Mary Baadsvik
| Mary Baadsvik | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. jan. 1919 Levanger | ||
| Død | 7. mars 2005 (86 år) Søgne | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier, frontsøster, Sonderabteilung Lola | ||
| Parti | Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
| Dømt for | Landssvik | ||
| Dom | Tvangsarbeid | ||
Mary Emilie Baadsvik (1919–2005) var en norsk sykepleier og frontsøster for det tyske Røde Kors, mest kjent for sitt kortvarige arbeid for Sonderabteilung Lola under andre verdenskrig.[1]
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Baadsvik ble født i Levanger i 1919. Hun var datter av Sigurd Baadsvik, som arbeidet som sagbruksarbeider, og Petra Emilie Baadsvik, som var husmor. Hun startet sin karriere i helsevesenet i 1937 da hun begynte som sykepleierelev ved Vardø sykehus. Etter 2 ½ år der, returnerte hun til Levanger hvor hun jobbet som privat sykepleier.[1]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Ved det tyske angrepet på Norge i 1940 meldte Baadsvik seg som sykepleier ved Infanteriregiment 13 på Steinkjersannan. Senere samme år ble hun medlem av Nasjonal Samling, og jobbet i perioder for Arbeidstjenesten på sykestua i Hattfjelldal og på Inderøya.
I 1942 vervet hun seg som frontsøster i det tyske Røde Kors. Hun tjenestegjorde i omtrent åtte måneder ved et feltlasarett i Minsk, Hviterussland. Her ble hun gravid med en tysk soldat som senere døde i kamp, og fødte en sønn i oktober 1943.[2]
Arbeid for Sonderabteilung Lola (Rinnanbanden)
[rediger | rediger kilde]Tilbake i Norge tok hun arbeid hos Klara Rinnan, en gammel venninne, som trengte hjelp i hjemmet. Dette førte til at hun i oktober 1944 ble involvert i Sonderabteilung Lola, også kjent som «Rinnanbanden». Hennes tid i denne gruppen var kort og hennes oppdrag var lite vellykkede. Hun brukte dekknavnet «Rosa» og fikk kallenavnet «Mary Pickford». Etter to mislykkede agentreiser til Kristiansund, ble hun avskjediget av Henry Rinnan.[2][1]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Etter krigen arbeidet Baadsvik ved det tyske militærlasarettet ved Innherred sykehus. Under rettsoppgjøret ble hun dømt til tre års tvangsarbeid, men ble løslatt i januar 1949 etter å ha sonet en del av straffen i varetekt.[1]
I 1949 giftet hun seg med gårdbruker Valter Jakobsen fra Søgne, som senere endret navnet sitt til Walter Aaraas. Mary Emilie endret også sitt etternavn til Aaraas. Hun var aktiv i Norges Bondekvinnelag fra 1950 og ledet Vest-Agder Bondekvinnelag fra 1973 til 1981. For sitt engasjement og lange tjeneste ble hun tildelt Norges Bondekvinnelags sølvnål og var representant i Norges Bondelag.[3][4]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Lind, Idar (2012). Kvinnene i Rinnanbanden. Samlaget. ISBN 9788252182347.
- ^ a b «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 23. mai 2024.
- ^ «Vest-Agder Bondekvinnelag 50 år». Fædrelandsvennen. 12. oktober 1987.
- ^ «Navneforandringer», Norsk Lysingsblad. Norsk Lysingsblad. 31. januar 1966.