Hopp til innhold

Milada Blekastad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Milada Blekastad
Født1. juli 1917[1][2][3]Rediger på Wikidata
Praha[4][1][3]
Død25. okt. 2003[1][2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Oslo
BeskjeftigelseLingvist, litteraturhistoriker, oversetter, skribent, universitetslærer, filolog, tsjekkisk-filolog Rediger på Wikidata
EktefelleHallvard Blekastad (1934–)[5]
NasjonalitetNorge
Tsjekkia
GravlagtOlšanské hřbitovy[6]
UtmerkelserBastianprisen (1969)[5]
Den tsjekkiske republikks fortjenstmedalje (1997)

Milada Blekastad (1917–2003) var en norsk litteraturhistoriker, komeniolog, oversetter og kulturarbeider med tsjekkisk opphav.[7][8] Hennes virksomhet var knyttet til Institutt for slaviske og baltiske studier ved Universitetet i Oslo. Som litteraturhistoriker beskjeftiget hun seg særlig med livet og verkene til den tsjekkiske humanisten og filosofen Comenius. Samtidig arbeidet hun med oversettelse av hovedverkene i tsjekkisk 1900-tallslitteratur til norsk for å presentere dem til norske lesere.

Mellom 1968 og 1989 støttet hun tsjekkiske forfattere og intellektuelle som ikke kunne uttrykke seg fritt i det daværende Tsjekkoslovakia. I 1997 ble hun for sitt livsverk dekorert med den tsjekkiske fortjenestemedaljen av 1. klasse av den tsjekkiske presidenten Václav Havel.

Barne- og ungdomsår

[rediger | rediger kilde]

Milada Blekastad ble født 1. juli 1917 i Praha (da i Østerrike-Ungarn) som datteren til forlegger Jaroslav Topič og oversetter Milada Topičová. Milada Blekastad var barnebarnet til en av Prahas viktigste forleggere, František Topič.[9] I årene 1928–1933 tok hun Den høyere pikeskole i Praha hvor hun ble påvirket av sin historielærer Milada Holá.[10] Hun fikk interesse for Norden og nordisk litteratur særlig fordi forlaget til František Topič gav ut nordisk litteratur, og fordi Miladas mor ble begeistret for nordisk kultur.[11]

I 1933 kom Blekastad til Norge på invitasjon av den norske forfatteren Inge Krokann til Norge. Studiene hennes forble uavsluttet. Året etter ble hun gift med den norske maleren Hallvard Blekastad (1883–1966).[12] Takket være sitt språklige talent (hun snakket tysk, russisk, fransk og latin) behersket hun snart både bokmål og nynorsk. Dessuten snakket hun gausdalsdialekt uten aksent.[13]

Etter bryllupet slo ekteparet Blekastad seg ned i Lom hos familien til Olav Aukrust.[14] I 1936 flyttet ekteparet til Gausdal, hvor de bygget et hus kalt Bu.[15]

Under andre verdenskrig hjalp Milada Blekastad tsjekkiske intellektuelle og kunstnere som var i fare, og hun prøvde forgjeves å redde Milena Jesenská før hun ble sendt til Ravensbrück konsentrasjonsleir.[16] Etter krigen støttet hun flyktninger fra Tsjekkoslovakia gjennom Norsk-Tsjekkoslovakisk Hjelpeforening.

Oversettelsesvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter sin ankomst til Norge begynte Milada Blekastad å oversette norsk litteratur til tsjekkisk. Hennes første oversettelse som ble publisert i František Topičs forlag i 1936, var Inge Krokanns roman I Dovre-sno. I 1939 begynte Blekastad å utgi oversettelser fra tsjekkisk til norsk. Hennes første utgivelse var Tsjekkiske folkeeventyr (Samlaget, 1939). I 1946 utkom Billefolket av Jan Karafiát (Dreyer).

Til tsjekkisk oversatte hun Henrik Wergelands Jan van Huysums Blomsterstykke (Supraphon, Praha 1983) og teaterstykket Den barnløse av Erik Krag (Dilia, 1972), men det var oversettelsene fra tsjekkisk til norsk som var tyngdepunktet i hennes oversettelsesaktivitet. Hun oversatte mer enn 20 titler av forfattere som Karel Čapek, Ivan Klíma, Milan Kundera, Ludvík Vaculík, Václav Havel og andre. Ludvík Vaculík kommenterte hennes verk slik: «Det som er iøynefallende ved denne historien og dens resultat, er at det er én eneste persons påvirkning som avgjør om en nasjonallitteratur blir presentert på fremmed jord …».[17]

Comenius – Jan Amos Komenský

[rediger | rediger kilde]

I 1955 utga forlaget Dreyer Comenius' Verdens labyrint og hjartans paradis i Milada Blekastads oversettelse. Forordet til denne boka sikret henne stipend fra Norges forskningsråd.[18] Hennes forskning førte senere til en omfattende monografi som ble publisert i tysk Comenius: Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komenský (Universitetsforlaget/Akademie, Oslo/Praha 1969). Dette verket skaffet henne den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Blekastad forsket på Comenius fram til sin død.

I 1966 utga hun i egen oversettelse Informatoriet for skulen hennar mor (Universitetsforlaget) og senere utkom Comenius' hittil ukjente korrespondanse Unbekannte Briefe des Comenius und seiner Freunde: 1641–1661 (Henn, 1976). I 1977 publiserte hun Menneskenes sak (Gyldendal Norsk Forlag), som var en popularisert versjon av doktoravhandlingen hennes. Dessuten skrev hun en rekke artikler og studier, særlig til fagtidsskrifter som Scando-slavica og Acta Comeniana.[19]

Blekastad ved Universitetet i Oslo

[rediger | rediger kilde]

Mellom 1957 og 1987 foreleste Blekastad ved Universitetet i Oslo i tsjekkisk litteratur. Dette emnet behandlet hun dessuten i to monografier Millom aust og vest (1958) og Millom bork og ved (1978). Selv om hun ikke hadde en formell universitetsutdannelse, hadde hun dyp innsikt i europeisk kultur, historie og språk. Hun fikk aldri en fast stilling ved universitetet, men i 1970 ble hun statsstipendiat, og så kunne hun forske og oversette fritt resten av livet.[20]

Støtte for forfulgte forfattere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1968 jobbet Milada Blekastad systematisk med å støtte tsjekkiske forfattere som ble forfulgt av det daværende tsjekkoslovakiske regimet. Hun oversatte deres bøker og besøkte dem.[21] Hun var blant annet en personlig venn av Ludvík Vaculík. Hun reiste regelmessig til Tsjekkoslovakia i sammenheng med sin Comenuis-forskning.[22]

Publisistvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Milada Blekastad publiserte gjennom hele sitt liv utallige fag- og populariseringsartikler og spalter i norske aviser, både landsdekkende og lokale. Hun laget en rekke programmer for NRK – om Jan Hus, Comenius, Václav Havel. I august 1968 formidlet hun aktuelle reportasjer fra det okkuperte Praha som ble sendt av tsjekkoslovakiske radioamatører.[23] For tidsskriftet Syn og Segn laget hun flere bind om tsjekkoslovakisk eksillitteratur.

Medlemskap og priser

[rediger | rediger kilde]

Blekastad var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi og medlem av Norsk PEN.[24] I 1969 fikk hun Bastianprisen, Norsk Oversetterforenings årlige pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk til norsk, for sin oversettelse av Ludvík Vaculíks roman Øksa. Oversettelsen av Comenius' Verdens labyrint og hjartans paradis (1955) innbrakte henne Gjelsvikprisen fra Norsk Måldyrkingslag.[25] I 1988 mottok hun en pris fra Edice Petlice for sin innsats for tsjekkisk litteratur.[26] I 1997 ble hun dekorert med den tsjekkiske fortjenestemedalje av 1. klasse av Václav Havel.

Milada Blekastad ligger begravet i Topičfamiliegraven ved Olšanygravlunden i Praha. Miladas oppføring er nederst til høyre på gravsteinen.

Død

[rediger | rediger kilde]

Milada Blekastad døde 25. oktober 2003 i Oslo. Hun ble etter eget ønske begravet i familien Topičs gravkammer på Olšany kirkegård i Praha.[27]

Verker

[rediger | rediger kilde]
Egne verker
  • Blekastad, Milada, 1949. Skodespel for born. Oslo: Dreyer Forlag. Dramatisering av norske eventyr.
  • Blekastad, Milada, 1955. Den heilage på Monte Albano: eit fragment. Oslo: Land og kirke. Roman.
  • Blekastad, Milada, 1972. Tsjekkiske eventyr. Oslo: Samlaget. Fritt etter K. J. Erben og B. Němcová.
  • Blekastad, Milada, 1972. Slovakiske eventyr. Oslo: Samlaget. Fritt etter K. J. Erben og B. Němcová.
Oversettelser
Til tsjekkisk
  • Krokann, Inge. 1936. Vichr z hor (I Dovre-sno). Praha: F. Topič.
  • Vesaas, Tarjei. 1939. Vraní koně (Dei svarte hestane). Praha: Topičova edice.
  • Krokann, Inge. 1942. Závějemi (Gjenom fonna). Praha: Topičova edice, bokserien Topičovy Bílé knihy.
  • Krag, E. 1972. Balada o Hilébii. Dilia, 1972.
  • Wergeland, Henrik. 1983. Kytice Jana van Huysuma (Jan van Huysums Bomsterstykke). Praha: Supraphon. Sammen med Vladimír Mikeš .
Til norsk
  • Bor, Josef, 1965. Rekviem i Terezín (Terezínské rekviem). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
  • Čapek, Karel, 1958. Meteor (Povětroň). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Fonna.
  • Čapek, Karel, 1959. Atomkraft på ville vegar (Továrna na absolutno). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Fonna.
  • Čapek, Karel, 1995. En reise til Norden (Cesta na sever). Oversatt av Milada Blekastad a Katrine Blekastad. Oslo: Ex libris.
  • Comenius, Jan Amos, 1955. Verdens labyrint og hjartans paradis (Labyrint světa a ráj srdce).Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
  • Comenius, Jan Amos, 1966. Informatorium for skulen hennar mor. (Informatorium školy mateřské). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Havel, Václav, 1985. Politikk og samvittighet. (Politika a svědomí). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Idé og tanke, TANO.
  • Havel, Václav, 1987. Brev til Olga: tanker fra fengslet (Dopisy Olze). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Aschehoug.
  • Havel, Václav, 1990. Forsøk på å leve i sannhet : essays og taler, 1977–1990 (Do různých stran). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Havel, Václav, og Milada Blekastad. 1990b. Vaněk-trilogien : innledet av essayet "Et ord om ordet" (Audience, Protest, Vernisáž, úvodní esej Slovo o slově). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Havel, Václav, Karel Hvíždala, 1989. Fjernforhør : samtale med Karel Hvíždala : Bonn-Praha 1985–1986, (Dálkový výslech). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Hodrová, Daniela, 1994. Dobbeltliv, (Podobojí). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Karafiát, Jan, 1946. Billefolket. (Broučci) Nynorskutgåve. Oversatt av Milada Blekastad.Oslo: Dreyer.
  • Karafiát, Jan, 1946. Billefolket (Broučci). Přel. Milada Blekastad a Eva Berg. (Bokmålsutgave). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Dreyer.
  • Klíma, Ivan, 1980. Karpene : en julefortelling om sammensvergelser (Ve středu ráno: vánoční spiklenecká povídka). Kommentar ved František Janouch. Oversatt av Milada Blekastad, Fritt ords skriftserie. Oslo: Fabritius.
  • Klíma, Ivan, 1968. En times taushet (Hodina ticha). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Cappelen.
  • Kliment, Alexandr, 1982. I dødvanne (Nuda v Čechách.) Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Cappelen.
  • Kohout, Pavel, 1981. Maria slåss med englene (Marie zápasí s anděly). Oversatt av Milada Blekastad. Trondheim: Trøndelag teater.
  • Kundera, Milan. 1987. Latterens og glemselens bok (Kniha smíchu a zapomnění). Oversatt av Milada Blekastad. De nye klassikerne. Oslo: Gyldendal.
  • Kundera, Milan. 1975. Livet er et annet sted (Život je jinde). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Kundera, Milan, og Milada Blekastad. 1978. Avskjedsvalsen: roman (Valčík na rozloučenou). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Gyldendal.
  • Vaculík, Ludvík, 1968. Øksa: roman (Sekyra). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Samlaget.
  • Vaculík, Ludvík, 1971. Marsvin: roman (Morčata). Oversatt av Milada Blekastad. Oslo: Samlaget.
  • Patočka, Jan, 1979. Kjetterske studier i historiens filosofi : med et tillegg: Jan Patočka og Charta 77. (Kacířské eseje o filosofii dějin). Oversatt av Milada Blekastad og Tore Frost. Vol. 36, Idé og tanke. Oslo: Tanum-Norli.
Faglitteratur
Monografi
  • Blekastad, Milada, 1958. Millom aust og vest. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Blekastad, Milada, 1969. Comenius : Versuch eines Umrisses von Leben, Werk und Schicksal des Jan Amos Komenský, Universitetsforlaget, Oslo.
  • Blekastad, Milada, 1977. Menneskenes sak : den tsjekkiske tenkeren Comenius i kamp om en universal reform av samfunnslivet. Oslo: Gyldendal.
  • Blekastad, Milada, 1978. Millom bork og ved : frå tsjekkisk åndsliv i nyare tid. Vol. 219, Orion-bøkene. Oslo: Samlaget.
  • Blekastad, Milada, 1983. Hallvard Blekastad : glimt frå eit kunstnarliv. Oslo: Universitetsforlaget.
Artikler (utvalg)
  • Blekastad, Milada, 1953. "Huss og Hieronym, martyrarar for ei ny tid." Kirke og kultur nr. 58:100–117.
  • Blekastad, Milada, 1955. "Jan Amos Comenius – den store emigrant." Kirke og kultur nr. 60:613–620.
  • Blekastad, Milada, 1957. "Unitas fratrum bohemiae 500 år." Kirke og kultur nr. 62:619–626.
  • Blekastad, Milada, 1958. "300 ÅR GAMAL SENSASJON." Pedagogisk Forskning nr. 2 (1):190–200.
  • Blekastad, Milada, 1960. "Eine seltene Comenius-Ausgabe in der Königlichen Bibliothek von Kopenhagen." Scando-Slavica nr. 6 (1):35–52.
  • Blekastad, Milada, 1959. "Martyrsøyla : Karel Čapek 1890–1938." Samtiden (trykt

utg.). nr. 68(1959)nr 6.

  • Blekastad, Milada, 1962. "Truchlivý, ein Dialog von J. A. Komenský, in einer nordischen Version von 1627." Scando-Slavica nr. 8 (1):88–100.
  • Blekastad, Milada, 1964. "Der Leitfaden des Labyrinths Komenskýs." Scando-Slavica nr. 10 (1):65–84.
  • Blekastad, Milada, 1968. "Zur Diskussion über Komenskýs Verhältnis zum
  • Barock." Scando-Slavica nr. 14 (1):59–72.
  • Blekastad, Milada, 1974. "Eros – paideia : Comenius og den pedagogiske eros." In Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene. Red. Tore Frost a Egil A. Wyller. Oslo: Gyldendal, 1974.
Publisistikk
  • Blekastad, Milada, 1962. "Kilden." Samtiden, nr. 71(1962) nr. 6.
  • Blekastad, Milada, 1962. "Monica, den fyrste moderne kvinna." Kirke og kultur nr. 67:527–533
  • Blekastad, Milada, 1964. "Songen frå den store angst: millom hjernevask og skriftemål." Samtiden, nr. 73 (1964) nr. 4.
  • Blekastad, Milada, 1965. “Lemenår i kritikken?” Morgenbladet, 1. 10. 1965,

Morgenbladet, 22. 9. 1965

  • Blekastad, Milada, 1967. "Spillet om sannheten; [omkring den

tsjekkoslovakiske forfatterforenings 4.kongress 1967]." Samtiden nr. 76:374–383.

  • Blekastad, Milada, 1967. "To opprørere ; [Ladislav Mňačko, Ludvík Vaculík]." Samtiden nr. 76:462–469.
  • Blekastad, Milada, 1968. "Ord og virkelighet ; fra Tsjekkoslovakias 1100 år lange kamp for åndelig frihet." Samtiden nr. 77:467–479.
  • Blekastad, Milada, 1973. "Nykommer i vår verden." Samtiden nr. 82 (3):136–142.
  • Blekastad, Milada, 1975. "Tsjekkisk litteratur i framgang." Samtiden nr. 84 (10):649–654.
  • Blekastad, Milada, 1976. "Insekt i menneske; [om Karel Čapeks "Insektliv"]." Syn og segn nr. 82:44–47.
  • Blekastad, Milada, 1976. "Probleme der Originalität in Ze života hmyzu der Brüder Čapek." Scando-Slavica nr. 22 (1):79–91.
  • Blekastad, Milada, 1983. "Olav Aukrust og Hallvard Blekastad ; nokre blad frå ein kunstnarvenskap." Syn og segn nr. 89 (5):259–270.
  • Blekastad, Milada, 1985. Jaroslav Seifert: en tsjekkisk dikter. Vol. nr 46, Meddelelser (Universitetet i Oslo. Slavisk-baltisk institutt : trykt utg.). Oslo: Universitetet i Oslo, Slavisk-baltisk institutt.
  • Blekastad, Milada, 1987. "Kan dårskap berge Europa? ; Václav Havels utfordring." Samtiden nr. 96 (5):54–60.
  • Blekastad, Milada, 1988. "En tsjekkisk drømmebok ; om hverdagsliv blant ikke-personer i Tsjekkoslovakia." Samtiden nr. 97 (1):55–58.
  • Blekastad, Milada a Vilém Prečan. 1990. "Akademisk gjenreisning i nyfritt Tsjekkoslovakia." Årbok / Det norske videnskaps-akademi:120–139.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 165778, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 128173503[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01012371, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b www.oversetterleksikon.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 16849096[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Den usynlige broen. Milada Blekastad 1917–2003.». Forlaget Elg. 7. mai 2017. Besøkt 17. juli 2019. «For å markere 100-årsjubileet til Milada Blekastad har forlaget Elg i samarbeid med Institutt for filosofi ved Det tsjekkiske vitenskapsakademiet utformet prosjektet Den usynlige broen. Milada Blekastad 1917–2003. Prosjektet vil presentere denne personligheten for det tsjekkiske og norske publikum. Den tsjekkisk-norske vandreutstillingen om Milada Blekastads liv og verk består av elleve variable og lett transportable utstillingsvegger. Den blir åpnet 17. juni 2017 på Aulestad. Den stasjonære tsjekkisk-engelske utstillingen blir åpnet 5. september 2017 i utstillingslokalene til Det tsjekkiske vitenskapsakademiet i Národní třída i Praha. Utstillingen er støttet av forskningsprogrammet Kommunikasjonsformer og -funksjoner ved Det tsjekkiske vitenskapsakademiet og Stragegie AV21.» 
  8. ^ «Milada Blekastad, 1917–2003». Norsk Oversetterleksikon. Besøkt 17. juli 2019. 
  9. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  10. ^ Urbánek (1997). «Milada Blekastadová - vyslankyně české vědy a kultury na evropském severu». Studia Comeniana et historica. Časopis Muzea J. A. Komenského v Uherském Brodě pro komeniologii, historii 16., 17., a 18. století a regionální dějepis moravsko-slovenského pomezí. 
  11. ^ Zach, Aleš (2008). «František Topič». Lexikon české literatury. Praha: Academia. s. 975–981. ISBN 978-80-200-1572-3. 
  12. ^ «Milada Blekastad – Norsk biografisk leksikon». Besøkt 26. april 2017. 
  13. ^ «Milada Blekastad - Allkunne». Besøkt 26. april 2017. 
  14. ^ «Milada Blekastad – Norsk biografisk leksikon». Besøkt 26. april 2017. 
  15. ^ Forberg, Bente (2016). Hallvard Blekastad med Norig i Paris. Aulestad. s. 42. 
  16. ^ Gammelgaard (2004). «Milada Blekastad in memoriam» (PDF). Scando - Slavica Tomus. 
  17. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  18. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 7. februar 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  19. ^ Gammelgaard. «Milada Blekastad in memoriam» (PDF). Scando - Slavica Tomus. 
  20. ^ Gammelgaard. «Milada Blekastad in memoriam» (PDF). Scando - Slavica Tomus. 
  21. ^ Vaculík. «Milada našeho života» (PDF). Revue prostor. 
  22. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  23. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  24. ^ Gammelgaard. «Karen» (PDF). Scando - Slavica Tomus. 
  25. ^ «Milada Blekastad – Norsk biografisk leksikon». Besøkt 26. april 2017. 
  26. ^ «Nadační fond Františka Topiče». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  27. ^ Vaculík. «Ludvík» (PDF). Revue Prostor. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Milada_Blekastad&oldid=24752853»