Hopp til innhold

Kiowa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Håndkolorert fotografi av tre iowaer, 1898.
Kart som viser kiowastammens omtrentlige område rundt 1850 (innen den røde markeringen). Underlaget er et offisielt økonomisk kart over USA fra 1856.

Kiowa er en urfolkstamme fra opprinnelig Great Plains, de store slettene eller prærien, vest for elven Mississippi og øst for fjellkjeden Rocky Mountains, men som forflyttet seg sørover fra vestlige Montana og inn i Rocky Mountains i Colorado på 1600- og 1700-tallet,[1] og til slutt inn i sørslettene på begynnelsen av 1800-tallet.[2] I 1867 ble kiowaene flyttet av de amerikanske myndigheter til et indianerreservat i det sørvestlige Oklahoma.

I dag er de føderalt anerkjent som Kiowa Indian Tribe of Oklahoma («Kiowa indianerstamme av Oklahoma»)[3] med hovedkvarter i den lille byen Carnegie i Oklahoma.[4] I 2011 var det oppgitt rundt 12 000 medlemmer,[4] men per 2024 var det 604 medlemmer som nedstammer fra en opprinnelige stammen bosatt i Oklahoma (ikke medregnet de som bor andre steder). I dag (2024) er de fleste også beslektet med annen etnisk bakgrunn.[5]

Kiowa-språket (cáuijògà), en del av språkfamilien tanoan (også omtalt som kiowa-tano-språkene), står i umiddelbarfare for å dø helt ut ved at bare 20 som snakket det per 2012.[6] Ethnologue oppgir kun seks mennesker på 2020-tallet.[7] Men kiowafolket har en språkavdeling for deres språk som i 2024 som spiller en nøkkelrolle i bevarelsen av kiowaenes språk og kultur.[8] I tillegg har Universitetet i Tulsa, Universitetet i Oklahoma i Norman og University of Science and Arts of Oklahoma i Chickasha tilbyr språkkurs i kiowaspråket.[9]

[rediger | rediger kilde]

På kiowa-språket kaller kiowaene seg selv [kɔ́j–gʷú], stavet ulikt som Cáuigú,[10] Ka'igwu, Gáuigú eller Gaigwu, de fleste gitt med den spekulerte betydningen «Hovedfolk» eller «Viktigste folk».[11]

Den første delen av navnet er elementet [kɔ́j] (stavet Kae-, Cáui-, Gáui- eller Gai-) som ganske enkelt betyr «Kiowa». Opprinnelsen er tapt. Det andre elementet -gua/gú [–gʷú] (eller [–gʷúɔ̯] i eldre kiowa) er en flertallsmarkør.[12]

Gamle navn på stammen var Kútjàu eller Kwu-da [kʰʷút–tɔ̀] («dukke opp» eller «kommer raskt ut») og Tep-da [tʰép+dɔ̀ː], relatert til stammenes opphavsfortelling om en skaper som trakk folk ut av en hul stokk fram til en gravid kvinne ble sittende fast. Senere kalte de seg Kom-pa-bianta (Kòmfàubî̱dàu) [kòmpɔ̀+bį̂ː–dɔ̀] («tipiklaff+stort», flertall) for «mennesker med store tipiklaffer», før de møtte stammer på de sørlige slettene eller før de møtte hvite menn.[13]

Kiowa er på engelsk uttalt som KI-o-wa /ˈkaɪ.oʊ.wə/, mens kI-o-wə /ˈki.oʊ.wə/ anses som upassende. Det engelske navnet stammer fra hvordan comanchene ville si /kɔ́j–gʷú/ på sitt språk.[14]

Språk

[rediger | rediger kilde]
En kiowa-kalender på dyrehus for 37 måneder, 1889–1892, der hvert bilde representerer en sentral hendelse. Den var laget av Anko paa-ingyadete, ca. 1895.
Portrett av kiowahøvdingen Satank (Sitting Bear).

Kiowaspråket tilhører tanoanspråkfamilien (også omtalt som kiowa-tano-språkene). Forholdet ble først foreslått av lingvisten John P. Harrington i 1910 og ble definitivt etablert av Ken Hale i 1967.[15] Parker McKenzie, født i 1897, var en kjent autoritet på kiowaspråket, og selv fra kiowafolket, som lærte seg engelsk først da han begynte på skolen. Han samarbeidet med John P. Harrington, som krediterte ham som den første forfatteren av felles publisert arbeid på en tid da konsulenter fra urfolket sjelden ble anerkjent.[16] Senere jobbet han også med Laurel Watkins om kiowaspråket. Han fortsatte med å diskutere etymologien til ord og innsikt i hvordan kiowaspråket endret seg for å innlemme nye elementer av materiell kultur. McKenzies brev om uttale og grammatikk av kiowaspråket er i National Anthropological Archives.[17][18]

Kiowa /ˈkaɪ.əwə/ eller Cáuijṑ̱gà / [Gáui[dò̱:gyà («språket til Cáuigù (Kiowa)»)) er et tanoanspråk som snakkes av kiowafolket, først og fremst i regionene Caddo, Kiowa og Comanche.[18]

I tillegg var kiowaene en av de mange urfolkene over hele USA, Canada og Mexico som kommuniserte med tegnspråk, på kalt Plains Sign Talk (bokstavelig «tegnespråk på slettene»). Opprinnelig et handelsspråk, ble det et språk i seg selv som forble i bruk over hele Nord-Amerika.[19] Urfolkets tegnspråk har en helt annen historie enn tradisjonelt tegnspråk benyttet blant døve. Eksempelvis er enkelte ord knyttet til tradisjoner og skikker som ikke lenger eksisterer. Standard tegnspråk for engelsk er et av tegnene for «hund» basert på fingerstavingen til ordet. Den gjentar bokstavene «D» og «G», slik at det ser ut som en person knipser for å få en hunds oppmerksomhet. Kioawenes tegn for å si «hund» er ved to fingre i en opp-ned «V». Det representerer to stolper som blir dratt over bakken. Før ankomsten av hester, stolte stammen på hunder for å trekke en travois, som er en sledelignende ramme som brukes til å bære ting.[20]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlige historie

[rediger | rediger kilde]

Som medlemmer av tanoanspråkfamilien, delte kiowaene seg på et fjernt tidspunkt fra andre stammer i denne lille språkfamilien, som de antagelig delt etnisk opprinnelse med: tiwaene, tewaene, towaene (alle tre beslektet med (pueblofolket) og andre.[21]

Tanoanspråk er de som ble snakket i de nevnte stammene tilknyttet pueblofolket i New Mexico. Lingvister, som studerer språkhistorien, tror imidlertid at kiowaene delte seg fra den øvrige tanoangrenen for over 3000 år siden. På et eller annet tidspunkt i fortiden forflyttet de seg helt nord. Eller, puebloangruppene flyttet et betydelig stykke sørover før kiowaene kom til de sørlige slettene.[14]

Det er arkeologisk registrert at kiowaene hadde sin opprinnelse i regionen Kootenay i British Columbia, helt vest i Canada, hvor de levde som semi-nomadiske jegere og samlere. Det i motsetningen til sørlige pueblofolk som var mer stedegne.[22]

Kiowaene hadde et komplekst seremonielt liv og utviklet «vintertellingene» (dyrehuder dekket med piktogrammer) som kalendere.[23] Kiowaenes egne fortellinger hevder deres opprinnelse som nær Missourielven og Black Hills.

Migrasjon mot sør

[rediger | rediger kilde]
Elg og bøfler som beiter blant prærieblomstene, 1846–48, maleri av George Catlin i Texas.

Kiowastammen migrerte til vestlige Montana og fortsatte å flytte til de bebodde dagens Nebraska, Kansas, Oklahoma og Texas. Historisk sett indikerer de eldste skriftlige registreringene av kiowaene i det nordlige delen av Missouri-elven, men de migrerte sørover til Black Hills rundt 1650 hvor de levde i fredelig samkvem sammen med crowfolket.[24] Det var et kaldt område med dyp snø. De jaktet med pil og bue med hund, deres eneste domestiserte (tamme) dyr som blant annet trakk travois, pakkgods festet til sele til to lange stenger som dyrene trakk etter seg.[25]

På begynnelsen av 1700-tallet oppholdt kiowaene seg i området mellom elvene Platte og Kansas. Det var konkurranse og strid om vilt, bison, elg og hjort, og det var antagelig motivasjonen for enkelte stammer å bevege seg sørover hvor ressursene var mindre knappe.[14] De beveget seg sakte videre sørover, og ble til slutt streifende i landene nord for elvene Canadian og sørlige Red River i Texas og Oklahoma. På slutten av 1800-tallet kunne eldste fortsatt snakke om landene deres lå langt mot nord. Ved å følge bisonflokkene inn i de sørlige slettene i Oklahoma og Texas, kom kiowaene i kontakt og i krig med andre stammer. Omtrent 1790, etter en lang periode med krig, sluttet kiowaene fred med comanchene[26] og etablerte det som viste seg å bli et varig bånd med comanchene og andre stammer.[14]

På slutten av 1700-tallet kan kiowaene ha vært til stede i lite antall i området rundt San Antonio i Texas. Et spansk dokument fra 1784 henviser en gruppe omtalt som sciaguas blant de forskjellige innfødte folkene[27] som da var til stede ved misjonsstasjonen Mission San Antonio de Valero. Selv om navnet kan være en avvik fra en av de mange gruppene fra regionen Coahuila, ser det ut til at stavemåten er en variant av ordet kiowa (caigua eller ka'I gua).[14]

«Kiowaene hadde tatt det første grunnleggende skrittet til anskaffelsen av præriekulturen ved å lære å ri på hester og ved å jakte bison på hesteryggen... Hester trakk dem sørover. Kiowaene fikk hester, slaver og våpen fra spanjolene og utviklet en fullstendig nomadiske livsvei med rov, plyndring og krigføring, helt til de ble en av de mest fryktede og hatede av præriestammene. Konstant holdt de det største antallet hester av alle præriestammene.»
—Mildred P. Mayhall, 1952[25]

Den sørlige prærien

[rediger | rediger kilde]

På 1820-tallet angrep kiowaene inn i sørlige og sentrale Texas, vanligvis i samråd med comanchene. Etter hvert som 1800.tallet utviklet seg, ble de to stammene ofte møtt i Southern og Rolling Plains-regionene i vestlige Texas. Josiah Greggs kommersielle kart fra 1844 over det indianerterritoriet, nordlige Texas og Mexico, som dokumenterer at de vestlige slettene, hele Texas Panhandle, så vel som en del av sentrale Texas for å være territoriet til kiowaene og deres allierte, comanchene.[28]

Rådsmøte ved Medicine Lodge Creek, tegning av J. Howland, opprinnelig trykt i Harper's Weekly, skildrer rådet mellom representanter for den amerikanske regjeringen og kiowaene og comancheene.

Indianerkrigene

[rediger | rediger kilde]

I de siste årene av 1700-tallet og i første kvartal av 1800-tallet fryktet kiowaene lite fra europeiske naboer. Kiowaenes land strekker seg nord for Wichitafjellene. Kiowaene og comanchene kontrollerte et stort territorium fra Arkansaselven til Brazoselven. De fiendene som kiowaene var generelt fiendene til comanchene. Mot øst var det krigføring med osagebw og pawneene.

Tidlig på 1800-tallet begynte cheyenne og arapahoene å slå leir ved Arkansaselven og ny krigføring brøt ut. I den sørlige delen av områdene til kiowaene og comanchene var stammer som snakket kaddoanske språk, men kiowaene og comanchene hadde vennlige forhold til disse. Derimot var comanchene i krig med apachene i regionen ved Rio Grande.[29]

Sommeren 1833 angrep osagene en utsatt og ubeskyttet kiowaleir nær Head Mountain i Oklahoma. Mange eldre medlemmer av stammen ble drept, foruten også barn og kvinner. Hodene ble kuttet av og plassert i kjeler. Under denne massakren, «Cutthroat Massacre», som den ble kalt på engelsk,[30] fanget osagene også den hellige Tai-me medisinbunt.[31] Kiowaene kunne ikke å utføre soldansen før Tai-me kom tilbake i 1835.[32] Den gamle høvdingen, som ble bebreidet over at han ikke hadde forutsett faren, ble erstattet av Dohasan.[33]

Fra 1821 til 1870 drev kiowaene sammen med comanchene i ulike angrep, først og fremst for å skaffe husdyr, og som strakte seg dypt inn i Mexico i sør og forårsaket døden til tusenvis av mennesker.[34] Kiowaene drev handel med wichitafolket sørover langs Red River og med mescaleroene i sørlige New Mexico. Etter 1840 kjempet kiowaene og deres tidligere fiender cheyennene, så vel som deres allierte comanchene og apachene, og angrep de østlige innfødte stammene som hadde flyttet inn i på deres områder.[35]

Traktater med USA

[rediger | rediger kilde]
Minnestein fra 1924 med navnene til de hvite deltakerne ved Adobe Walls.[36]

Grunnet krigføringen mot de østlige stammene grep det amerikanske militæret grep inn, og i Medicine Lodge-traktaten av 1867, navn etter Medicine Lodge i Kansas, ble kiowaene enige om å slå seg ned på et indianerreservat i det sørvestlige Oklahoma.[37] De begrenset imidlertid aldri sine aktiviteter til reservatet, og i 1874 gjenopptok de krigføringen mot de hvite nybyggerne i nærheten.

Årene fra 1873 til 1878 markerte en drastisk endring i kiowaenes livsstil. I juni 1874 gjorde kiowaene, sammen med en gruppe comanche- og cheyenne-krigere, den siste protest mot de hvite inntrengerne grunnet den enorme nedslaktningen av bison. I det andre slaget ved Adobe Walls nord i Texas (som i dag er Hutchinson County), noe som viste seg nytteløst. Adobe Walls var en liten bastion med rundt 30 bisonjegere, og ble angrepet av kanskje så mange som 700 kiowaer og deres allierte.[38] Flere hvite søkte beskyttelse bak murene, inntil antallet var rundt 100 stykker. Etter flere dager med beleiring og kamp ga kiowaene opp. Fire av forsvarerne og rundt 30 av kiowaene ble drept.[36][39]

Da flere av deres ledere og mange av hestene deres ble tatt til fange, følte kiowaene seg tvunget til avsluttet krigen mot de hvite nybyggerne. To av de mest kjente krigshøvdingene til kiowaene ble kalt Satanta (White Bear) og Satank (Sitting Bear). Begge deltok i angrepet på Warrens vogntog, også omtalt som Salt Creek-massakren, i nordlige Texas 18. mai 1871.[40][41]

Reservat

[rediger | rediger kilde]
Donna Standing Steinberg, kiowa/wichita, og Josephine Parker, kiowa, begge fra Oklahoma, med deres perlekunstverk. 2007

I 1877 ble de første hjemmene bygget for kiowaenes høvdinger og en plan ble satt i gang for å ansette indianere ved Indian Agency. 30 stykker ble ansatt for å danne den første politistyrken i reservatet.[42]

Den 6. august 1901 ble derimot kiowaenes landområder i Oklahoma, stikk i strid med tidligere avtaler, åpnet for hvit bosetting.[24] Mens hvert husstandsoverhode til kiowaene ble tildelt 160 dekar, var de eneste landområdene som var igjen i kiowaenes stammeeie i dag det som var de spredte pakkene med «gressland» som hadde blitt leid ut til de hvite nybyggerne for beite før reservatet ble åpnet for bosetting: indianerne «gikk ofte sultne da de gikk over til en kontantøkonomi. Å leie ut sine egne landområder til ikke-indianer ranchere og bønder ble den viktigste inntektskilden for indianere da Oklahoma ble den førti-sekste delstaten» den 16. november 1907.[43] Det er på 2020-tallet 26 urfolksspråk som snakkes i Oklahoma.[44]

Siden 1968 har kiowaene vært styrt av Kiowa Tribal Council («Kiowaenes stammeråd»), som leder virksomheten knyttet til helse, utdanning og økonomiske og industrielle utviklingsprogrammer.[45] Den 13. mars 1970 utarbeidet Kiowa Indian Tribe of Oklahoma sin grunnlov og vedtekter, og kiowavelgere ratifiserte dem 23. mai 1970.[46] Den gjeldende grunnloven ble godkjent i 2017.[47]

Fra og med 2000 bodde mer enn 4 000 av 12 500 innrullerte kiowaene i nærheten av byene Anadarko, Fort Cobb og Carnegie i Oklahoma. Per 2024 var det kun 604 medlemmer som nedstammer fra en opprinnelige stammen bosatt i reservatet i Oklahoma.[5] Men kiowaer bor også i by- og forstadssamfunn over hele USA, etter å ha flyttet til områder med flere jobber. Hvert år minnes kiowa-veteraner den krigerske ånden til 1800-tallets høvdinger med seremonielle danser framført av Kiowa Gourd Clan[48] og Kiowa Black Leggings Warrior Society.[49] Kiowas kulturelle identitet og stolthet er tydelig i deres ekspressive kultur og sterke innflytelse på Gourd Dance og Southern Plains kunst.[45]

Ifølge den amerikanske folketellingen for 2020 identifiserer 14,2 prosent av innbyggerne i Oklahoma seg som en del av den amerikanske urbefolkningen, den høyeste prosentandelen i noen annen delstat i USA.[50]

Sosial struktur og kulturelle mønstre

[rediger | rediger kilde]

Krigsorganisasjon

[rediger | rediger kilde]
Kiowakrigere trener nærkamp. Tegning av George Catlin, ca 1833.

Som andre prærieindianere hadde kiowaene særskilte krigersamfunn. Unge menn som beviste sin tapperhet, dyktighet eller viste sin verdi i kamp, ​​ble ofte invitert til et av krigersamfunnene. I tillegg til krigføring, arbeidet disse samfunnene for å holde fred i leirene og stammen som helhet. Det var seks krigersamfunn blant kiowaene.[51] Po-Lanh-Yope («Små kaniner») var for gutter; alle unge kiowa-gutter var påmeldt. Gruppen tjente for det meste sosiale og utdanningsformål, og involverte ikke vold eller kamp. Adle-Tdow-Yope («Unge sauer»), Tsain-Tanmo («Hestehodeplagg), Tdien-Pei-Gah («Voktersamfunn») og Ton-Kon-Gah («Svarte bein / sokker») var krigersamfunn for voksne.[52][53] Koitsenko (Qkoie-Tsain-Gah, «Hovedhunder» eller «Ekte hunder»)[54] besto av de ti mest framstående krigerne av alle kiowaene som ble valgt av medlemmene av de fire andre voksne krigersamfunnene.[25]

Sosiopolitisk organisasjon

[rediger | rediger kilde]
Fire kiowatipier dekorert med kunsthåndverk, 1904. Fra toppen, venstre til høyre, bisonflokk og piperøykende hjort pipe-smoking; hjort; piggsvin; bunn, fra venstre til høyre: armer og ben med piper og øgle; mytiske vannmonstre.

Kiowaene hadde en godt strukturert styring av stammen som de fleste andre stammene på de nordlige slettene. De hadde en årlig samling med soldans (fellesbetegnelse for en rekke ensartede ritualer)[55] og valgt en overordnet høvding som ble ansett for å være en symbolsk leder for hele nasjonen. Krigersamfunn og religiøse samfunn var viktige for Kiowasamfunnet og utførte spesifikke roller. Høvdinger ble valgt basert på tapperhet og mot vist i kamp, ​​så vel som egenskaper intelligens, raushet, erfaring, kommunikasjonsevner og vennlighet mot andre. Kiowaene mente at den unge fryktløse krigeren var ideell. Hele stammen var strukturert rundt denne personen. Krigeren var idealet som unge menn ønsket.[29]

Kiowaene hadde to politiske underavdelinger (spesielt med hensyn til deres forhold til comanchene):[56]

  • To-kinah-yup eller Thóqàhyòp /Thóqàhyòi («nordlendinger», bokstavelig «Menn fra kulden» eller «Kalde folk», som bodde langs Arkansaselven og grensen til Kansas, og som besto av flere de nordlige gruppene)
  • Sálqáhyóp eller Sálqáhyói («sørlendinger», bokstavelig «Varme folk», som bodde i Llano Estacado, Oklahoma Panhandle og Texas Panhandle, allierte av comanchene).

Etter hvert som presset på kiowaenes landene økte på 1850-tallet, endret de regionale inndelingene seg. En ny regional gruppering dukket opp:[56]

  • Gwa-kelega eller Gúhàlēcáuigú («Villmustang-kiowaer» eller «Gúhàlē-kiowaer», de ble oppkalt etter de store flokkene med villhester, mustanger, på territoriet til Kwahadi (Quohada), chomancegruppe som ble kjent for dem som Gúhàlēgáu, «Villemustang-folket», og som de bodde i umiddelbar nærhet med kiowaene under den siste motstanden mot hvite bosetninger på Southern Plains).[56]

Etter dødsfallet til overhøvdingen Dohasan i 1866, en posisjon han hadde i ekstraordinære 33 år, utløste hans død en maktkamp mellom kiowaene som delte folket politisk i en fredsfraksjon og en krigsfraksjon.[57] Krigsgruppen og fredsgruppen utviklet primært basert på deres nærhet til militærposten Fort Sill, nær Lawton i Oklahoma, (Xóqáudáuhága – «Ved Medicine Bluff», bokstavelig «Rock Cliff Medicine hvor alle soldatene er») og deres grad av interaksjon.[58]

Hest og bison som kulturelle innslag

[rediger | rediger kilde]
Gúipä'go (Lone Wolf), overhøvding av kiowastammen i 1872, fotografert av Alexander Gardner.
Satanta (White Bear), kiowahøvding, 1867

Som for andre prærieindianere utgjorde hest og bison fundamentale viktige elementer i kiowastammens økonomi og kultur. Typiske kulturtrekk var en nomadisk livsstil, der den mobile boligen tipien og dens innredning primært besto av bisonskinn. Et annet markant kjennetegn ved præriekulturen var kiowaenes tilbedelse av solen, som manifesterte seg gjennom regelmessige soldanser.

Hesten hadde stor betydning for alle præriestammer, men kiowaene skilte seg ut med sitt omfattende hestehold. De eide flere hester per person enn noen annen præriestamme, og hesteholdet fungerte som en tydelig markør for individuell status og velstand, i større grad enn tilfellet var for de fleste andre stammer. Kiowaenes innbyrdes rangering ble bestemt av en kombinasjon av krigsbragder, rikdom og til en viss grad religiøs autoritet.

Som et præriefolk med utmerket hestehold forsynte kiowaene lenge før andre stammer, herunder også arikaraene, med ridedyr i bytte mot jordbruksprodukter, spesielt mais.[59][60] De deltok i handel ved forskjellige handelsposter etablert nær kiowaenes område etter 1830 og gjennom byttehandel skaffet de seg ettertraktede, europeiske varer.[61]

Kiowasamfunnet

[rediger | rediger kilde]

Kiowasamfunnet fulgte bilateral (tosidig) avstamning,[62] der både mors- og farslinjer er betydelige.[45] De hadde ikke klaner, men har et komplekst slektskapsbasert system og samfunn basert på alder og kjønn.

Tipier, koniske telthus laget av skinn eller senere lerret, ga en lett, bærbar bolig. De jaktet og samlet vill mat og handlet med nabostammer som drev landbruk for særskilte produkter. Kiowaene migrerte sesongmessig med den amerikanske bisonen ettersom den var deres viktigste matkilde. De jaktet også på antiloper, hjort, kalkuner og annet vilt. De utnyttet hver eneste del av dyrene de jaktet på, til mat, klær, sko og beskyttelse. De hadde bruk for alt, og ingenting ble noen gang kastet bort.[26] Kvinner samlet inn varianter av ville bær og frukt og behandlet dem med tilberedt kjøtt for å lage pemmikan, en blanding av talg eller fett, tørket kjøtt, og gjerne tørkede bær.[63] Hunder ble brukt til å trekke travois og parfleche, dekorerte poser av råskinn framstilt av kvinner som inneholdt varer for korte reiser.[64] Kiowaene hadde en tendens til å oppholde seg i en sentral leir og område i lange perioder.

Kvinnene oppnådde prestisje gjennom prestasjonene til sine ektemenn, sønner og fedre, eller gjennom sine egne prestasjoner i kunsthåndverk. Kiowakvinnene garvede, hudsydde, malte geometriske utforming på parfleche og senere perler og fjærer på dyrehuder.[64] Kiowakvinnene tok seg av og styrte leiren mens mennene var borte. De samlet og lagde mat til vintermånedene, og deltok i sentrale rituelle begivenheter. Kiowamenn bodde i familiene til konenes utvidede familier. Lokale grupper (jōfàujōgáu eller jōdáu) ble ledet av jōfàujōqì, som slo seg sammen for å bli en gruppe eller understamme (topadoga). Disse gruppene ble ledet av en høvding, Topadok'i («overhøvding»).[65]

Da de adopterte hestekulturen etter å ha skaffet seg hester fra spanske rancheria sør for Rio Grande, ble kiowaenes livsstil revolusjonert. De fikk langt større rekkevidde for sin sesongjakt, og hester kunne bære noe av campingvarene sine. Kiowaene og prærieapachene etablerte et hjemland i i de sørlige områdene av Great Plains, ved siden av Arkansaselven i det sørøstlige Colorado og vestlige Kansas og ved Red River i Texas Panhandle og vestlige Oklahoma.[45]

Ekteskap kunne inngås av menn ved fylte 16 år og kvinner ved fylte 14 år. Høvdinger kunne ha flere koner, og etter hvert som det var overskudd av kvinner grunnet at menn døde i krig, ble det av praktiske årsaker til at enkelte menn hadde flere kvinner tilknyttet sin tipi og husholdning. Frieriet fulgte typiske prærieskikker, der frierens venner overrakte en hestegave til den potensielle brudens foreldre. Etter rådslagning med nære slektninger, spesielt kvinnens bror, ble beslutningen om ekteskap tatt av foreldrene. Etter inngått ekteskap flyttet mannen vanligvis inn hos svigerfamilien, men kiowaenes slektsregning var ikke matrilineær. Stamtavlen ble beregnet likt gjennom begge foreldrene.[66] En betydelig del av barnas læring skjedde gjennom nære relasjoner med besteforeldrene. Det ble ansett som svært uheldig og en dårlig start for barnet hvis det ikke hadde besteforeldre i live når det var tid for undervisning.

Ved dødsfall ble personlige eiendeler ødelagt. Hester, som var den eneste viktige formen for privat eiendom, vil normalt gå fra en mann til hans bror eller sønn. Arv av en posisjon, for eksempel som høvding over en gruppe eller taime (religiøs åndeleder), var fortrinnsvis patrilineær (slektskapslinjene på farssiden), men var i praksis selektiv i slekten. Oppbevaring av en medisinbunt kan ideelt sett gå til en sønn, men i kjente tilfeller gikk denne posisjonen over til en rekke relasjoner, mannlige og kvinnelige; vilje til å etterkomme posisjonen rigide krav synes å ha påvirket beslutningen.[67]

Kiowakunst

[rediger | rediger kilde]

Dokumentasjon av historien og utviklingen til moderne kiowakunst formulerer en av de mest uvanlige registreringene i amerikansk urfolkkultur. Allerede i 1891 fikk kiowakunstnere i oppdrag å framstille verk for visning på internasjonale utstillinger. «Kiowa Six» var noen av de tidligste indianerne som fikk internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid i kunstverdenen. De påvirket generasjoner av urfolkkunstnere blant kiowaene og andre præriestammer. Tradisjonelle håndverkskunnskaper går ikke tapt blant kiowafolket i dag, og den talentfulle kunsten og håndverket produsert av kiowaer hjalp Oklahoma Indian Arts and Crafts Cooperative med å blomstre gjennom sin 20-årige eksistens.[68]

Under et utvalg av tidlig kiowakunst:

  • Parfleche, dekorert pose, ca. 1890, Oklahoma History Center.
    Parfleche, dekorert pose, ca. 1890, Oklahoma History Center.
  • Mokasin dekorert med perler, ca. 1920, OHS
    Mokasin dekorert med perler, ca. 1920, OHS
  • Detalj av maleri av Silver Horn, ca. 1880
    Detalj av maleri av Silver Horn, ca. 1880
  • Forellende tegninger på skinn/tekstil, ca. 1874.
    Forellende tegninger på skinn/tekstil, ca. 1874.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pritzker (2000), s. 326
  2. ^ Kracht, Benjamin R.: Kiowa, The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture.
  3. ^ Bureau of Indian Affairs, Interior (28. januar 2022): Indian Entities Recognized by and Eligible To Receive Services From the United States Bureau of Indian Affairs, Federal Register. National Archives.
  4. ^ a b 2011 Oklahoma Indian Nations Pocket Pictorial Directory (PF), Oklahoma Indian Affairs Commission. Arkivert fra originalen 24. april 2012
  5. ^ a b «Kiowa, Oklahoma Population 2024», World Population Review
  6. ^ UNESCO Atlas of the World's Languages in danger.
  7. ^ Kiowa Tanoan, Ethnologue
  8. ^ Kiowa Tribe Kiowa Language Department, Kiowatribe.org
  9. ^ «Kiowa Clemente», University of Science and Arts of Oklahoma
  10. ^ Palmer, Gus (2003): Telling Stories the Kiowa Way, University of Arizona Press: Tucson. ISBN 9780816544806; s. 62.
  11. ^ Mooney, James (1898): Calendar History of the Kiowa Indians, Smithsonian Institution. 17th Annual Report of the Bureau of American Ethnology. Part I. Washington; s. 136.
  12. ^ Watkins, Laurel (1984): A Grammar of Kiowa. Lincoln: University of Nebraska Press.
  13. ^ Mooney (1898), s. 152–153
  14. ^ a b c d e «Kiowa - Prehistoric Texas», Texas Beyond History
  15. ^ Mithun, Marianne (2001): The Languages of Native North America, Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7; s. 441.
  16. ^ McKenzie, Parker P.; Harrington, John P. (1948): A Popular Account of the Kiowa Language. Santa Fe, NM: University of New Mexico Press.
  17. ^ «Parker McKenzie photograph collection», National Anthropological Archives
  18. ^ a b Merrill, W. L.; Hansson, M.; Reuss, Frederick J. (1997): A Guide to the Kiowa Collections at the Smithsonian Institution, DOI:10.5479/SI.00810223.40.1Corpus ID: 191614694
  19. ^ Davis, Jeffrey (2006): "A historical linguistic account of sign language among North American Indian groups, C. Lucas, D., red.: Multilingualism and Sign Languages: From the Great Plains to Australia; Sociolinguistics of the Deaf community, bind 12, Washington, DC: Gallaudet University Press; s. 3–35.
  20. ^ Morris, Amanda (12. februar 2024): «Native American sign language arrives at the Super Bowl», The Washington Post
  21. ^ Harbour, Daniel (29. mars 2017): «Kiowa-Tanoan Languages», Oxford Research Encyclopedia of Linguistics, doi:10.1093/acrefore/9780199384655..., ISBN 978-0-19-938465-5.
  22. ^ Ortman, Scott G.; McNeil, Lynda D. (2018): «The Kiowa odyssey: Evidence of historical relationships among Pueblo, Fremont, and Northwest Plains peoples» (PDF), Plains Anthropologist. 63 (246): 169. doi:10.1080/00320447.2017.1335533.
  23. ^ Greene, Candace S. (2014): "Winter Counts and Coup Counts: Plains Pictorial Art as Native History, AnthroNotes: National Museum of Natural History Bulletin for Teachers, AnthroNotes: Museum of Natural History Publication for Educators Anthro Notes: A Newsletter for Teachers, 26 (2).
  24. ^ a b «History of the Kiowa Tribe», Kiowatribe.org
  25. ^ a b c Mayhall, Mildred P. (1952): «Kiowa Indians», oppdater 24. august 2023, Texas State Historical Association
  26. ^ a b Feldmann, Brody: Kiowa Tribe, Gaylord Collage of Journalism and Mass Communications, University of Oklahoma
  27. ^ «Chapter Three: Ethnohistory, 1750-1880», AMISTAD, American Indian Tribal Affiliation Study
  28. ^ «A Map of the Indian Territory, Northern Texas and New Mexico Showing the Great Western Prairies», UTA Libraries
  29. ^ a b Swift, Dick (1972): «Introduction to the Study of North American Indians», A History and Culture of the Southern Plains Tribes, Carnegie Public Schools.
  30. ^ «Cutthroat Gap Massacre», Exploring Oklahoma History. Arkviert fra originalen 10. september 2011
  31. ^ The Journey of Tai-me, University of New Mexico Press
  32. ^ Boyd, Maurice (1981): Kiowa Voices. Ceremonial Dance, Ritual and Song. Part I. Fort Worth; s. 33.
  33. ^ Mooney (1898), s. 259
  34. ^ Smith, Ralph A. (1985–1986): "The Comanches' Foreign War, Great Plains Journal. 24–25, s. 21. Se også litteratur: Comanche Articles in Historical Journals
  35. ^ Satepauhoodle, Evans R. (2004): Kiowa History, TU.
  36. ^ a b «Adobe Walls, Second Battle of», Texas State Historical Association
  37. ^ «Medicine Lodge Treaty», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture, Oklahoma Historical Society
  38. ^ Dixon, O. (1914): Life and Adventures of "Billy" Dixon, Guthrie: Co-operative Publishing Company, s.  208 .
  39. ^ «Quanah Parker and the Battle of Adobe Walls», Eastern Illinois University
  40. ^ «The Salt Creek Massacre», Indian Relations In Texas. Texas State Libraries and Archives Commission. 2. november 2005. Arkivert fra originalen 23. februar 2006
  41. ^ Hamilton, Allen Lee (1976): Warren Wagontrain Raid, oppdatert 1. april 2021, Texas State Historical Association
  42. ^ The Kiowa, U.S. Department of the Interior, Indian Arts and Crafts Board, Southern Plains Indian Museum and Crafts Center
  43. ^ «Kiowa-Comanche-Apache Opening», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture, Oklahoma Historical Society
  44. ^ Greymorning, Stephen: "Profiles of Native American Education Programs", Southwest Educational Development Laboratory. Arkivert fra originalen 10. september 2007.
  45. ^ a b c d «Kiowa (tribe)», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture, Oklahoma Historical Society
  46. ^ «Constitution and Bylaws of the Kiowa Indian Tribe of Oklahoma, March 1970», OSU Archives. Oklahoma State University
  47. ^ «Kiowa Indian Tribe of Oklahoma—Tribal Constitution», National Indian Law Library. Native American Rights Fund.
  48. ^ «Kiowa Gourd Clan Ceremonial», Kiowa Tribe
  49. ^ Kiowa Black Leggings Warrior Society Ceremonials, Kiowa Tribe
  50. ^ Detailed Data of Hundreds of American Indian and Alaska Native Tribes, U.S. Bureau of the Census.
  51. ^ Boyd (1983), s. 71
  52. ^ «The Kiowa Tribe of Oklahoma», Spottedbird Publishing, LLC.
  53. ^ Attocknie, Dana (11. november 2010): «Kiowa Black Leggings Warrior Society», Oklahoma Native Times Magazine. Arkivert fra originalen 2. august 2017
  54. ^ Boyd (1981), s. 73
  55. ^ Ebbe-Pedersen, Ulla (2003): Soldans – et indiansk ritual. Skovlænge, s. 20.
  56. ^ a b c «Kiowa», Horsehints.org
  57. ^ «Tohasan», The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture, Oklahoma Historical Society.
  58. ^ Meadows, William C. (2008): Kiowa Ethnogeography, University of Texas Press , ISBN 978-0-292-71878-4, Kiowa Homeland, s. 122–123
  59. ^ Ewers, John C. (1955): The Horse in Blackfoot Indian Culture. With Comparative Material From Other Western Tribes. Smithsonian Institution. Bulletin 159. Washington.
  60. ^ Ewers, John C. (1988): «The Indian Trade of the Upper Missouri before Lewis and Clark», Indian Life on the Upper Missouri. Lincoln and London.
  61. ^ Hyde, George E. (1987): Life of George Bent. Written From His Letters. Norman; s. 68.
  62. ^ «bilateral descent», Open Education Sociology Dictionary
  63. ^ «Wo Lakota Making Wasna», Lakota Red Nations
  64. ^ a b Schneider, Mary Jane (1983): «Women's Work: An Examination of Women's Role in Plains Indian Arts and Crafts», Albers, Patricia; Medicine, Beatrice, red.: The Hidden Half: Studies of Plains Indian Women. Washington: University Press of America; s. 101–121.
  65. ^ «Kiowas», Encyclopedia of Great Plains
  66. ^ Kracht, Benjamin R. «Kiowa». The Encyclopedia of Oklahoma History and Culture. 
  67. ^ «Kiowa - Marriage and Family», Countries and their Cultures
  68. ^ The Kiowa by U.S. Department of the Interior, Southern Plains Indian Museum, 1994.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Boyd, Maurice (1981): Kiowa Voices: Ceremonial Dance, Ritual, and Song. Fort Worth: Texas Christian University, ISBN 978-0-912646-67-1.
  • Dunn, Dorothy (1968): American Indian Painting of the Southwest and Plains Areas. Albuquerque: University of New Mexico Press. ASIN [1].
  • Greene, Candace S. (2001): Silver Horn: Master Illustrator of the Kiowas. Norman: University of Oklahoma Press. ISBN 0-8061-3307-4.
  • Pritzker, Barry M. (2000): A Native American Encyclopedia: History, Culture, and Peoples. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-513877-1.
  • Rollings, William H (2004). The Comanche. Chelsea House Publishers. ISBN 978-0-7910-8349-9. 
  • Viola, Herman (1998): Warrior Artists: Historic Cheyenne and Kiowa Indian Ledger Art Drawn By Making Medicine and Zotom. National Geographic Society. ISBN 0-7922-7370-2

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kiowa&oldid=24688012»