Mustjõgi
Mustjõgi | |||
---|---|---|---|
Land | Estland | ||
Lengde | 84 km | ||
Nedbørfelt | 1 820 km² | ||
Middelvannføring | 14,4 m³/s | ||
Start | Suur Saarjärv | ||
– Høyde | 82 moh. | ||
Munning | Samløp med Gauja (Koiva jõgi) | ||
– Høyde | 52 moh. | ||
Sideelver | Peetri | ||
Mustjõgi 57°44′07″N 26°31′05″Ø | |||
Mustjõgi er ei 84 km lang sideelv i Estland, med utløp i Koiva (latvisk: Gauja) på grensen til Latvia i Taheva kommune, like sørøst for grensebyen Valga. Den starter med kilder i innsjøen Suur Saarjärv i høydedraget Karula 10 km sør for kommunesenteret Antsla i Võru fylke, men renner derfra snart inn i Valga fylke. Elva er kjent for sin fiskerikdom med hele 24 ulike, registrerte arter.
Langs elvedalene av Mustjõgi og Koiva bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs Koiva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget inklusive sideelva Peetri jõgi er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.
Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier både fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.