Hopp til innhold

Maxwell Anderson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maxwell Anderson
FødtJames Maxwell Anderson
15. des. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Atlantic i Pennsylvania
Død28. feb. 1959[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Stamford i Connecticut
slag
BeskjeftigelseDramatiker og lyriker
Utdannet vedUniversity of North Dakota[5]
Stanford University
University of North Dakota College of Arts and Sciences
EktefelleMargaret Haskett (1911-31) (død)
Gertrude «Mab» Higger (samboer) (1931-53) (selvmord)
Gilda Hazard (1954-57)
NasjonalitetUSA[5]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
UtmerkelserPulitzerprisen for drama (1933) (for verk: Both Your Houses)[6]
Æresdoktor ved Columbia University
Maxwell Anderson på Commons

Maxwell Anderson (15. desember 1888 i Atlantic, Pennsylvania, død 28. februar 1959 i Stamford, Connecticut) var en amerikansk dramatiker og lyriker.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Anderson studerte engelsk litteratur ved University of North Dakota i Grand Forks og ble senere ansatt som rektor ved høystadieskole i Minnewaukan i Nord-Dakota, men ble avskjediget da han snakket om sine pasifistiske meninger overfor elevene.[trenger referanse] Han flyttet da til California og fortsatte sine studier ved Stanford University i Silicon Valley. Etter dette arbeidet han som lærer ved et gymnas i San Francisco inntil han på nytt fikk avskjed etter å ha gitt sin støtte til en elev som var motstander av våpen.[trenger referanse]

Etter sine forsøk som lærer fikk en stilling i dagspressen og flyttet etterhvert til New York. Her begynte å skrive teaterstykker samtidig som han jobbet som journalist. Etter en tid jobbet han utelukkende for teateret.

Han skrev et stort antall velkjente skuespill og han var en av de meget få dramatikere som skrev på blankvers.[trenger referanse] I 1933 fikk han Pulitzerprisen for drama for sitt politiske drama Both Your Houses.

Anderson trodde sterkt på menneskets verdighet, humanisme er kanskje et for sterkt ord, og mange av hans skuespill fokuserer på sammenhenger som frihet og rettferdighet.[trenger referanse] Anderson kan sannsynligvis få æren for at poesi ble populært i moderne drama.[trenger referanse] Han valgte å skrive i ensomhet, foretrakk å skrive i spiralbudne notatblokker for hånd, og avslo å være tilstede på premierene av sine egne stykker.[trenger referanse]

Han nøt stor kommersiell suksess med en rekke teaterstykker som hadde handling fra tudortiden. Et bestemt stykke, Anne of the Thousand Days, fortellingen om Henrik VIII av Englands ekteskap og henrettelse av Anne Boleyn, var en stor suksess på scenen i 1948, men ble ikke filmatisert før etter 21 år, kanskje på grunn av sensuren ettersom ordet «bastard» ble brukt flere ganger og stykkets åpne diskusjon om seksuelle forhold.[trenger referanse] Det hadde premiere på Broadway med Rex Harrison og Joyce Redman i hovedrollene, og i 1969 ble det en Oscar-vinnende film (for kostymer) med Richard Burton og Geneviève Bujold i de samme rollene. Teaterstykket blir fortsatt framført i dag.[trenger referanse]

Et annet av hans tudorstykker, Elizabeth the Queen, ble laget film av under tittelen The Private Lives of Elizabeth and Essex (1939) med skuespilleren Bette Davis i den kvinnelige hovedrollen og Errol Flynn som den mannlige kjekkasen. En av hans andre stykker som også involverte Elizabeth I av England var Mary of Scotland (1936) ble også filmatisert, men ikke med samme suksess i 1936 med Katharine Hepburn som Maria I av Skottland, Fredric March som jarlen av Bothwell og Florence Eldridge som dronning Elizabeth. Teaterstykket har dog vært en suksess på Broadway med Helen Hayes i hovedrollen.[trenger referanse]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Anderson giftet seg med Margaret Haskett, en tidligere klassekamerat, den 1. august 1911 i Bottineau i North Dakota. De fikk tre sønner, Quentin, Alan og Terence. Margaret døde av kreft den 22. februar 1931. Anderson bodde deretter med Gertrude «Mab» Higger fra og med oktober 1933. En datter, Hesper, ble født 2. august 1934. Gertrude begikk selvmord den 21. mars 1953 og hennes datter Hesper (som var filmmanusforfatter til filmen Children of a Lesser God, skrev en bok med tittelen South Mountain Road: A Daughter's Journey of Discovery om hvordan hun etter morens selvmord oppdaget at foreldrene aldri hadde vært gift. Maxwell Anderson giftet seg likevel en gang til, da til Gilda Hazard den 6. juni 1954.

Anderson døde i Stamford i Connecticut, den 28. februar 1959, to dager etter at han hadde fått et slag.[trenger referanse]

Skuespill og musikkspill

[rediger | rediger kilde]
  • White Desert – 1923
  • What Price Glory – 1924 – et krigsdrama
  • First Flight – 1925 – skrevet sammen med Laurence Stallings (intet til felles med en Star Trek-episode med samme tittel.)
  • The Buccaneer – 1925 (et skuespill som ikke har noe å gjøre med filmene fra 1938 og 1958 med samme tittel)
  • Outside Looking In (skuespill) – 1925
  • Saturday's Children – 1927
  • Gods of the Lightning – 1929 (skrevet sammen med Harold Nickerson)
  • Gypsy – 1928 – (ikke den senere musicalen av Arthur Laurents, Jule Styne, og Stephen Sondheim, ikke beslektet bortsett fra tittelen)
  • Elizabeth the Queen – 1930 – et historisk drama i blankvers
  • Night Over Taos – 1932
  • Both Your Houses – 1933 -- Pulitzerprisen for drama
  • Mary of Scotland – 1933 – et historisk drama i blankvers
  • Valley Forge – 1934
  • Winterset – 1935 – en tragedie på vers inspirert av saken mot anarkistene Sacco og Vanzetti – Første «Annual New York Drama Critics Circle Award»
  • The Masque of Kings – 1936
  • The Wingless Victory – 1936
  • Star-Wagon – 1937
  • High Tor – 1937 (gitt «New York Drama Critics Circle Award»)
  • The Feast of Ortolans – 1937 – skuespill i en akt
  • Knickerbocker Holiday – 1938 – bok og lyrikk
  • Second Overture – 1938 – skuespill i en akt
  • Key Largo – 1939
  • Journey to Jerusalem – 1940
  • Candle in the Wind – 1941
  • The Miracle of the Danube – 1941 – skuespill i en akt
  • The Eve of St. Mark – 1942
  • Your Navy – 1942 – skuespill i en akt
  • Storm Operation – 1944
  • Letter to Jackie – 1944 – skuespill i en akt
  • Truckline Café – 1946
  • Joan of Lorraine (delvis skrevet i blankvers) – 1946
  • Anne of the Thousand Days – 1948 – historisk drama i blankvers
  • Lost in the Stars – 1949 – bok og lyrikk
  • Barefoot in Athens – 1951
  • The Bad Seed – 1954
  • High Tor – 1956 (TV)
  • The Day the Money Stopped – 1958 – (skrevet sammen med Brendan Gill)
  • The Golden Six – 1958

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • You Who Have Dreams – 1925 – poesi og en bok om poesi
  • The Essence of Tragedy and Other Footnotes and Papers – 1939 – essay
  • Off Broadway Essays About the Theatre – 1947 – essay
  • Notes on a Dream – 1972 – poesi

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maxwell-Anderson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8595[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, oppført som James Maxwell Anderson, Babelio forfatter-ID 146723[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 91, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maxwell_Anderson&oldid=24737018»