Michael O’Connor (biskop)
| Michael O’Connor | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1810[1] Cobh | ||
| Død | 18. okt. 1872[1] (62 år) Woodstock | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1833–), katolsk biskop (1843–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia università urbaniana | ||
| Gravlagt | Maryland Woodstock College Jesuit Theologate Cemetery[2] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Michael O'Connor S.J. (født 27. september 1810 i Cobh i Irland, død 18. oktober 1872 i Woodstock i Maryland i USA) var et naturalisert amerikansk irsk katolsk misjonær og biskop i USA, Philadelphia men ned et lite mellomspill i Erie, en utnevnelse som ble reservert etter kort tid. Mot slutten av livet ble han jesuitt.
Hans eldre James O'Connor ble biskop av Omaha i 1876.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Michael O'Connor studerte i hjemlandet[3] og ble som 14-åring sendt for kirkelige studier av William Coppinger, biskopen av Cloyne, til Frankrike.[4] Senere ble han sendt til studier ved Det pavelige universitet Urbaniana (Propagandaen) i Roma der han tok utdannlesen der i filosofi og teologi med utmerkede resultater. Han vandt også en gullmedalhe for sine prestasjoner innen matematikken.[3] Blant hans medstudenter i Propagandauniversitetet var Paul Cullen, Francis Kenrick, og Martin Spalding.
Han fullførte studiene innen han hadde oppnådd den kanoniske minstealder for prestevielse, og tilbrakte intervallet som professor i bibelfag ved Propagandauniversitetet. Han tok doktorgrad, og bestod den samme prøve som var utviklet av Thomas Aquinas og Bonaventura ved Universitet i Paris på 1200-tallet.[3]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble deretter ordinert til prest i Roma 1. juni 1833 av erkebiskop Costantino Patrizi Naro (som senere ble kardinal). Han vendte senere tilbake til sitt hjemland, men bestemte seg for å flytte til USA i 1839.
Biskop av Pittsburgh
[rediger | rediger kilde]Den 11. august 1843 ble han utnevnt til første biskop av Pittsburgh av pave Gregor XVI. Han ba paven om å trekke tilbake utnevnelsen, og i stedet la ham slutte seg til jesuittene, men paven avslo denne anmodningen. Han ble bispeviet i Roma den 15. august 1843 av kardinal Giacomo Filippo Fransoni, medkonsekranter var titulærerkebiskopen av Tarsus, Fabio Maria Asquini (som senere ble kardinal) og titulærbiskopen av Porfireone, Giuseppe Maria Castellani, O.S.A., i kirken Sant'Agata dei Goti.
I 1844 gjennomførte han en bispedømmesynode i Pittsburgh for å organisere det nye bispedømmet.
Biskop av Erie
[rediger | rediger kilde]Den 29. juli 1853 ble han utnevnt til første biskop av Erie av pave Pius IX, som samtidig utnevnte Joshua Maria Young til hans etterfølger i Pittsburgh. Men Youngs motvilje mot å ta imot dette nye embete, og oppfordinger fra katolikker i Pittsburgh, overbeviste Den hellige stol om å kansellere beslutningene.
Biskop av Pittsburgh – igjen
[rediger | rediger kilde]Fem måneder senere godtok Young utnevnelsen til bispestolen i Erie, og biskop O'Connor ble bekreftet på nytt i Pittsburgh den 20. desember 1853. Han ble i embedet til 23. mai 1860, da han bestemte seg for å trekke seg fra vervet av helsemessige årsaker.
Jesuitt
[rediger | rediger kilde]Den 22. desember samme år ble han tatt opp i jesuittnovisiatet i Gorheim, som senere ble flyttet til Sigmaringen. Den 23. desember 1862, etter å ha fullført sitt novisiat, med en spesiell dispensasjon fra jesuittens ordensgeneral Pierre-Jean Beckx, som gjorde unntak fra de klassiske 15 årene med fulldannelse innen jesuittenes system, ble han autorisert til å avlegge sine høytidelige løfter i Boston, dit han ble postert. Da Boston College ble formelt grunnlagt året etter hans ankomst,[5] ble han medlem dets fakultet og underviste i teologi.
Han ble utnevnt til socius (rådgiver) til jesuittenes provinssuperior i USA, en stilling han ble i til sin død. Hans ønske var å vie resten av livet til de svarte slavene på Cuba. Dette skulle ikke bli realisert, men han grunnla den første menighet for svarte katolikker i Baltimore, St. Francis Xavier. Han var meget etterspurt for teologiske konferanser, forkynnelse og åndelige retretter i USA og Canada.
I 1870 hjalp O'Connor sin venn, erkebiskop Peter Kenrick av Saint-Louis, til å akseptere dogmet om pavelig ufeilbarlighet som han hadde motarbeidet under Det første Vatikankonsil.
Han døde 18. oktober 1872 i en alder av 62 år og ble gravlagt på jesuittkirkegården i Woodstock.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Biskop Michael O'Connor (1810-1872) '1843[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Michael O'Connor (bishop), SNAC Ark-ID w6g44q33, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Clarke, Richard Henry (1888). Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States. III. New York: P. O'Shea Publisher.
- ^ «Pittsburgh». Catholic Encyclopedia.
- ^ «History». Boston College. Arkivert fra originalen 19. mars 2016. Besøkt 2. november 2022.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/ oconnorm.html, lest 2. november 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Michael O'Connor (bishop) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons