I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kekrops I
Embete
  • Konge av Aten Rediger på Wikidata
EktefelleAglauros
BarnHerse[1]
Aglaurus, daughter of Cecrops[1]
Pandrosus
Erysichthon of Attica[1]
Cekropides
Kekrops I på Commons

Kekrops I var i gresk mytologi en legendarisk og mytisk konge av Athen i oldtiden. Han skal, iføge historikeren Eusebius av Cæsarea (ca. 260-339 e.Kr.), ha vært Athens grunnlegger og den første kongen i dette kongeriket som eksisterte fra ca. 16. til 10. århundre f.Kr.,[2] men han etterfulgte Akaios av Attika som var den første konge i regionen. Han kalte riket sitt Kekropia etter seg selv [3] Han er betraktet som en kulturhelt som bragte athenerne kunnskap om giftermål, lesing, skriving og seremonielle begravelser.

Etymologi og beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Ifølge geografen Strabon er navnet Kekrops (greskː Κέκροψ) ikke av gresk opprinnelse.[4] Kekrpos er beskrevet som «født av jorden» og er kalt en «innfødt» (greskː γηγενής). Han er også av flere antikke skribenter beskrevet med et menneskes overkropp og en underkropp som en fiskehale eller en slange.[5][6][7][8][9] Diodorus Siculus mente at hans doble natur var et uttrykk for hans doble borgerskap, gresk og barbarisk.[10]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Kekrops skal ha giftet seg med Aglauros, datteren til Aktaios, den tidligere kongen av Attika. Det er omdiskutert om Aglauros var mor til hans sønn Erysichton. Sønnen døde barnløs før sin far, og Kekrops ble etterfulgt av Kranaus som Athens konge. Kekrops hadde også tre døtre, Aglaurus, Herse og Pandrosus.[11]

Mytologi

[rediger | rediger kilde]

Kulturhelt

[rediger | rediger kilde]

Kekrops er omtalt i attiske legender som den som innførte elementer i sivilisert liv slik som ekteskap (og dermed endret athenernes promiskuøse livsstil), han skal ha vært den som inndelte Attika i tolv samfunn og han introduserte en ny form for tilbedelse av gudene. Han ble tillagt dyrkingen av Zevs og den som introduserte ofring til ham som den høyeste gud. Han er også knyttet til innføring og bygging av altere og gudestatuer. Ifølge Pausanias forbød han ofring av levende dyr, men tillot bare en type bakverk formet som en okse med horn (πέλανοι, «pelanous»). Han skal ha lært athenerne om navigasjon og han skal ha vært den som delte athenerne i fire stammer, Cecropis, Autochthon, Actea, og Paralia.

Akropolis var også kjent som Kekropia til hans ære, og athenerne skal ha brukt navnet Kekropider om seg selv under de fem neste kongene.

Athens beskytter

[rediger | rediger kilde]

Under hans regjeringstid, som varte i 50 år[12], besluttet gudene at de skulle velge seg hver sin by hvor de skulle bli dyrket spesielt. Athene ble skytshelgen for Athen i konkurranse med Poseidon. De to gudene dro raskt mot Athen. Poseidon var den første som kom fram til Attika og støtte treforken sin i bakken slik at det ble en saltsjø ved templet til Erekteus i Akropolis.[13][14] Litt senere kom Athene og med Kekrops som vitne plantet hun et oliventre i skråningen mot Akropolis. Da de to gudene fortsatte sin kamp for å bli byens skytshelgen grep Zevs inn og ba de tolv olympiske guder om å dømme i saken. De dømte til fordel for Athene fordi Kekrpos bevitnet at hun var den første som plantet oliventreet. Athene kalte så opp byen etter seg selv, til Athen. Poseidon hevnet seg ved å oversvømme Attika.[15]

En forsøksvis rasjonell forklaring på denne fabelen ble framsatt av den lærde romerske forfatteren Marcus Terentius Varro (1. århundre f.Kr.). Han mente at oliventreet plutselig dukket opp i Attika samtidig som det var en stor oversvømmelse i andre deler av landet. Kong Keprops spurte da guden Apollon gjennom oraklet i Delfi om meningen med disse hendelsene. Oraklet svarte at oliventreet og vannet var symbolene til henholdsvis Athene og Poseidon, og at Athens borgere nå kunne velge hvilken gud de ville tilbe. Spørsmålet ble så forelagt en folkeforsamling av alle Athens borgere, både mannlige og kvinnelige da kvinner den gang hadde stemmerett på lik linje med mennene. Alle mennene stemte for Poseidon, mens alle kvinnene stemte for Athene, og ettersom det var en kvinne mer enn det var menn så ble Athene valgt. Som resultat av det oversvømte Poseidon landet og for å mildne hans vrede ble kvinnene fratatt stemmeretten og det ble forbudt at barn kunne bære sin mors navn.[16]

Athenerne mante at striden mellom de to gudene fant sted den andre dagen i måneden Boedromion, og etter dette ble denne dagen fjernet fra den attiske kalenderen.[17]


[rediger | rediger kilde]

Navnet forekommer også andre steder i Hellas, spesielt der hvor det var byer oppkalt etter Athene, slik som i Boiotia hvor Kekrops skal ha grunnlagt de tidligere byene Athenae og Eleusis ved elven Triton, og hvor han hadde en heroon ved Haliartus. Ifølge den lokale tradisjonen var han en sønn av Pandion I.[18]

I Euboia hvor det også var en by som het Athenae ble Kekrops sagt å være sønn av Erektevs og Praxithea og sønnesønn av Pandion.[19] Ut fra disse tradisjonene må Kekrops betraktes som en hero av pelasgisk avstamning, og Müller (i Orchon) bemerker at de forskjellige mytologiske personene med dette navnet som forbindes med byer i Boiotia og Euboia er varianter av en original hero med opprinnelse i Attika. Senere greske skribenter mener at Kekrops immigrerte til Hellas sammen med andre kolonister fra Sais i Egypt.[20] Dette bestrides, både av andre tidlige skribenter og av moderne forskere.[21][22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Q45181459[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Eusebius av Cæsarea. «Chronicon (Kronografi), § 66». Topos Text. 
  3. ^ Apollodorus (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 130 (Kap. III.14.1. ISBN 978-0-19-953632-0. 
  4. ^ Strabon. «Geography». s. Kap. 7.7.1. «Moreover, the barbarian origin of some is indicated by their names—Cecrops, Codrus...» 
  5. ^ Evripides. «Ion». perseus.tufts.edu. Besøkt 8. september 2024. «At the entrance there was Cecrops, with his daughters, winding in his serpent coils» 
  6. ^ Aristofanes. «Vepsene (The Wasps)». perseus.tufts.edu. Besøkt 8. september 2024. «Oh, Cecrops, mighty hero with the tail of a dragon! (I Paul Roches oversettelseː Cecrops, lord and hero, you below-the-waisted snake.» 
  7. ^ Ovid. «Metamorfoser, kap. 2.555». perseuv.tufts.edu. Besøkt 8. september 2024. «Ericthonius; which to the wardship of three virgins, born of double-natured Cecrops» 
  8. ^ Hyginus. «Fabulae, kap. 48». topostext.org. Besøkt 8. september 2024. 
  9. ^ John Tzetzes. «Ad Lycophronem». topostext.org. Besøkt 9. september 2024. 
  10. ^ Diodolus Siculus. «The Library of History, kap. 1.28.7». penelope.uchicago.edu. Besøkt 9. september 2024. 
  11. ^ Apollodorus. «Bibliotheca, kap. III.14.2.». perseus.tufts.edu. Besøkt 9. september 2024. 
  12. ^ Eusebius, Chronography
  13. ^ Herodot, 8.55.1; Pausanias, 1.24.5 & 1.26.5; Ovid, Metamorphoses 6.70 ff.; Hyginus, Fabulae 164; Lactantius Placidus ad Statius, Thebaid 7.185
  14. ^ Scriptores rerum mythicarum Latini, ed. Bode, i. pp. 1, 115 (First Vatican Mythographer 2; Second Vatican Mythographer 119)
  15. ^ Strabo, 9.1.6 & 13
  16. ^ Varro in Augustine, De civitate Dei 18.9 as cited in Apollodorus, 3.14.1: f.n. 2
  17. ^ Plutarch, De fraterno amore 11 & Quaest. Conviv. ix.6.
  18. ^ Pausanias, 9.33.1; Strabo, 9.2.18 p. 407
  19. ^ Apollodorus, 3.15.1; Pausanias, 1.5.3
  20. ^ Diodorus Siculus, 1.29.1; Scholia ad Aristophanes, Plutus 773
  21. ^ Müller, Orchom. p. 123; Thirlwall, Greece i. p. 66
  22. ^ Smith, William; Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London (1873). "Cecrops" Mal:PD-notice

Eksterne kilder

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kekrops_I&oldid=24678669»