Lul Krag
Lul Krag | |||
---|---|---|---|
Født | Karen Marie Bolethe Krag 7. feb. 1878[1] Kongsberg | ||
Død | 9. juli 1956 (78 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Far | Ole Herman Krag | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Lul Krag (født Karen Marie Bolethe Krag 7. februar 1878 i Kongsberg, død 9. juli 1956 i Oslo[2]) var en norsk maler, mest kjent for sine landskapsmalerier og portretter, og særlig landskapsmotivene fra Rosendal, hvor hun var bosatt i mer enn 20 år.
Familie
[rediger | rediger kilde]Lul Krag var datter av oberst Ole Herman Krag (1837–1916) og Kaja (eg. Karen Elise Theodora) Collett (1844–1926). Hun var kusine til dikteren Wilhelm Krag. Hun var dessuten sønnedatters datter av Peter Collett (1766–1836) og tante (fars søster) til Herman Krag (1920–82). Lul Krag var ugift.
Utdannelse
[rediger | rediger kilde]Krag, som først begynte å male i 20-årsalderen, var elev av blant andre Harriet Backer omkring århundreskiftet, som hun i sterkest grad var påvirket av, og dessuten av Christian Krohg, Lucien Simon og Hélène-Olga Boznanska i Paris 1908–10. Dessuten hentet hun fra utgangen av 1920-årene i stor grad inspirasjon fra kinesisk kunst og filosofi.[3][4]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Lul Krag kunne male et norsk landskap som om det var Kina, og omskape et rom til en luftig virtuell verden.
Oda Bahr i Morgenbladet[5]
Krag reiste om somrene til Vestlandet, og i 1933 flyttet hun permanent til Rosendal, der hun utforsket kinesiske teknikker i møte med den vestlandske naturen. I Rosendal levde hun tilbaketrukket, og viste ikke frem sine arbeider. Krag er representert med flere arbeide ved Nasjonalgalleriet, blant andre Løvtrær og kirke, Blomster i parken, Fjell med bre[4] og Elisabeth Dybwad.[3]. I Bergen Kunstmuseum finner man hennes bilder Alleen og Snefjell, og hun er dessuten representert med flere bilder og veggfelter i Baroniet Rosendal. Hennes bilder har klare paralleller til Nikolai Astrups japanskinspirerte naturmystikk og til Peder Balkes kystbilder. Hun brukte forenkling som metode og brukte ikke tradisjonell europeisk perspektivtegning. Blikket kan ledes oppover, nedover eller innover i samme bilde.[5] I 1954 flyttet hun til Oslo, der hun døde to år senere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Malmanger, Magne (20. februar 2017). «Lul Krag». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 15. august 2019.
- ^ a b «Lul Krag». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Alfsen, Glenny. «Lul Krag». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Bhar, Oda (28. juni 2019). «Å sveve i en illusorisk sfære». morgenbladet.no. Besøkt 15. august 2019. «Hagen bugner av epleblomster, gullregn og roser. Det finnes paralleller til Nikolai Astrups japanskinspirerte naturmystikk, og Peder Balkes storslagne kystlandskaper. I samtiden ble Lul Krag kritisert for å male yndig og «søtladent», i en periode preget av modernismens røffe forenkling.»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Møller, Arvid: En kunstens prestinde, Galleri Albin Upp 2014, ISBN 978-82-30328-77-4
- Lul Krag og Tone Indrebø, Stiftelsen Modums Blaafarveværk 2019, ISBN 978-82-90734-55-3
Kilder
[rediger | rediger kilde]- «Lul Krag». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 18. november 2018.
- «Lul Krag». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 18. november 2018.