Menahem av Israel
| Menahem Konge av Israel | |||
|---|---|---|---|
 Menahem i Promptuarii Iconum Insigniorum | |||
| Født | 8. århundre f.Kr. | ||
| Død | Antagelig 742 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Gadi[1] | ||
| Barn | Pekahja | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Israel | ||
| Annet navn | מְנַחֵם | ||
| Regjeringstid | 752–742 f.Kr. | ||
Menahem (hebraisk: מְנַחֵם, Mənaḥēm, fra det hebraiske ordet med meningen «trøster»/«velstand»; gresk: Manaem (i Septuaginta);[2] latin: Manahem) var konge av det nordlige israelittiske Israel og sønn av Gadi,[3] og ble grunnlegger av Gadis hus (eventuelt Menahems hus).
Menahems ti år lange kongedømme er omtalt i Andre Kongebok.[4] Da Sjallum konspirerte mot og myrdet Sakarja i Samaria, og tok selv tronen i Israel. Menahem nektet å anerkjenne tronraneren, og marsjerte opp fra Tirsa til Samaria, i underkant av 10 km vestover, beleiret Samaria, erobret festningsbyen og slo Sjallum i hjel kun en måned etter at denne hadde tatt tronen. Deretter gjorde Menahem seg til konge av Israel. I henhold til den jødiske historikeren Josefus var Menahem general i hæren i Israel.[5]
Menahem ble Israels konge i de 39. året av styret til Ussia, konge av Judea, og han styrte i ti år.[6] I henhold til kronologien til Kautsch,[7] styrte Menahem fra 743 f.Kr.; William F. Albright har datert hans styre fra 745 til 738 f.Kr. mens Edwin R. Thiele har kommet fram til årstallene 752–742 f.Kr.[8]
Menahem var i henhold til Andre Kongebok en hard mann med sadistiske trekk. Han slo brutalt ned et opprør i Tappuah (תִּפְסַח, Tipsaj)[9] Han skal ha ødelagt byen, drepte alle innbyggerne, selv skåret opp gravide kvinner. Årsaken til raseriet var at innbyggerne ikke åpnet byens porter for ham. Deretter ødela han «områdene omkring helt til Tirsa».[10] Profeten Hosea antydet drukkenskapen og skjørlevnet i ordene «Så lenge han levde, holdt han ikke opp med de syndene som Jeroboam...» [11]
Til tross for sin ondskap og at «Menahem gjorde det som var ondt i Herrens øyne», synes det som om ham døde en naturlig død og ble etterfulgt av sin sønn Pekahja.[12] Forfatteren av Kongebøkene beskrev hans kongedømme som preget av ondskap og undertrykkelse, men forfatteren har øyensynlig skrevet synoptisk av «Israels-kongenes krønike» [13] og oppgir kun kortfattede og utilstrekkelige detaljer fra Menahems styre.
Skattskyldig til Assyria
[rediger | rediger kilde]Tiglat-Pileser III av Assyria begynte sitt styre i 745 f.Kr., tre år før Menahem ble konge av Israel. I løpet av Menahems kongetid kom assyrerne for første gang inn i Israel, og hadde også invadert Aram-Damaskus i nordøst i dagens Syria:
Assyrerkongen Pul gikk til angrep på landet. Da ga Menahem ham tusen talenter sølv for at han skulle støtte ham og sikre ham kongsmakten. Sølvet til assyrerkongen krevde Menahem inn fra alle velstående israelitter, femti sjekel fra hver. Da vendte assyrerkongen tilbake og ble ikke lenger der i landet.[14]
«Pul» (Pulu) var det egentlige navnet til Tiglat-Pileser III og antagelig det navnet han ankom Israel med. Menahems tributt ble nedtegnet i en av Tiglat-Pilesers kileskriftinskripsjoner. Det er dog mulig at assyrerne ble invitert av en fraksjon fiendtlig til Menahem. Profeten Hosea snakker om to politiske fraksjoner, en som var vendt mot Assyria, og den andre mot Egypt.[15]
For å beholde sin uavhengighet ble Menahem tvunget til å betale tusen talenter sølv, hvilket er på rundt 34 tonn med sølv. Om denne informasjonen er riktig og Menahem krevde femti sjekel med sølv fra hver israelittisk mann som var rik nok til å betale, ville det ha krevd rundt 60 000 av disse i sitt kongedømmet. Det er åpenbart usannsynlig. Etter at assyrerne fikk sin tributt, dro Tiglat-Pileser tilbake til Assyria. Imidlertid var kongedømmet Israel fra da av underlagt skatteplikt til Assyria; og da Hosea av Israel rundt ti år senere nektet å betale, startet det en kjede av hendelser som førte til ødeleggelsen av kongedømmet og deportasjon av befolkningen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 17, kapittel 15[Hentet fra Wikidata]
- ^ Manaen hos Aquila av Sinope
- ^ Gadi kanskje en henvisning til Gads stamme
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:14-22[død lenke]
- ^ Josefus: Antiquities of the Jews. 9:11:1 hos WikiSource
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:17[død lenke]
- ^ Kautsch (1898): History of Old Testament Literature, translated by Taylor, London, s. 185
- ^ Thiele, Edwin (1951): The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings, (1. utg.; New York: Macmillan, 1951; 2. utg.; Grand Rapids: Eerdmans, 1965; 3. utg.; Grand Rapids: Zondervan/Kregel, 1983). ISBN 0-8254-3825-X, 9780825438257
- ^ Tappuah er betegnelsen som fortrekkes i den norske bibeloversettelsen. Den greske formen i Septuaginta er Thapsakos, men det var også det generelle greske betegnelsen for by og betyr vadested. Det nøyaktige beliggenheten til denne byen er ikke funnet, men er tradisjonelt knyttet til dagens Deir ez-Zor i dagens Syria ved Eufrat. Hva Menahem gjorde der, er ikke sannsynliggjort, annet enn spekulasjon som leiesoldat av Assyria.
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:16[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:18[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:22[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:21[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Andre Kongebok 15:19-21[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Horsas bok 7:11[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Herbermann, Charles, red. (1913): «Manahem» i: Catholic Encyclopedia. Robert Appleton Company.