Maria Antonia av Bayern
| Maria Antonia av Bayern | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Maria Antonia Walpurgis Symphorosa von Bayern 18. juli 1724[1][2][3][4]  München | ||
| Død | 23. apr. 1780[1][2] (55 år) Dresden | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, operasanger, librettist, kunstmaler, skribent, cembalist, pianist | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Fredrik Christian av Sachsen (1747–)[5] | ||
| Far | Karl VII av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Maria Amalia av Østerrike | ||
| Søsken | Maria Josepha av Bayern Maria Anna av Bayern Theresa Benedicta av Bayern Franz Ludwig von Holnstein Maximilian III. Joseph | ||
| Barn | 7 oppføringer
Fredrik August I av Sachsen
Karl Maximilian av Sachsen Prince Joseph of Saxony Anton av Sachsen Maria Amalie av Sachsen Maximilian von Sachsen Princess Theresa Maria of Saxony | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Katholische Hofkirche | ||
| Medlem av | Arcadian Academy | ||
| Utmerkelser | Dame Grand Cordon of the Order of Saint Catherine (1745) Stjernekorsordenen | ||
Maria Antonia Walpurgis Symphorosa av Bayern (1724–1780) var en tysk komponist, maler og dikter.
Liv
[rediger | rediger kilde]Som prinsesse av huset Wittelsbach og eldste datter av Maria Amalia av Østerrike og keiser Karl VII av Det tysk-romerske rike, var Maria Walpurgis et ettertraktet parti for europeiske fyrstehus, og dermed også av politisk betydning. Hun fikk en utdanning verdig sin stand, blant annet innen malekunst, poesi og musikk. I München fikk hun komposisjonsundervisning av de velrenommerte operakomponistene Giovanni Battista Ferrandini og Nicola Porpora, og i Dresden fortsatte hun musikkstudiene med Porpora og Johann Adolf Hasse.
Hun ble gift med sin fetter, Fredrik Christian. Han var kurfyrst av Sachsen i 10 uker, fra 5. oktober 1763 til han døde av kopper 17. desember samme år, og deretter var hun medregent av Sachsen fram til sønnen Fredrik August ble myndig i 1768.
Maria Antonia drev forretningsvirksomhet og opprettet i 1763 en bomullsfabrikk i Naundorf, og var fra 1766 innehaver av Bayrisches Brauhaus i Dresden. Mot slutten av livet skrev hun avhandlingen Von der Befestigung des Gemütes gegen die Schrecken des Todes.[6] Hun ble bisatt i Katholische Hofkirche i Dresden.
Kunstnerisk virke
[rediger | rediger kilde]De aller fleste av tidens fyrstinner drev musikk som en overflatisk beskjeftigelse, men Walpurgis var selv en betydningfull kunstmesén, komponist, maler og dikter. Walpurgis' største musikalske interesse var opera seria, en musikksjanger som var tett knyttet til tidens herskerklasser, og hun opptrådte i hoffsammenheng som sanger og instrumentalist under en rekke oppførelser av sine egne seria-verk.
I 1747 ble hun opptatt i Accademia dell’Arcadia i Roma, et internasjonalt litterært akademi som også arbeidet for operareform.[7] Medlemmene omgikkes hverandre uten å skjele til standsforskjeller, og for å understreke denne enkle, naturlige og landsens omgangsformen, tok de «hyrdenavn»; Maria Antonias pseudonym var Ermelinda Talea Pastorella Arcadia.
I tillegg til å komponere musikken til to operaer og skrive librettoen til et oratorium, arbeidet hun for å fremme det franske og tyske teateret i Dresden, hun oversatte og skrev romaner og dikt. Dessuten korresponderte hun svært aktivt med mange betydelige politikere og personligheter innen den europeiske opplysningtiden, som kong Fredrik II av Preussen og keiserinne Maria Teresia av Østerrike.
Foruten å male selv var hun en aktiv kunstmesén, av de mange kunstnere og vitenskapsmenn hun hjalp kan nevnes kapellmester Johann Gottlieb Naumann og malerfamilien Mengs.
Verk
[rediger | rediger kilde]Christine Fischers bok Instrumentierte Visionen der Macht. Maria Antonia Walpurgis' Werke als Bühne politischer Selbstinszenierung (2007) inneholder en utførlig kilde- og verkfortegnelse.[8]
- Operaer:
- Il trionfo della fedeltá (med hjelp av Hasse og Metastasio), uroppført sommeren 1754 i Dresden. Tekst og noter utgitt i tre bind av Breitkopf, Leipzig 1754
- Talestri, Regina delle Amazzoni over hennes egen libretto. Uroppført 6. februar 1760 eller 1763 i Nymphenburg. Tekst og noter utgitt i tre bind av Breitkopf, Leipzig 1765. Librettoen ble tonesatt av Giovanni Battista Ferrandini (1760), Johann Gottfried Schwanberger (1764) og Domenico Fischietti (1773).
- Andre verk:
- teksten til oratoriet La conversione di S. Agostine av Hasse, 1750
- andre tekster til kantater av Hasse, Manna og Ristori
- musikalske bidrag til en rekke arier, pastoraler, intermezzi, meditasjoner og motetter
- Korrespondanse med Fredrik II av Preussen
Barn
[rediger | rediger kilde]- Fredrik August I av Sachsen (1750–1827), kurfyrst 1763, konge 1806
- Karl Maximilian (1752–1781)
- Josef Maria Ludwig (1754–1763)
- Anton av Sachsen, (1755–1836), konge av Sachsen 1827–1830
- Maria Amalia av Sachsen (1757–1831), gift med Karl III av Pfalz-Zweibrücken
- Maximilian av Sachsen (1759–1838)
- Therese Maria Josefa (1761–1820)
Referanser og noter
[rediger | rediger kilde]- ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Maria Antonia Walpurgis, Kurfürstin von Sachsen, Herzogin von Bayern, FemBio-ID 18663, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Maria Antonia Prinzessin von Bayern, The Peerage person ID p11152.htm#i111518, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, oppført som Maria Antonia Walpurgis, IMSLP-identifikator Category:Walpurgis,_Maria_Antonia, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, oppført som Maria Antonia Walpurgis, Benezit-ID B00116639, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11152.htm#i111518, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Omtrentlig «om å holde motet oppe stilt overfor dødens redsler»
- ^ Christine Fischer 2007, s. 50–53, med gjengivelse av diplomet fra Arcadia.
- ^ Christine Fischer 2007, s. 428–450.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- (de) Alois Schmid: «Maria Antonia Walburga, Kurfürstin von Sachsen.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 198–200 (digitalisering).
- Eva Neumayr: «Maria Antonia Kurfürstin von Sachsen», MUGI, Musik und Gender im Internet
- (de) Alois Schmid: Maria Antonia Walburga. I Sächsische Biografie. Utgis av Institut für Sächsische Geschichte und Volkskunde.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Maria Antonia Walpurgis of Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Maria Antonia av Bayern på MusicBrainz
- (de) Verk av og om Maria Antonia av Bayern i Deutsche Digitale Bibliothek
- Korrespondanse med Fredrik II av Preussen