Kleitomakos
Kleitomakos (gresk: Κλειτόμαχος) eller Klitomakos (født 187/186, død 110/109 f.Kr.),[1] opprinnelig Hasdrubal, var en kartager som kom til Athen i 163/162 f.Kr.[2] og studerte filosofi under Karneades. Han ble leder av Akademiet en gang rundt 127/126 f.Kr. Han var en akademisk skeptiker som sin læremester. Ingenting har blitt bevart av hans skrifter, som var dedikert til å fremmet de filosofiske omfatningene til Karneades, men Cicero gjorde bruk av dem til en del av sine tekster.
Liv
[rediger | rediger kilde]Kleitomakos ble født i Kartago i 187/186 f.Kr. og hans opprinnelige kartagiske navn var Hasdrubal. Han kom til Athen i 163/162 da han var rundt 24 år gammel.[2] Der ble han knyttet til grunnleggeren av det nye Akademiet, filosofen Karneades, og under hans ledelse steg han til å bli en av de mest framtredende disiplene av denne skolen; men han studerte også på samme tid filosofien til stoikerne og peripatos, peripatetikere («de spaserende»), skolen til Aristoteles. I 127/126 f.Kr., to år etter at Karneades var død, ble han den effektive lederen av Akademiet. Han fortsatte å undervise i Athen så sent som i 111 f.Kr. da det er kjent at den romerske konsul Crassus hørte på ham dette året.[3] Han døde i 110/109 f.Kr. og ble etterfulgt som leder av Akademiet av Filon av Larisa.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]Av hans verker, som skal ha utgjort 400 bøker,[4] er kun noen få titler bevart. Hans hovedmål i å skrive dem var å gjøre filosofien til sin læremester Karneades kjent, og han avvek ikke fra læremesterens oppfatninger. Kleitomakos fortsatte å bo i Athen til slutten av livet sitt, men han fortsatte å sette stor pris på sin opprinnelige hjemland, og da Kartago ble erobret i 146 f.Kr. skrev han et verk for å trøste sine ulykkelige landsmenn. Dette verket, som Cicero sier at han hadde lest, ble tatt fra en forelesning av Karneades, og hadde til hensikt å vise den trøst som filosofi kan gi selv under de største ulykker.[5] Hans verker ble høyt verdsatt av Cicero,[6] som baserte deler av det til sine egne De Natura, De Divinatione, og De Fato på et verk av Kleitomakos som han kaller for De Sustinendis Offensionibus («Om å holde tilbake samtykke»).[7]
Kleitomakos behandlet filosofiens historie i sitt verk om filosofiske sekter: Om tankeskolene (gresk: περί αἱρέσεων).[8] To av Kleitomakos' verker er kjent for å ha blitt dedikert til framtredende romerne; poeten Gaius Lucilius og en gang konsul Lucius Marcius Censorinus,[9] noe som antyder at til tross for at han var kartager, var hans verker kjent og verdsatt i Roma.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge. s. 49
- ^ a b Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge. s. 33
- ^ Cicero: de Oratore, i. 11.
- ^ Diogenes Laertios, iv. 67
- ^ Cicero: Tusculanæ Quaestione, iii. 22.
- ^ Cicero: Academica, ii. 6, 31.
- ^ Cicero: Academica, ii. 31.
- ^ Diogenes Laertios, ii. 92
- ^ Cicero: Academica, ii. 32.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Cleitomachus» i: Smith, William (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology 1. s. 784.