Kobraslanger
Kobraer eller kobraslanger er et samlebegrep for en polyfyletisk gruppe med giftsnoker (Elapidae), som når de blir irritert, løfter forkroppen og spenner ut de fremste ribbeina, slik at nakkehuden strekkes og danner en skjoldlignende utbuling kalt et nakkeskjold. Artene lever i Afrika, Asia og Oseania, men er altså ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet med hverandre. Mer enn 30 arter kalles imidlertid kobra.
Ordet kobra stammer fra det portugisisk uttrykket cobra de capelo og betyr hetteslange. Navnet viser til nakkeskjoldet. Alle kobraer har giftig bitt, og mange tusen mennesker drepes hvert år av dem. Noen kobraarter kan sprute gift opptil 2,5 meter mot øynene til et dyr eller menneske som oppfattes som en trussel.[1]
Kobraslanger inngår i mange menneskelige rituelle handlinger. Ifølge tradisjonen skal det ha vært en kobraslange som tok livet av Kleopatra, Egypts siste dronning (farao).
Slekter
[rediger | rediger kilde]Kobraer omfatter:[2]
- slekten Naja med 28 arter i Asia og Afrika, blant annet brilleslange og egyptisk kobra. Hit regnes nå også de artene som tidligere tilhørte slektene Boulengerina og Paranaja.
- slekten Aspidelaps, med to arter i Afrika
- slekten Pseudohaje, med to arter i Afrika
- kongekobra (Ophiophagus hannah) i Asia, den største av alle giftslanger
- ringhalskobra (Hemachatus haemachatus) i det sørlige Afrika
- ørkenkobraer (Walterinnesia) med to arter i Midtøsten
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (overs.) (1987). Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1914-8. [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
- ^ V. Wallach, W. Wüster og D.G. Broadley (2009). «In praise of subgenera: taxonomic status of cobras of the genus Naja Laurenti (Serpentes: Elapidae)» (PDF). Zootaxa (2236): 26–36. ISSN 1175-5334.