Kjørbo
 | Det er foreslått at denne artikkelen bør splittes til en ny artikkel med tittel Kjørbo gård. (diskuter) |
| Kjørbo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Bærum | ||
| Kart | |||
 Kjørbo 59°53′08″N 10°31′37″Ø | |||
Kjørbo er en park og gårdsbebyggelse i Sandvika i Bærum.
Kjørbo gård er en tidligere gård ved Sandvikselvens utløp. Kjørbo (av ker, som er en fangstanordning for laks, og bu) var ødegård etter svartedauden og tilhørte i 1625 den danskeide adelige setegården på Nesøya. Ødegården Kjørbo fulgte med da «Nessøe Hoffuidtgaard» ble overtatt av stattholder Christopher Urne en gang mellom 1625 og 1636. Han hadde i 1624 giftet seg med en arving til Nesøya.
Da var Kjørbo fortsatt en ødegård. I 1639 kjøpte Urne også gården Lysaker i Bærum, der hans fogd Peder Nielsøn bosatte seg. Lysaker ble da setegård for Nesøygodset, ikke Kjørbo, som tidligere antatt.[1]
Etter Christopher Urnes død i 1663 solgte sønnen Christian Urne Nesøygodset med Kjørbo og Lysaker til den danskfødte Knud Frandsen, slottsskriver på Akershus. Han bosatte seg senere på Kjørbo, som han opparbeidet til en storgård og kalte «Kjørboholm». Dermed ble rollene mellom Nesøya og Kjørbo byttet om. Gårdsbruket på den en gang så mektige «Nessøe Hoffuidtgaard» ble nå et underbruk under sin tidligere ødegård Kjørbo.
Etter en høyesterttsdom i 1681 ble deler av Knud Frandsens eiendomsmasse tvangssolgt av hans kreditor Jacob Dirrichsen. I 1682 solgte Dirrichsen Kjørbo og et tyvetalls gårder til Anna Jacobsdatter Felber, enke etter Johan Krefting og eier av Bærums Jernverk. Kjørbo med underliggende ødegårder og øyer overdro hun samme år til sin sønn Jacob Krefting.[2]
Senere fulgte gården Kjørbo-grenen av Krefting-familien, til den i 1763 ble solgt til Morten Leuch på Bogstad gård. Hans enke Mathia Collett solgte den i 1771 til Gustavus Strømboe.[3] Den kom senere tilbake til de neste eierne av Bærums Verk, Conrad Clausen og Peder Anker (1791). Ankers tidligere gartner og agronom på Bogstad, Johan Grauer, også kalt potetkongen, forpaktet Kjørbo fra 1787 og kjøpte den av Anker i 1801. Herman H. Brodtkorb overtok Kjørbo i 1852. Han revitaliserte gårdsdriften, rev de gamle uthusbygningene og oppførte nye. Rundt de gamle bygningene anla Brodtkorb «Kjørboparken» med løvtrær som nå er store og gamle og preger stedet.
Hovedbygning i herregårdsstil fra 1801-25 er sammenbygget ved Tårnbygget fra 1853. Arkitekt for Tårnbygget var C.H. Grosch. Ved siden av ligger en svalgangsbygning fra før 1723. Kjørbo gård er regulert til bevaring.
Eiendommen ble utbygget og tatt i bruk av Norconsult-gruppen tidlig i 1980-årene, senere overlatt til Saga Petroleum og Norsk Hydro. I dag er det Entra ASA som eier Kjørbo og leier ut bebyggelsen til forskjellige bedrifter. En viktig leietager, Politiet i Asker og Bærum flyttet inn i 2009. For politiet er det blitt bygget et nytt spesialbygg som er plassert innskåret i et stykke av «Bestemorskogen», den naturlig skogkledte kollen som ligger på eiendommen, vest for Kjørbobekken.
Rehabilitering til plusshus
[rediger | rediger kilde]Powerhouse-alliansen har rehabilitert to av kontorbyggene på Kjørbo til plusshus[4]. Etter rehabiliteringen skal byggene kunne produsere mer energi enn de bruker. Byggene har fått en fasade i brent tre, og innemiljøet er oppgradert til topp moderne standard. Selve rehabiliteringen startet i 1. kvartal 2013 og var fullført rundt ett år senere.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Helge Karlsen (2014): Nesøya 1629–1782, Nesøya eldres vel.
- Jon Brænne (1977): «Kjørbo gård. En historisk oversikt supplert med bygningshistorisk undersøkelse basert på farge- og bygningsarkeologi.» I Asker og Bærum historielag Skrift 18. s. 241-266. Asker.