Matsvinn

Spiselige grønnsaker og frukt kastet i Luxembourg.

Matsvinn er når spiselig mat kastes eller brukes til noe annet enn menneskemat. En tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet. All maten som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordas sultne mennesker, og det regnes med at omtrent én milliard mennesker i verden er feilernært.

Matsvinn i ulike land

USA er et av landene med høyest matsvinn, mens Japan og Sør-Korea har noe av det laveste. I USA kastes det rundt 40 millioner tonn hvert år. Det regnes med at 11 % av i-landenes klimautslipp skyldes produksjon av mat som siden blir kastet.

Reaksjon

Både FN og miljøorganisasjoner ønsker å redusere matsvinnet. Det er i tillegg en del av FNs bærekraftsmål.

Det er også noen miljøaktivister som har blitt med i friganismebevegelsen hvor de lever av den spiselige maten som blir kastet av butikker og matkjeder, i håp om å redusere svinnet. Når de leter i kontainere, blir det kalt for «søppeldykking». Bevegelsen startet på 60-tallet, men ble ikke vanligere før på 2000-tallet. Søppeldykking er noe som foregår i flere land, og både frivillige og fattige velger å gjøre det.

Matsvinn i Norge

I Norge kastes det over 450 000 tonn spiselig mat årlig av både bedrifter og privatpersoner.

54 % av matavfallet stammer fra private husholdninger, og det tilsvarte rundt 216 600 tonn mat per 2022. Husholdningenes andel kunne mette en halv million mennesker og tilsvarte årlig utslipp fra 260 000 biler. Det har også blitt anslått at en gjennomsnittsperson i Norge kaster rundt 38,2 kg. mat hvert år. Dette har en stor økonomisk verdi, og samlet sett kaster vi mat for over 22 milliarder kroner hvert år.

I 2023 kastet forbruker i snitt 35 kg mat per person i norske husholdninger. Matsvinnet er redusert for alle mattyper, og mest for de relativt dyre- og klimaintensive varegruppene som kjøtt, fisk og meierivarer. Forbruker kaster fremdeles mest måltidsrester (37 %), frukt og grønnsaker (26 %) og bakervarer (20 %).

De eldste aldersgruppene (60 år+) kaster minst mat. De mellom 40 og 59 år kaster mest, mens de under 40 år befinner seg i midten. Det er de unge (under 40 år) som har hatt størst reduksjon i selvrapportert matsvinn siden 2022. En mulig forklaring er den pågående dyrtiden som rammer unge i større grad.

Tiltak mot matsvinn

Matsvinn er en stor utfordring som myndighetene og matbransjen er blitt enige om å løse i fellesskap med «Bransjeavtalen om redusert matsvinn», som ble signert i juni 2017 mellom 12 bransjeorganisasjoner og myndighetene. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 og å følge FNs bærekraftsmål. Myndighetene satte av 900 000 kroner til prosjektet. Et av tiltakene de satt i gang var Matsentralen i Oslo. Matsentralen deler ut mat til veldedighetsorganisasjoner.

Matsvinnarbeidet begynte allerede fra bransjens side i 2010 med "ForMat"-prosjektet, som utviklet seg til å bli selskapet Matvett i 2012. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og samarbeider på vegne av bransjen med myndigheter og forskningsmiljøer. Selskapet eies av NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke. Målet med arbeidet er å være en kompetansehub for alle aktørene i bransjen å kaste mindre mat i tillegg til å bedre lønnsomheten for bedriftene, omdømmet til bransjen og for samfunnet. For å oppnå dette er det viktig å utvikle gode verktøy og tiltak samt stimulere til samarbeid og heve det generelle kunnskapsnivået hos forbrukerne.

Både Q-Meieriene og TINE begynte, i samarbeid med Matvett, å merke produktene sine med «ikke dårlig etter» og «best før» for å få færre forbrukere til å kaste maten etter anbefalingsdatoen.

Matsvinnutvalget i 2023

Matsvinnutvalget, som ble nedsatt av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren i februar 2023, leverte i januar 2024, en rapport med 35 anbefalinger til nye og forsterkede tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om halvering av matsvinnet innen 2030, inkludert en matkastelov i tråd med mandatet.

Det kartlagte matsvinnet i Norge (2021) er på 450 000 tonn. Det er estimert at tiltakene og virkemidlene som utvalget foreslår har et samlet potensial tilsvarende 340 000 tonn, hvilket tilsvarer 75 % reduksjon av det kartlagte matsvinnet. Av denne reduksjonen er ca. halvparten forventet å oppnås i husholdningene, mens en femtedel vil oppnås i henholdsvis dagligvarehandel og matindustri. De siste 10 prosentene forventes utløst i de øvrige sektorene.

Galleri

• 
  Til dels brukbar mat kastet i en søppelkontainer.
• 
  Mat funnet i en container i Linköping, Sverige.
• 
  Person som søppeldykker for å finne mat.
• 
  Personer som søppeldykker.

Se også

• Matsentralen
• Søppeldykking
• Friganisme
• Skolestreik for klima
• Greta Thunberg
• Havforurensing
• Globaloppvarming

Eksterne lenker

• Miljøstatus.no: Matavfall og matsvinn
• «Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet» hos Miljødirektoratet. Besøkt 26. september 2019