Madrigalkomedie
Madrigalkomedie er en form for lett underholdningsmusikk med komisk handling, vanligvis bygd opp av en rekke madrigaler sunget a cappella satt sammen til en sammenhengende historie, iblant med et løst dramatisk plot.
Formen var populær i Italia sent på 1500-tallet, men selve begrepet «madrigalkomedie» stammer fra 1900-tallet og ble gjort kjent av Alfred Einstein.
Det første madrigalsettet satt sammen til en sammenhengende (og svært komisk) historie var Alessandro Striggios Il cicalamento delle donne al bucato (1567, tittelen betyr omtrent «Kjerringsladder i vaskeriet»). Senere madrigalkomedier ble i blant delt opp i en prolog med påfølgende akter. Selv om de ikke ble iscenesatt slik vi kjenner det fra operaen, kan madrigalkomediene ha blitt oppført på scener med malte baktepper: et tresnitt med motiv fra en framføring av Orazio Vecchis L'Amfiparnaso (1597) viser en kostymekledt sanger foran et bakteppe som forestiller en bygate. Vecchis instruksjoner i partituret forteller at sangerne ikke skal spille teater, men la publikums fantasi gjøre jobben: «handlingen jeg snakker om skal dere se for dere i fantasien; det kommer ikke inn via øynene men gjennom ørene: istedenfor å se, lytt og vær stille.»
Musikkformen var særlig populær i Italia på 1590-tallet og noen få år inn på 1600-tallet, men forsvant straks operaen inntok scenene tidlig på 1600-tallet. Tidligere ble madrigalkomediene regnet som en forløper for operasjangeren, men de fleste av dagens musikkhistorikere ser nå formen som en egen utviklingslinje.
Viktige komponister av madrigalkomedier var Alessandro Striggio, Adriano Banchieri, Giovanni Croce og Orazio Vecchi.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Articles «Madrigal comedy», «Madrigal,» "Alessandro Striggio" i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
- Gustave Reese, Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
- The New Harvard Dictionary of Music, red. Don Randel. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1986. ISBN 0-674-61525-5