Hopp til innhold

Lincolnkatedralen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lincolnkatedralen
OmrådeLincoln[1]
Lincoln
BispedømmeLincoln bispedømme
Byggeår13. århundre
Arkitektur
Periodeengelsk gotisk arkitektur
Beliggenhet
Kart
Lincolnkatedralen
53°14′04″N 0°32′10″V
Lincolns katedral reiser seg midt i byen.

Lincolnkatedralen (fullstendig navn: Katedralkirken for den velsignede jomfru Maria av Lincoln) er en katedral i Lincoln i østre England og setet for biskopen av Lincoln i den engelske kirke.

Katedralen ble påbegynt i 1088 og med fortsatte byggefaser gjennom hele middelalderen. Større deler av kirken falt sammen i 1141, 1184, 1237 og 1549.

I flere hundre år ble det historiske dokumentet Magna Carta som det ene av fire gjenværende kopier av originalen oppbevart ved katedralen, men er nå utstilt på Lincoln Castle.[2]

Størrelse

[rediger | rediger kilde]

Med sine 148 ganger 83 meter er katedralen den tredje største i Storbritannia (i gulvplass) etter St. Pauls katedral i London og York Minster.

Forfatteren John Ruskin (1819-1900) skrev at «Jeg har alltid hevdet... at katedralen i Lincoln er... det mest framstående stykke arkitektur på De britiske øyer og løselig talt verd to andre katedraler.»[3]

Det er hevdet at spiret var den høyeste bygning i verden i 238 år (1311–1549).[4][5][6] Kheopspyramiden var tidligere verdens høyeste bygning.[7]

Arkitektur

[rediger | rediger kilde]
Trykk fra 1600-tallet av katedralen med spirene på vesttårnene.

Remigius de Fécamp, den første biskopen av Lincoln, flyttet bispesetet (cathedra) dit «en gang mellom 1072 og 1092»[8][9] Forskeren James Essex skrev at «Remigius ... la fundamentet for sin katedral i 1088» og «det er sannsynlig at han, som en normanner, ansatte normanniske murere til å ha overoppsyn med byggingen... skjønt han kunne ikke fullføre det hele før sin død.»[10] Før den tid skrev B. Winkles at «det er velkjent at Remigius var opptatt av sognekirken til sankt Maria Magdalena i Lincoln, skjønt det er ikke kjent hvilken bruk han gjorde av den.»[11]

Fram til da hadde St. Mary's Church i Stow vært betraktet som «morkirken»[12] i Lincolnshire[13] (selv om den ikke var en katedral ettersom bispedømmets sete var Dorchester Abbey i Dorchester-on-Thames i Oxfordshire). Imidlertid var Lincoln sentral i et bispedømme som strakte seg fra Themsen og til Humber.

Den romansk normanniske katedralen

[rediger | rediger kilde]
Vestfrontens med en blanding av romansk og gotisk arkitektur.

Biskop Remigius fikk bygd den første Lincolnkatedralen på det nåværende stedet. Kirken ble bygd i en delepoke innen romansk arkitektur for kalles normannisk eller anglo-normannisk. Koret ble innviet i 11. mai 1093.[14][15]

Kirken er i dag bare kjent gjennom arkeologiske utgravinger og ved noen få gjenstående deler i vest. Den hadde:

  • Et omfattende våpenhus i vest uten tårn. Den var bygd med flere militære trekk. Den kan ha vært bygd som et kombinert forsvarsverk og kirke. Våpenhuset står igjen som tre store arkader, som er innebygd i den gotiske bygningen.[16]
  • Et skip med to sideskip adskilt med søyler og pilarer.[17]
  • To tverrskip med gallerier.[18]
  • Selve koret var avsluttet med en apsis i øst. Sideskipene var forlenget østover og avsluttet med en tverrvegg, men ikke slik at det gikk rundt apsisen. En kan også beskrive det som et kor med to sideskip.[19]

I 1141 ble tømmertaket ødelagt i en brann. Biskop Alexander fikk gjenoppbygd taket, og utvidet samtidig katedralen.

Katedralen ble i stor grad ødelagt av et jordskjelv 15. april 1185.[20] Jordskjelvet var et av de største som har rammet Storbritannia. Det hadde en beregnet størrelse på over 5 på Richters skala. Ødeleggelsene på katedralen er antatt å ha vært omfattende. Katedralen er beskrevet som å ha «delt seg fra toppen til bunnen»; i den nåværende bygningen er det kun den vestligste delen av den vestre sideskipet og rester av dets to tilknyttende tårn som gjenstår fra kirken fra før jordskjelvet.[20] Kidson i 1986 og Woo i 1991 mente at ødeleggelsene trolig ble forsterket av dårlig design eller feil ved byggingen. Sammenbruddet startet trolig med en kollaps i hvelvet.[20]

Katedralens hovedinngang i romansk stil.

Den gotiske katedralen

[rediger | rediger kilde]

Etter jordskjelvet ble en ny biskop utnevnt. Det var Hugh de Burgundy fra Avalon i Frankrike, siden kjent som Sankt Hugh av Lincoln. Han begynte en omfattende gjenoppbygging og utvidelse. Gjenoppbygningen begynte med kortet (St Hugh's Choir) og det østlige tverrskipet (transept) mellom 1192 og 1210.[21] Det sentrale midtskipet ble deretter bygget i tidlig engelsk gotisk stil. Lincolnkatedralen ble preget av en annet arkitektonisk nyvinning på denne tiden – spissbuer,[22] strebepilarer og ribbehvelv. Det gjorde det mulig å gi støtte for større vinduer. Det er tretten klokker i det sørvestlige tårnet, to i det nordvestlige tårnet, og fem i det sentrale tårnet (inkludert «Great Tom»). I tillegg til den store kirkeklokken, «Great Tom of Lincoln», er en kvarttimes slagverksklokke som ble installert tidlig på 1800-tallet.[23]

Det er to store rosevinduer med glassmalerier. Motstykkene «Dean's Eye» (Domprostens øye) og «Bishop's Eye» (Biskopens øye), ble lagt til katedralen i løpet av senmiddelalderen. Det førstnevnte, «Dean's Eye» i nordlige tverrskipet, er datert fra gjenoppbygningen i 1192, og ble endelig fullført i 1235. Det sistnevnte, «Bishop's Eye» i sørlige tverrskipet, ble rekonstruert rundt et hundre år senere i 1330.[24] En samtidig nedtegnelse, The Metrical Life of St Hugh,[25] refererer til betydningen av disse to glassmaleriene (det ene mørket, nordsiden, og det andre lyset, sørsiden av bygningen):

Det er antatt at det skjedde en del feilberegninger med hensyn til støtte av tårnet etter tilleggene med glassmaleriene og andre gotiske utvidelser. I 1237 raste hovedtårnet sammen. Et nytt tårn ble snart påbegynt og i 1255 anmodet biskopen kong Henrik III av England om la dem ta ned deler av bymuren for å kunne utvide katedralen, inkludert gjenoppbyggingen av det sentrale tårnet og spiret. De erstattet de små, runde kapellene (bygget under Sankt Hugh) med et større øst i katedralen. Det ble gjort for å håndtere det økende antallet pilegrimer.

I 1290 døde Eleonore av Castilla, dronning og hustru av kong Edvard I av England, og kongen besluttet å ære henne med en høytidelig gravprosesjon. Etter at hennes lik hadde blitt balsamert, ble hennes innvoller gravlagt i katedralen i Lincoln, og kong Edvard bygde en etterligning av graven i Westminster Abbey der. Lincolns opprinnelige gravkiste har overlevd; dens avbildning ble ødelagt på 1600-tallet og erstattet med en kopi på 1800-tallet. På utsiden av Lincolnkatedralen er det to framtredende statuer som oppfattes som kongen og dronningen, men disse to avbildningene ble kraftig restaurert og endret på 1800-tallet og de var antagelig ikke opprinnelig antatt å ha avbildet det kongelige paret.

Mellom 1307 og 1311 ble det sentrale tårnet reist til sin nåværende høyde av 83 meter. De vestlige tårnene og katedralens fasade ble også utbedret og gjort høyere. På denne tiden sto et høyt blydekket spir av tre, på toppen av sentraltårnet. Det blåste ned under en heftig storm i 1549. Med dette spiret skal tårnet ha nådd en høyde på 160 meter, hevdes det, noe som da gjorde det til den høyeste menneskeskapte strukturen i verden. Den overgikk da Kheopspyramiden i Egypt, som hadde holdt rekorden i bortimot 4 000 år. Selv om det er en viss meningsforskjell,[4] er de fleste kilder enige om denne høyden.[26][27][28][29]

Andre tillegg til katedralen på denne tiden var dets detaljerte utskårne skjerm og misericordia fra 1300-tallet, foruten "englekoret". Langs en stor del av katedralens lengde hadde veggene buer i relieff med et annet lag i fronten for å skape illusjonen av korridor langs veggen. Imidlertid virket ikke illusjonen, da murerne som hadde kopiert teknikken fra Frankrike, hadde ikke gitt buene den korrekte lengden som var nødvendig for å oppnå effekten.

Det sentrale spiret falt sammen i 1549, og ble ikke gjenreist.

Modell av katedralen som viser katedralens tidligere tårnspir.

Kapellene

[rediger | rediger kilde]

I 1398 grunnla John av Gaunt og Katherine Swynford et kapell i katedralen.

På 1400-tallet ble katedralens bygning omgjort til et minnekapell. Kapellene ved siden av englekoret ble bygget i en perpendikulærstil, den engelske gotiske arkitekturen som vokste fram på siste halvdel av 1300-tallet som en reaksjon på den dekorative stilen. Den vektla sterke vertikale linjer som har blitt bevart til i dag i vinduenes masverk og panelverket i veggene.

Magna Carta

[rediger | rediger kilde]

Biskopen av Lincoln, Hugh av Wells, var en av dem som signerte Magna Carta og i hundrevis av år oppbevarte katedralen én av de fire gjenværende kopiene av originalen. I dag blir den oppbevart og utstilt i Lincoln-slottet.[2]

Lincolns Magna Carta ble utstilt i den britiske paviljongen på verdensutstillingen i New York i 1939.[30] I mars 1941 foreslo det britiske utenriksdepartementet at Lincolns Magna Carta kunne gis som gave til USA, begrunnet med blant annet «de mange tusener av amerikanere som ventet i lange køer for å se det» og den amerikanske loven Lend-lease fra 11. mars 1941.[30] I 2009 ble Lincolns Magna Carta utlånt til Ronald Reagan president-bibliotek i Simi Valley i California.[2]

Av de tre andre bevarte kopiene av Magna Carta befinner to seg i British Library og ett i Salisbury-katedralen.[31]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ archINFORM, archINFORM project ID 7612, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Magna Carta displayed at castle», BBC News Online. 18. juli 2009.
  3. ^ Case Study: Lincoln Cathedral Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF)
  4. ^ a b Kendrick, A.F. (1902): «2: The Central Tower» i: The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops. London: George Bell & Sons. ISBN 978-1-178-03666-4. s. 60. Sitat: «The tall spire of timber, covered with lead, which originally crowned this tower reached an altitude, it is said, of 525 feet; but this is doubtful. This spire was blown down during a tempest in January 1547-8.»
  5. ^ Taber, Mary Jane (1905): The Cathedrals of England: An Account of some of their Distinguishing Characteristics, s. 100
  6. ^ «Lincoln Cathedral - History» Arkivert 19. januar 2012 hos Wayback Machine.. The Dean and Chapter of Lincoln Cathedral. Sitat: «Between 1307 and 1311 the central tower was raised to its present height. Then around 1370 to 1400 the western towers were heightened. All three towers had spires until 1549 when the central tower's spire blew down. It had been the tallest building in the world.»
  7. ^ Collins, Dana M. (2001). The Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-510234-5. 
  8. ^ Greenway, Diana E. (1977): Fasti Ecclesiae Anglicanae 1066–1300: volume 3: Lincoln: Bishops Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine.. Institute Of Historical Research.
  9. ^ Loyn, H.R. (2014): The English Church, 940-1154, Routledge, upaginert
  10. ^ Essex, J. (1776): Some observations on Lincoln Cathedral. Read at the Society of Antiquaries, 16 March 1775, printed by W. Bowyer and J. Nichols, s. 4
  11. ^ Winkles, B. (1838): Winkles's Architectural and Picturesque Illustrations of the Cathedral Churches of England and Wales: Lincoln cathedral. Chichester cathedral. Ely cathedral. Peterborough cathedral. Norwich cathedral. Exeter cathedral. Bristol cathedral. Oxford cathedral, Wilson, s. 1.
  12. ^ Criddle, Peter (Oktober 2008): «Lincolnshire and the Danes» Arkivert 30. mars 2012 hos Wayback Machine. (PDF). Lincolnshire Life (County Life Ltd): 16. Sitat: «At Stow, Lincolnshire's mother-church before the building of Lincoln's Cathedral, the bishop was murdered and the church burnt down.»
  13. ^ Kendrick, A. F. ([1898] 1902): «chapter 1 The History of the Building» i: The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine.. London, United Kingdom: George Bell & Sons. s. 4. Sitat: «The venerable church of St. Mary at Stow was called by Camden 'the mother-church to Lincoln'.»
  14. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 108.
  15. ^ Kendrick, A. F. ([1898] 1902): The Cathedral Church of Lincoln: A History and Description of its Fabric and a List of the Bishops Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. London, United Kingdom: George Bell & Sons. s. 20. Sitat: «[Bishop Remigius] then gave directions for his funeral, and instructions that he was to be buried in the mother-church of his diocese dedicated to the Mother of God, near the altar of St. John the Baptist.»
  16. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 108-110.
  17. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 108.
  18. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 108.
  19. ^ Fernie, Eric: The Architecture of Norman England. Oxford University Press, 2000, side 108.
  20. ^ a b c Musson, R.M.W. (2008): The seismicity of the British Isles to 1600. BGS, Earth Hazards and Systems, Internal Report OR/08/049 (PDF). British Geological Survey.
  21. ^ Hendrix, J. (2011): Architecture As Cosmology: Lincoln Cathedral and English Gothic Architecture. Peter Lang, s. 59.
  22. ^ «Pointed Arch» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Architecture of Gothic Medieval Cathedrals
  23. ^ «Dove Details»
  24. ^ Hendrix, J. (2011): Architecture As Cosmology: Lincoln Cathedral and English Gothic Architecture. Peter Lang, s. 97.
  25. ^ Gerald av Wales: Life of Saint Hugh of Avalon: Bishop of Lincoln 1186-1200, 2014, red. Richard M. Loomis, bokserie Fontes Mediaevalium, Arx Pub
  26. ^ «Skyscraper News». Arkivert fra originalen 10. november 2005. Besøkt 4. desember 2015. 
  27. ^ Woods, Michael; Woods, Mary B. (2009): Seven Wonders of the Ancient World, s. 41.
  28. ^ Porter, Darwin; Prince, Danforth (2010): Frommer's England 2010, s. 588.
  29. ^ «A Brief History of the World's Tallest Buildings» Arkivert 10. april 2010 hos Wayback Machine.. Time Magazine.
  30. ^ a b «Magna has «no intrinsic value», 1941». National Archives UK. Flickr. Sitat: «This Foreign Office document from 1941 proposes that Magna Carta be gifted to the USA during the Second World War. The document notes that Magna Carta holds no «intrinsic value». The proposal was eventually rejected.»
  31. ^ «Award for cathedral Magna Carta», BBC News Online 4. august 2009

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Lincoln Cathedral: Official Guide, Diocese of Lincoln
  • Binnall, Peter B.G. (1975): Lincoln Cathedral, Pitkin Publishing, ISBN 978-0-85372-203-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lincolnkatedralen&oldid=24221461»