Leo McCarey
Leo McCarey | |||
---|---|---|---|
Født | Thomas Leo McCarey 3. okt. 1898[1][2][3][4] Los Angeles | ||
Død | 5. juli 1969[1][2][4][5] (70 år) Santa Monica | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, filmprodusent, regissør, produsent | ||
Utdannet ved | University of Southern California USC Gould School of Law | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Holy Cross Cemetery | ||
Medlem av | Writers Guild of America | ||
Utmerkelser | Oscar for beste regi (1937) (for verk: Hvor har du vært i natt?, tema for: 10th Academy Awards) Oscar for beste regi (1944) (for verk: Vandre min vei, tema for: 17th Academy Awards) Oscar for beste historie (1944) (for verk: Vandre min vei, tema for: 17th Academy Awards) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
IMDb | IMDb | ||
Thomas Leo McCarey (født 3. oktober 1898, død 5. juli 1969) var en amerikansk Oscar-vinnende filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. I løpet av sitt liv var han involvert i nærmere 200 filmer, mange av dem komedier. Den franske regissøren Jean Renoir uttalte en gang at det ikke fantes noen filmregissør i Hollywood som forsto folk bedre enn Leo McCarey.
Biografi
[rediger | rediger kilde]McCarey begynte sin filmkarriere som assisterende filmregissør til Tod Browning i 1920, men hans ferdigheter kom først fram i Hal Roachs filmselskap, Hal Roach Studio, på slutten av 1920-tallet. Han ble ansatt av Roach i 1923 da han skrev vitser for Our Gang-serien og for andre filmstjerner. Deretter produserte og regisserte han kortfilmer, inkludert en serie med oppfinnsomme og løsslupne to-rullere med Charley Chase. Det var hos Roach at McCarey satte sammen Stan Laurel og Oliver Hardy til «Laurel & Hardy» (norsk «Helan og Halvan») for første gang, og dermed skapte en av de mest varige komikerduoene gjennom alle tider. Hans eneste offisielle kreditering som regissør var We Faw Down (1928), Liberty (1929) og Wrong Again (1929), men han skrev også mange filmmanus. I løpet av 1929 ble han visepresident for produksjonen for hele filmselskapet.
Da lydfilmen revolusjonerte filmindustrien gikk McCarey over til å regissere helaftens spillefilmer med mange av de største komiske talentene i samtiden, inkludert Eddie Cantor i Gutten fra Spania, 1932; Brødrene Marx i Duck Soup, 1933; W.C. Fields i Six of a Kind, 1934; Mae West i Det er ingen synd, 1934; og Harold Lloyd i Melkeveien, 1936. Han vant sin første Oscar for beste regi for Hvor har du vært i natt? fra 1937, med Cary Grant og Irene Dunne.
Utover hans forkjærlighet for komedie var McCarey en hengiven katolikk og dypt engasjert i sosiale saker. I løpet av 1940-tallet endret hans filmarbeid seg i en mer alvorlig retning. McCarey var opptatt av de kamper som ennå ikke var kjempet for menneskelig verdighet etter at den andre verdenskrigen var vunnet. I 1944 gjorde han ferdig Vandre min vei, en fortelling om en ungdommelig og foretaksom prest, Chuck O'Malley, spilt av Bing Crosby. Han ble belønnet med sin andre Oscar for beste regi for innsatsen. McCareys andel av overskuddet fra denne kassesuksessen ga han den høyeste rapporterte inntekten i USA for året 1944. Oppfølgeren, Klokkene i St. Mary (1945), som ble produsert av McCareys eget filmproduksjonsselskap, var tilsvarende suksessfull.
Etter Koreakrigen reagerte tilskuerne derimot negativt til en del av hans filmer, eksempelvis den anti-kommunistiske filmen My Son, John (1952) som tiltrakk seg få publikummere. Fem år senere var han derimot tilbake på toppen som medforfatter, produsent, og regissør av Stevnemøtet, en klassisk romantisk komedie med Cary Grant og Deborah Kerr. Han fulgte opp denne suksessen med Rally 'Round the Flag, Boys! (1958), en komedie med Paul Newman og Joanne Woodward. Noen år senere regisserte han sin siste film, den dårlig mottatte Satan Never Sleeps (1962).
McCarey døde den 5. juli 1969 av emfysem, og ble gravlagt i på kirkegården Holy Cross Cemetery i Culver City i California. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Filmografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]som regissør
[rediger | rediger kilde]- 1929 – Liberty
- 1930 – I røk og damp
- 1932 – Gutten fra Spania
- 1933 – Fire freske fyrer
- 1934 – Det er ingen synd
- 1935 – Det begynte i Paris
- 1936 – Melkeveien
- 1937 – Hvor har du vært i natt?
- 1937 – Det brennende spørsmål
- 1938 – En cowboy og en lady
- 1939 – Stevnemøte
- 1944 – Vandre min vei
- 1945 – Klokkene i St. Mary
- 1948 – Pengelens i paradis
- 1957 – Stevnemøtet
- 1958 – Damene tar offensiven
- 1962 – Satan sover aldri
kun dreiebok
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-McCarey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39671[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b McCarey, Leo (03 October 1898–05 July 1969), film director, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 5259, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Leo McCarey på Internet Movie Database
- (sv) Leo McCarey i Svensk Filmdatabas
- (da) Leo McCarey på Filmdatabasen
- (fr) Leo McCarey på Allociné
- (en) Leo McCarey på AllMovie
- (en) Leo McCarey hos Turner Classic Movies
- (en) Leo McCarey hos Rotten Tomatoes
- (en) Leo McCarey hos The Movie Database
- Senses of Cinema: Great Directors Critical Database