Hopp til innhold

Nagorno-Karabakh-krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nagorno-Karabakh-krigen
Արցախյան ազատամարտ
Qarabağ müharibəsi
Konflikt: Nagorno-Karabakh-konflikten
Dato20. februar 198812. mai 1994
StedNagorno-Karabakh i Armenia og Aserbajdsjan
ResultatArmensk seier, Nagorno-Karabakh blir en de facto uavhengig republikk (frem til 2020). Våpenhvileavtale (Bishkek-protokollen) ble signert
Stridende parter
1988–1991:
Republikken Artsakhs flagg Nagorno-Karabakh autonome oblast
Armenias flagg Dashnaktsityun
Armenias flagg Armenske SSR

1991–1994

Republikken Artsakhs flagg Republikken Nagorno-Karabakh
Armenias flagg Armenia
Støttet av:
Russlands flagg Russland
Hellas’ flagg Hellas
1988–1991:
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjanske SSR
Sovjetunionens flagg Sovjetunionen
Aserbajdsjans flagg Den aserbajdsjanske folkefronten
1991–1994:
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan
Tyrkias flagg Tyrkia
Afghanistans flagg Afghansk mujahedin
Tsjetsjenske militante
Tyrkias flagg De grå ulver
Våpenstøtte:
Ukrainas flagg Ukraina
Israels flagg Israel
Russlands flagg Russland
Kommandanter og ledere
Republikken Artsakhs flagg Genrikh Poghosyan
Republikken Artsakhs flagg Vagan Gabrielyan
Armenias flagg Tatul Krpeyan
Armenias flagg Simon Achikgyozyan Armenias flagg Vladimir Movsisian
Armenias flagg Stepan Pogosyan
Armenias flagg Levon Ter-Petrossian
Armenias flagg Babken Ararktsyan
Republikken Artsakhs flagg Artur Mkrtsjian
Republikken Artsakhs flagg Georgij Petrossian
Republikken Artsakhs flagg Garen Baburjan
Republikken Artsakhs flagg Robert Kotsjarjan
Republikken Artsakhs flagg Samvel Babayan
Republikken Artsakhs flagg Monte Melkonian
Republikken Artsakhs flagg Arkady Ter-Tatevosyan
Republikken Artsakhs flagg Anatoly Zinevich
Armenias flagg Levon Ter-Petrossian
Armenias flagg Hemayag Haroyan
Armenias flagg Vazgen Sargsyan
Armenias flagg Norat Ter-Grigoryants
Aserbajdsjans flagg Kamran Baghirov
Aserbajdsjans flagg Abdurrahman Vazirov
Aserbajdsjans flagg Ayaz Mutallibov
Sovjetunionens flagg Mikhail Gorbatsjov
Sovjetunionens flagg Dmitrij Jazov
Aserbajdsjans flagg Abulfaz Elchibey
Aserbajdsjans flagg Ayaz Mutallibov
Aserbajdsjans flagg Isa Gambar
Aserbajdsjans flagg Ayaz Mutallibov
Aserbajdsjans flagg Heydar Aliyev
Aserbajdsjans flagg Isgandar Hamidov
Aserbajdsjans flagg Surat Huseynov
Aserbajdsjans flagg Rahim Gaziyev
Tyrkias flagg Süleyman Demirel
Sjamil Basajev[1]
Afghanistans flagg Gulbuddin Hekmatyar[2]
Styrker
Republikken Artsakhs flagg 20 000
Armenias flagg 20 000
Aserbajdsjans flagg 72 000
Afghanistans flagg 2 000–3 000
Tap
4 592 døde[3]
25 000 skadet
30 000 døde
60 000 skadet

Nagorno-Karabakh-krigen var en krig som fant sted fra 1988 til 1994 i den lille enklaven Nagorno-Karabakh i det sørvestlige Aserbajdsjan. Konfliktens parter var etniske armenere i Nagorno-Karabakh, støttet av Armenia, og Aserbajdsjan, støttet av mujahedin fra Tsjetsjenia og Afghanistan.[4] I 1988 erklærte det nylig opprettede parlamentet i enklaven at den ønsket å slutte seg til Armenia. Avgjørelsen ble boikottet og fordømt av den aserbajdsjanske befolkningen i enklaven, og en folkeavstemning ble avholdt hvor majoriteten stemte for selvstendighet. Dette førte til økte voldshandlinger mellom de etniske gruppene, hvor begge sider anklaget den andre for å drive med etnisk rensning.

Da Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig fra Sovjetunionen, erklærte landet at Nagorno-Karabakh ikke skulle få beholde den selvstyremyndigheten de hadde hatt under sovjetisk styre. Dette førte til krigsutbruddet vinteren 1991. Våren 1992 okkuperte Armenia den såkalte Lachin-korridoren, landområdet som ligger mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Aserbajdsjan benyttet seg av menneskelige bølger,[klargjør] og hadde forholdsvis store menneskelige tap. Menn helt ned i 16-årsalderen, fullstendig uten militær erfaring, ble innkalt til militær tjeneste. Internasjonale initiativer mislyktes i å løse konflikten på en måte som begge parter kunne godta. Våren 1993 gjennomførte Armenia et angrep på Naxcivan, noe som førte til at Tyrkia truet med å intervenere. Russland stilte derfor opp styrker langs Armenias grense til Tyrkia, og sørget på den måten for at Tyrkia ikke gikk inn i krigen. Da armenske styrker erobret landområder langs den offisielle grensen mellom Aserbajdsjan og Iran, gjennomførte Iran en advarende mobilisering. Til tross for potensiell risiko, eskalerte krigen aldri til å bli en storstilt regional konflikt, og ingen land intervenerte på vegne av noen av partene mot den andre. I slutten av 1994 kontrollerte armenerne nesten hele enklaven og 9 prosent av ytterlig aserbajdsjansk territorium. Mot slutten av krigen ble det gjort opprør i Aserbajdsjan mot president Abülfaz Elçibay, og tropper ble fjernet fra frontlinjen for å delta i kampene. Ofte førte dette til at armenerne kunne erobre hele byer uten å avløse et eneste skudd. Den aserbajdsjanske presidenten ble til slutt styrtet, og det nye regimet gikk med på å forhandle om en våpenhvile.

Så mange som 230 000 armenere fra Aserbajdsjan og 800 000 aserbajdsjanere fra Armenia og Karabakh ble forflyttet som et resultat av krigen. Russland fremforhandlet en våpenhvile i mai 1994, og siden da har det pågått stadige fredsforhandlinger som ikke har lyktes. Aserbajdsjanske trusler om å gjenerobre enklaven, samt trefninger langs fronten, har bidratt til å gjøre konflikten til et potensielt risikofelt for en regional konflikt.

Høsten 2020 oppstod det en ny krig der Aserbajdsjan i løpet av et par måneder klare å gjenvinne de erobrede områdene som ble okkupert av Armenia under forrige krig.[5][6]

Nagorno-Karabakh-konflikten
Nagorno-Karabakh-krigen
1988-1994
Mardakert-trefningene 2008
Mardakert-trefningene 2010
Chaylu-trefningene 2010

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Griffin, Nicholas (2004). Caucasus: A Journey to the Land Between Christianity and Islam. Chicago: University of Chicago Press. pp. 185–186. ISBN 0-2263-0859-6.
  2. ^ Taarnby, Michael The Mujaheddin in Nagorno-Karabakh: A Case Study in the Evolution of Global Jihad Arkivert 9. november 2012 hos Wayback Machine.
  3. ^ (Russian) Melik-Shahnazarov, Arsen. Нагорный Карабах – Глава 14. Война и мифы."
  4. ^ Taarnby, Michael. "The Mujaheddin in Nagorno-Karabakh: A Case Study in the Evolution of Global Jihad." Real Institute Elcano. September 5, 2008.
  5. ^ «Armenia and Azerbaijan erupt into fighting over disputed Nagorno-Karabakh». BBC News (på engelsk). 27. september 2020. 
  6. ^ Strand, Morten (23. november 2020). «Armenias tapte krig». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. mars 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]