Kjempestjerne
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En kjempestjerne er en stjerne med betydelig større radius og lysutstråling enn en stjerne i hovedserien. Typiske kjempestjerner har radier mellom 10 og 100 ganger solradius, og lysutstråling mellom 10 og 1000 ganger solas.
En stjerne blir en kjempestjerne når all hydrogen i kjernen er brukt opp i fusjonsprosessen. Hydrogenet blir da til helium. Hvis en stjerne er relativt liten, ca. 0.25 av solas masse, vil den ikke bli en kjempestjerne, men vil ende opp som en hvit dverg etter at hydrogenet er brukt opp.
En stjerne med en masse mer enn 0.25 solmasser, vil bruke opp hydrogenet i kjerna i fusjonsprosessen, og kjerna vil begynne å trekke seg sammen. Hydrogenet i lagene utenfor kjerne vil så «brenne» til helium, og stjerna vil utvide seg og bli kaldere.
I kjerna vil heliumet bli «drivstoff» i en ny fusjonsprosess hvor helium går over til karbon og oksygen. Dette skjer ved temperaturer på omkring 100 millioner Kelvin. Kjerna vil utvide seg og vi vil få en rød kjempe, som til slutt ender opp som en hvit dverg.
For stjerner med en størrelse på minst 8 solmasser, vil også karbon bli «brennstoff» i den videre fusjonsprosessen. De vil kunne ende opp som røde superkjemper, eller kjerna vil kollapse og skape en supernova som så igjen vil danne en nøytronstjerne eller et svart hull
Eksempler på kjempestjerner:
- Alcyone : en blå-hvit kjempe, den klareste stjernen i Pleiadene
- Auriga : en gul kjempe, en av stjernen i stjernebildet Capella
- Pollux : en oransje kjempestjerne, i stjernebildet Tvillingene
- Mira : en rød kjempe
- Rigel
- Regulus
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Giant stars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) kjempestjerne i Unified Astronomy Thesaurus
Universet består av elementærpartikler og vakuum. Partiklene er fordelt ujevnt og partiklene og partikkelklynger benevnes forskjellig avhengig av tetthet og mengde; klyngene spenner fra subatomære partikler til sorte hull. Det observerbare universet er den delen av universet lys kan ha nådd oss fra siden universet ble skapt. Muligens inneholder universet kun 4 % lysende materie, mens 22 % er mørk materie og 74 % mørk energi. | ||
| En mengde av partikkelklynger i vakuum er |  | |
| Galakserelaterte artikler | ||
| Stjernerelaterte artikler inkl. spektralklasser | ||
| Stjernebegivenheter | ||
| Mindre himmellegemer | ||
| Romfart | ||
| Andre emner | ||
