Millau-broen
Millau-broen | |||
---|---|---|---|
Type | Skråkabelbro | ||
Åpnet | 2004 | ||
Strekning | A75 | ||
Lengde | 2 460 m | ||
Høyde | 343 meter | ||
Fri høyde | 270 m | ||
Største spenn | 342 m | ||
Bredde | 12 meter | ||
Arkitekt | Foster and Partners, Norman Foster | ||
Millau-broen 44°04′46″N 3°01′20″Ø | |||
Millau-broen er verdens høyeste skråstagbro. Broen ble offisielt åpnet 14. desember 2004, og 16. desember samme år ble den åpnet for trafikk. Broen er 343 meter høy på sitt høyeste punkt. Kjørende trafikk foregår i 270 meter høyde over elven Tarn i Millau i Sør-Frankrike. Broen er en del av A75 Autoroute.
Broen består av syv slanke pilarer, som bærer den nesten 2,5 kilometer lange broen over dalen i Millau. Arkitekten bak broen er Norman Foster.
På det meste har det vært 500 personer sysselsatt på byggeplassen. Hele broprosjektet har vært delt inn i ni byggeplasser. Støpingen av de syv pilarene er med glidstøp, omgitt av en arbeidsplattform. Ved hjelp av hydraulkraft er forskalingen løftet rundt fire meter hver dag.
Fra nesten alle steder i Millau kan man se de voldsomme pilarene reise seg til værs noen kilometer vest for byen. Den raskeste og billigste veiforbindelsen mellom Paris og Middelhavet går nå via Millau og den nye broen. Alternativet er å kjøre motorveiene A6 og A7 via Lyon. I tillegg til at byen er kvitt mye ubehagelig gjennomgangstrafikk, har byen også skaffet seg en stor turistattraksjon.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den tidligere riksveien, som ledet ned til middelhavsbyene Beziers og Narbonne, skapte med sin begrensede kapasitet store trafikkøer. Dels skyldtes det trafikken gjennom byen, men også at det rett etter byen er store stigninger som reduserer tempoet for trailere og andre tunge kjøretøy.
I mange år har diskusjoner og planlegging pågått om ulike løsninger på dette trafikkproblemet. Det enkleste hadde nok vært å legge en ny motorvei utenfor byen. Men hensynet til den spesielle beliggenheten og at byen ligger i et delvis vernet dalføre med elva Tarn som midtpunkt, gjorde at man i stedet valgte å bygge en bro mellom de to høydeplatåene. Et gigantisk prosjekt, som har pågått siden 2001 og som sto ferdig i desember 2004.
Arkitekt
[rediger | rediger kilde]Det forutsattes at det skulle bygges en bro som skulle tåle vindstyrker og jordskjelv av hittil ukjente styrker for området. Dessuten skulle broen representere minimale forstyrrelser i det vakre landskapet. Det var engelskmannen Norman Foster, som fikk oppdraget med å tegne og designe broen.
Foster har utformet en smekker brokonstruksjon med pilarer av betong, mens selve brospennet er bygget i stål.
Finansiering
[rediger | rediger kilde]Den enorme broen i Millau er en del av en helt ny motorvei i regionen, og selv om motorveien blir gratis å kjøre, skal broen i sin helhet bompengefinansieres. Løpetiden (nedbetalingstiden) for den «svimlende» investeringen på rundt 2,5 milliarder kroner er satt til 75 år.
Brofakta
[rediger | rediger kilde]- Totallengde: 2460 meter
- Antall pilarer: 7
- Korteste pilar: 77 meter
- Lengste pilar: 244 meter
- Avstand mellom pilarer: 342 meter
- Tårnhøyde fra brobanen: 87 meter
- Antall skråkabler: 154
- Tykkelse på kjørebanen: 4,20 meter
- Bredde på kjørebanen: 32,05 meter
- Totalt betongforbruk: 85 000 m³
- Vekt på stålkonstruksjonen: 36 000 tonn
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Viaduc de Millau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Viaduc de Millau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Millau-broen på broer.no