Hopp til innhold

Martin Gilbert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Gilbert
FødtMartin John Gilbert
25. okt. 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død3. feb. 2015[1][3][5]Rediger på Wikidata (78 år)
London
BeskjeftigelseHistoriker, skribent, militært personell, manusforfatter, biograf
Embete
  • Medlem av Det kongelige råd Rediger på Wikidata
Utdannet vedMagdalen College (–1960) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: moderne tid)
Highgate School
St Antony's College
EktefelleHelen Robinson (1963–)[6]
Susan Sacher (1974–)[6]
Esther Goldberg (2005–)[6]
FarPeter Gilbert[7]
BarnDavid Gilbert[7]
Joshua Gilbert[7]
Natalie Gilbert[7]
NasjonalitetEngland
SpråkEngelsk[8][9][10]
Medlem avRoyal Society of Literature
Utmerkelser
7 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Knight Bachelor
Dr. Leopold Lucas-prisen (2003)[11]
Dan David Prize (2012)
Wolfson History Prize (1983)
Fellow of the Royal Society of Literature
Medlicott Medal (2005)[12]
Nettstedhttps://www.martingilbert.com
Martin Gilbert på Commons

Martin John Gilbert (1936–2015) var en britisk historiker. Han ga ut over 80 bøker blant annet om Winston Churchill, første og andre verdenskrig, jødisk historie og Holocaust.[13]

Han var interessert i geografi og utarbeidet et titalls historiske atlas basert på egen forskning. Han arbeidet på Churchill-biografien på forespørsel fra Randolph Churchill og fullførte de seks siste (av åtte) bindene fra 1968 til 1988. Dette regnes som standardverket om Churchills liv og virke. Han hjalp Harold Wilson med memoarene. Gilbert var opptatt av å trekke inn vanlige folk i fremstillingen.[14][15] Gilbert var æresmedlem (engelsk: honorary fellow) av Merton College, Oxford etter at han gikk av i 1995. Han var fra 2009 medlem av Chilcot-kommisjonen som gransket Storbritannias deltakelse i Irak-krigen og arbeidet i tre år med regjeringens arkiv om Irak-krigen. Gilbert uttrykte tydelig støtte til Tony Blairs beslutning om å medvirke til angrepet på Irak.[16][17] Han ble medlem av Det kongelige råd (Storbritannia) i 2009.[18] Gilberts dødsfall 3. februar 2015 ble annonsert i Storbritannias parlament.[14]

Gilbert mente at Blair og George W. Bush ville bli dømt mildt av historien. Gjennom sin interesse for opera ble han venn av Placido Domingo og ble spurt om å skrive biografi om ham.[15]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Hans foreldre var Peter og Miriam Gilbert, og Martin Gilbert ble oppdradd i den jødiske tro. Familien bodde nord i London. Han ble evakuert til Canada i 1940 og kom hjem i 1944 sammen med amerikanske styrker som forberedte landgangen i Normandie. Gilbert studerte ved Magdalene College, Oxford, og som student besøkte han flere konsentrasjonsleirer i Polen. Han ble som forsker særlig opptatt av de alliertes manglende respons på opplysninger om det pågående massemordet.[15][13]

Som student ved Oxford ble han kjent med Ashok Nehru, grandnevø av Jawaharlal Nehru. Ashoks mor, Shobha («Fori») Nehru, var født i Budapest i 1980 som Magda (Magdolna) Friedmann i en velstående jødisk familie. Gilbert besøkte henne på reise til India og kalte henne senere «tante Fori» eller «min indiske tante». Hun fortalte Gilbert om sin jødiske bakgrunn først flere tiår senere. Gilbert besøkte hennes familie i Budapest.[18][15]

Holocaust

[rediger | rediger kilde]
Se også: Kjennskap til Holocaust i samtiden

Martin Gilbert skrev, blant annet i boken Auschwitz and the Allies (1981), at de allierte i vest ikke kjente til hva som egentlig foregikk i Auschwitz før Vrba-Wetzler-rapporten kom i juni 1944.[19] Dette blir avvist av blant andre den britiske historikeren Michael Fleming som fremholder at de allierte visste en god del om massemordet i Auschwitz før Vrba flyktet og dette til dels ble omtalt i aviser som Los Angeles Times og Washington Post i mars 1944 og tidligere.[20] I januar 1943 var amerikanske og britiske myndigheter informert om at massemord pågikk i Auschwitz, uten at metodene var kjent konkret.[21] Arkivmateriale viser at den polske eksilregjeringen sommeren 1943 hadde gode rapporter om massedrapet i Auschwitz og disse opplysningene var formidlet til britiske og amerikanske myndigheter. Det er ikke dokumentert om informasjonen var formidlet til Winston Churchill og Anthony Eden.[20]

Ungarsk etterretning

[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1960-tallet forsøkte ÁVH (Ungarns hemmelige politi) å rekruttere Gilbert som spion (under det interne kodenavnet Barabás). Han tok i mot tilbud om å få betalt reise til Budapest i september 1961. ÁVH leste brev Gilbert sendte hjem og kom til at han ikke var kommunist slik han ga seg ut som. Ungarsk etterretning anså trolig Gilbert som et kupp dersom de klarte å rekruttere ham som agent. Gilbert dukket ikke opp til avtalt møte i Paris. Da Gilberts tiltenkte føringsoffiser hoppet av til vesten ga ÁVH opp å rekruttere Gilbert. Gilbert forklarte selv aldri denne episoden. Trolig forsto Gilbert hva som foregikk og han kan ha blitt brukt av britisk etterretning. Den ungarske historikeren Krisztián Ungváry undersøkte i 2015 saken basert på ungarsk etterretnings arkiver. Arkivet inneholder 700 sider i fem bind om Gilbert. Britiske arkiver var ikke tilgjengelige for forskning.[18]

Israel

[rediger | rediger kilde]

Han støttet helhjertet staten Israel, men var mot slutten av livet kritisk til israelsk politikk, særlig Likuds dominans.[15] Han reiste sammen med sin venn John Major (1995) og Gordon Brown (2008) ved offisielle besøk til Israel.[16]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Gilbert ble i 1995 utnevnt til ridder for sitt bidrag til historiefaget og til internasjonale relasjoner.[16] Han ble i 1999 utnevnt til æresdoktor ved Oxford-universitetet for sitt store bidrag til historiefaget.[13]

Utgivelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Gilbert besøkte India som ung student og ble der kjent med Shobha («Fori») Nehru (til venstre i lys drakt), hun var født som Magdolna Friedman i Budapest og giftet seg med den indiske diplomaten BK Nehru (til høyre). Her sammen med kusinen Indira Gandhi, J.F. Kennedy og onkel Jawaharlal Nehru i 1961. Brevvekslingen med «tante Fori» resulterte i bok i 2002.[15]
  • Exile and Return: The Struggle for a Jewish Homeland (1978)
  • Auschwitz and the Allies (1981)
  • The Jews of Hope: The Plight of Soviet Jewry Today (1984)
  • The Holocaust: The Jewish Tragedy (1985)
  • Shcharansky: Hero of Our Time (1986) om Natan Sharansky
  • Israel: A History (1998)
  • Letters to Auntie Fori: The 5,000-Year History of the Jewish People and Their Faith (2002) om brevveksling med Magdolna Friedman (1908-2017) som unnslapp holocaust da hun giftet seg inn i Nehru-Gandhi-familien.[22][23][24]
  • The Righteous: The Unsung Heroes of the Holocaust (Macmillan, 2002)
  • The Jews of Silence, sammen med Elie Wiesel, (2011)
  • The Jews of Britain (Orion, 2016)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Martin John Gilbert, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Martin-John-Gilbert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p36835.htm#i368349, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mw2g6m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ oppført som Sir Martin Gilbert, www.thepeerage.com, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c The Peerage person ID p36835.htm#i368349, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120226887; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120226887.
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990009579, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9085027, Wikidata Q16744133 
  11. ^ uni-tuebingen.de, besøkt 18. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.history.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b c «In Memoriam: Sir Martin Gilbert». Holocaust and Genocide Studies. 1. 29: 188–188. 1. april 2015. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcv011. Besøkt 19. oktober 2021. 
  14. ^ a b Fox, Margalit (6. februar 2015). «Martin Gilbert, Churchill Biographer With a Populist Bent, Is Dead at 78». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 18. oktober 2021. 
  15. ^ a b c d e f «Sir Martin Gilbert obituary». the Guardian (på engelsk). 4. februar 2015. Besøkt 18. oktober 2021. «Eminent historian who wrote the definitive biography of Winston Churchill» 
  16. ^ a b c «Sir Martin Gilbert: Historian who became an authority on Churchill and». The Independent (på engelsk). 6. februar 2015. Besøkt 18. oktober 2021. «It has been a week of two significant anniversaries. It is 50 years since Winston Churchill's funeral and 70 years since the liberation of Auschwitz. Sir Martin Gilbert, who has died aged 78 but lived to see both anniversaries, was a key figure in researching and documenting the people and events around both these landmarks of 20th century history.» 
  17. ^ «Exclusive: Chilcot Inquiry to challenge official line on Iraq». The Independent (på engelsk). 6. mars 2013. Besøkt 18. oktober 2021. «Another member of the inquiry team, Sir Martin Gilbert, the celebrated biographer and historian who had been outspoken in his support of Tony Blair's decision to go to war, has been ill and is no longer able to take part in the inquiry's deliberations.» 
  18. ^ a b c Ungváry, Krisztián (2. januar 2016). «England, Sir Martin Gilbert and Hungarian State Security». Journal of Intelligence History. 1. 15: 1–16. ISSN 1616-1262. doi:10.1080/16161262.2015.1061796. Besøkt 19. oktober 2021. 
  19. ^ Fleming, Michael (24. april 2020). «The reassertion of the elusiveness narrative: Auschwitz and Holocaust knowledge». Holocaust Studies. 0. 0: 1–21. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2020.1757964. Besøkt 26. september 2020. 
  20. ^ a b Fleming, Michael (2020). «The reassertion of the elusiveness narrative: Auschwitz and Holocaust knowledge». Holocaust Studies (på engelsk). 26 (4): 510–530. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2020.1757964. Besøkt 11. februar 2024. 
  21. ^ Breitman, Richard (1985). «Auschwitz and the Archives». Central European History. 3-4 (på engelsk). 18: 365–383. ISSN 0008-9389. doi:10.1017/S0008938900017398. Besøkt 11. februar 2024. 
  22. ^ Barry, Ellen (29. april 2017). «Shobha Nehru Dies at 108; Escaped Holocaust and Married Into Indian Politics». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. oktober 2021. 
  23. ^ Bhattacherjee, Kallol (29. mai 2017). «About a reclusive icon». The Hindu (på engelsk). ISSN 0971-751X. Besøkt 19. oktober 2021. 
  24. ^ staff, T. O. I. «Jewish member of India’s Nehru dynasty dies at 108». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 19. oktober 2021. «Fleeing anti-Semitism in Hungary, Shobha Nehru, nee Magdolna Friedmann, wound up marrying into the family of India’s first PM» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Gilbert&oldid=24279196»