Hopp til innhold

Naoko Takeuchi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Naoko Takeuchi
Født15. mars 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
Kōfu[2]
BeskjeftigelseIllustratør,[5] mangaartist,[5] sangtekstforfatter,[6] tegneserietegner,[6] farmasøyt,[6] tegneserieskaper,[7] tegneserieforfatter,[7] tegneserietegner[7]
Utdannet vedKeiouniversitetet[8][9]
EktefelleYoshihiro Togashi[10]
NasjonalitetJapan
SpråkJapansk[11]
UtmerkelserKodansha Manga Award (1993) (for verk: Sailor Moon)[12]
Inkpot Award (1998)[13]
Nakayoshi Shinjin Manga Award (1986)[10]
Viktige verkSailor Moon, Sailor Moon, Pretty Guardian Sailor Moon
IMDbIMDb
Naoko Takeuchi på Commons

Naoko Takeuchi (武内 直子 Takeuchi Naoko, født 15. mars 1967) er en japansk mangaskaper. Hun er mest kjent for å ha skapt Sailor Moon, en av de mest populære mangaseriene gjennom tidene.[14]

Hun har fått tildelt flere priser, inkludert en Kodansha Manga Award i 1993 for Sailor Moon.[15]

Takeuchi er gift med Yoshihiro Togashi, som har skapt mangaseriene YuYu Hakusho og Hunter × Hunter.

Oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Takeuchi er født i Kofu i Japan. Hennes foreldre er Kenji og Ikuko Takeuchi, og hun har en yngre bror, Shingo. Hun har navngitt flere av figurene i Sailor Moon etter personer i hennes slekt, og har nevnt dette i intervjuer og tegneseriestriper i motsetning til forfatternotiser som er en vanlig forekomst i mangaverk.

Takeuchi gikk på Kofu Ichi-gymnaset,[16] hvor hun gikk med japansk skoleuniform og var med i utenomfaglige astronomi- og mangagruppeaktiviteter.[17] Disse erfaringene hadde en innflytning på hennes arbeid som Sailor Moon, Love Call og Rain Kiss, og rettet henne mot en karriere som mangaskaper. Takeuchis far oppfordret henne til å se mot andre karrierer, i tilfelle hun ikke fikk gjennombrudd som en profesjonell tegner, som er grunnen til at hun studerte kjemi ved et universitet.

Takeuchi ble ferdig utdannet ved farmasiuniversitetet i Kyoritsu (japansk: 共立薬科大学), hvor hun mottok et diplom for kjemi og ble en lisensiert farmasøyt. Hennes avhandling hadde tittelen «Økte effekter av trombolytiske virkninger på grunn av ultralyd».[18]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

1968–1997: Tidlig arbeid og suksess

[rediger | rediger kilde]

Etter uteksamineringen fra farmasiuniversitetet i Kyoritsu, da hun var 19 år gammel, tok Takeuchi hennes første steg inn i mangaindustrien ved å sende hennes verk, Love Call, til Kōdansha, som hun senere mottok «Nakayoshi's New Artist»-prisen for. Hun arbeidet stadig på kortere fortellinger til hun skrev Maria, som ble publisert i magasinet Nakayoshi fra tidlig til midten av 1990-årene. Maria var Takeuchis første serielle tegneserie, og var løst basert på Jean Webster-romanen Daddy-Long-Legs fra 1912 og hennes venn Marie Koizumi, som hjalp med å skrive mangaen.

Etter Maria ble fullført, jobbet Takeuchi med skøyteserien The Cherry Project, som ble publisert i Nakayoshi fra siste del av 1990 til 1991. Mens hun arbeidet med The Cherry Project ønsket Takeuchi å skape en manga om det ytre verdensrom og kjempende jenter. Hennes redaktør, Fumio Osano, spurte henne om å putte kjemperne i seileruniformer. Dette konseptet ble senere en kortfortelling som het Codename: Sailor V, som senere ble en serie publisert i magasinet RunRun. Når Toei Animation planla å gjøre mangaen om til en animeserie, bearbeidet hun Sailor V og la til fire andre superheltinner.

Nakayoshi begynte å publisere serien Sailor Moon i desember 1991, og den ble raskt en populær serie. Suksessen oppfordret Takeuchi til å jobbe med Sailor Moon og Sailor V fra 1991 til 1997. RunRun ble kansellert ved november 1997, og den planlagte Sailor V-TV-serien ble da også kansellert.[19] I løpet av den seksårige perioden produserte hun 60 kapitler som ble samler i 18 volumer. Suksessen til mangaen førte til en animeadapsjon på over 200 episoder, tre animerte filmer, flere videospill og et bredt utvalg av tilhørende varer.

Takeuchi arbeidet senere med PQ Angels for Nakayoshi. Serien ble noe populær, men ble avsluttet da Kōdansha mistet syv sider av hennes manus. Takeuchi sa at Toei Animation hadde manuset, og at det dermed var mulig å skape en animeadapsjon av serien.[20]

Takeuchis selveide studio heter «Princess Naoko Planning», som hun etablerte for å håndtere hennes verk, hovedsakelig Sailor Moon. Studioet inkluderte senere Yoshihiro Togashis verk, og dukket opp i kreditten for TV-serier som Level E og Hunter × Hunter. Studioet framstår også i musikkredittene for Shin Kaguya Shima Densetsu og andre prosjekter.

1998–2009

[rediger | rediger kilde]

Etter tapet av syv manussider for PQ Angels forlot Osano forlaget Kōdansha, og planene for Materials Collection ble avlyst.[20] Takeuchi forlot også Kōdansha for å bli en del av Shueisha.[20]

Takeuchi hadde sin første framtreden i USA 13. august 1998 ved San Diego Comic-Con International-messen som tok sted over tre dager.[21] Samme år publiserte hun den første Sailor Moon-kunstboken etter hun forlot Kōdansha, Sailor Moon Infinity Collection Art Book med begrensede utgivelser.

Mens hun jobbet med sin korte tegneseriestripe Princess Naoko Takeuchi Back-to-Work Punch!! møtte hun Yoshihiro Togashi ved et Weekly Shonen Jump-møte i regi av Kazushi Hagiwara, og hadde et møte arrangert med dem og stemmeskuespilleren Megumi Ogata.[22][23] Hun samarbeidet med Togashi som en assistent (med fokus på screentone, en form for teksturering og skyggelegging) og som en leder for det første volumet av Hunter × Hunter. Arbeidet og kravene var mer enn hun hadde forventet, som førte til at Takeuchi forlot Shueisha.

I løpet av denne tiden kom Takeuchi på idéen om en kort tegneserie, Toki☆Meka, som senere ble til Toki☆Meca.[24] Togashi hadde en lignende idé i løpet av samme tid, men gikk aldri fram med den. Han hjalp noe med utviklingen av tegneserien ved å tegne noen konseptskisser, som Takeuchi viste i det første volumet av Toki☆Meca.

Togashi og Takeuchi giftet seg i 1999. Paret fikk en sønn i 2001, og en datter i 2009.[25]

Etter at Kōdanshas Sailor Moon-rettigheter gikk ut på dato, gikk Takeuchi tilbake til forlaget i 1999 for å utvikle og utgi Materials Collection. Hun begynte også å utgi serien Love Witch, som ble avlyst. Takeuchi begynte å jobbe med gjenutgivelser av Sailor Moon og Sailor V, og publiserte Toki☆Meca i Nakayoshi.

I 2003 ble Takeuchi svært involvert i produksjonen av Pretty Guardian Sailor Moon, en «tokusatsu»-TV-serie basert på Sailor Moon, ettersom hun hadde en interesse av å lære mer om animeindustrien.[26]

Etter Pretty Guardian Sailor Moon-produksjonen endte i 2004, begynte Takeuchi igjen å jobbe med Toki☆Meca. I løpet av seriepubliseringen begynte Osano igjen som hennes redaktør.[24] Takeuchi begynte å arbeide nærmere med å styre Princess Naoko Planning og holdt foredrag for universitetsstudenter.[27] Hun skrev samtidig en barnebok, Oboo-nu- to Chiboo-nu-, som en bursdagsgave til hennes sønn.

2010–2019

[rediger | rediger kilde]

En ny Sailor Moon-animeadapsjon ble kunngjort i 2012.[28] Takeuchi begynte samtidig en kanzenban-utgave av managaen, noe som ble kunngjort av Osano.

Rebooten, Pretty Guardian Sailor Moon Crystal, hadde sin debut i juli 2014. Den ble tilgjengeliggjort på strømmetjenesten Niconico annenhver uke, og avsluttet i juli 2015. Serien hadde 26 episoder som dekket Dark Kingdom- og Black Moon-handlingene i mangaen. Takeuchi skrev avslutningskjenningsmelodien, «Moonbow» (月虹 Gekkō), under pseudonymet «Sumire Shirobara» (白薔薇sumire Shirobara Sumire). Serien fikk senere en tredje sesong på 13 episoder, Pretty Guardian Sailor Moon Crystal Season III, som dekket Infinity-handlingen i mangaen (kjent som Death Busters i Japan), og ble sendt ukentlig på japansk TV fra april til juni i 2016.[29]

2020–

[rediger | rediger kilde]

I 2020 ble to nye volumer av Sailor Moon-mangen utgitt som «All Colored Eternal Edition» (オールカラー完全版 Ōrukarā Kanzenban) 29. juni. Takeuchi bydde på nye illustrasjoner for begge omslagene.[30]

Takeuchi så over produksjoner av den todelte animefilmen Pretty Guardian Sailor Moon Eternal The Movie i 2021, som omhandlet Dream-delen av mangaen (Dead Moon i Japan), og fungerte som en slags «fjerde sesong» for Sailor Moon Crystal-serien. Begge filmene ble utgitt i 2021 i japanske kinoer. Den første kom ut 8. januar, og den andre kom ut 11. februar.[31] Takeuchi skrev igjen kjenningmsmelodien «Moon Color Chainon» (月色Chainon Tsukiiro Chainon) under pseudonymet «Sumire Shirobara».[32]

I 2022 ble det kunngjort at Takeuchi skulle se over produskjonen av oppfølgeren til Sailor Moon Eternal, med tittel Pretty Guardian Sailor Moon Cosmos The Movie. Den todelte filmen dekker Stars-handlingen av mangaen (Shadow Galactica i Japan), og skal fungere som en «femte og endelige sesong» for Sailor Moon Crystal-serien. Begge filmene skal utgis i løpet av sommeren i 2023.[33]

Verk

[rediger | rediger kilde]

Manga

[rediger | rediger kilde]
  • Chocolate Christmas (チョコレート·クリスマス Chokorēto Kurisumasu) (1987–1988)
  • Maria (ま·り·あ Ma-ri-a) (1989–1990)
  • The Cherry Project (Theチェリー・プロジェクト Za Cherī Purojekuto) (1990–1991)
  • Codename: Sailor V (コードネームはセーラーV Kōdonēmu wa Sērā Bui) (1991–1997)
  • Pretty Soldier Sailor Moon, senere kjent som Pretty Guardian Sailor Moon (美少女戦士セーラームーン Bishōjo Senshi Sērā Mūn) (1991–1997)
  • Miss Rain (ミス・レイン Misu Rein) (1993)
  • Prism Time (プリズムタイム Purizumu Taimu) (1996–1997)
  • PQ Angels (PQエンジェルス PQ Enjerusu) (1997)
  • Princess Naoko Takeuchi's Return-to-Society Punch!! (1998–2004)
  • Toki☆Meka! (とき☆メカ! Toki☆Meka!) (2001)
  • Love Witch (ラブ・ウィッチ Rabu Witchi) (2002)
  • Toki☆Meca! (とき☆めか! Toki☆Meca!) (2005–2006)

Anime

[rediger | rediger kilde]

Sailor Moon

[rediger | rediger kilde]
  • Sailor Moon (1992–1993, tar for seg Dark Kingdom-fortellingene fra mangaserien, 46 episoder)
  • Sailor Moon R (1993–1994, Black Moon, 43 episoder)
  • Sailor Moon R: The Movie (1993, film)
  • Sailor Moon S (1994–1995, Infinity, 38 episoder)
  • Sailor Moon S: The Movie (1994, Princess Kaguya's Lover, film)
  • Sailor Moon SuperS (1995–1995, Dream, 39 episoder)
  • Sailor Moon SuperS: The Movie (1996, film)
  • Sailor Moon Sailor Stars (1996–1997, Stars, 34 episoder)

Sailor Moon Crystal (reboot fra 2014)

[rediger | rediger kilde]
  • Pretty Guardian Sailor Moon Crystal Season I (2014, tar for seg Dark Kingdom-fortellingene fra mangaserien, 14 episoder)
  • Pretty Guardian Sailor Moon Crystal Season II (2015, Black Moon, 12 episoder)
  • Pretty Guardian Sailor Moon Crystal Season III (2016, Infinity, 13 episoder)
  • Pretty Guardian Sailor Moon Eternal The Movie (2021, Dream, todelt film)
  • Pretty Guardian Sailor Moon Cosmos The Movie (2023, Stars, todelt film)

Illustrasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Mermaid Panic Volumes 1–3 (skrevet av Marie Koizumi)
  • Atashi no Wagamama (skrevet av Marie Koizumi)
  • Zettai, Kore o Ubbatte Miseru (skrevet av Marie Koizumi)

Bøker

[rediger | rediger kilde]
  • Oboo-nu- to Chiboo-nu- (illustrert av Yoshihiro Togashi)

Priser

[rediger | rediger kilde]

Takeuchi har blitt tildelt flere priser, inkludert Nakayoshi Comic Prize for Newcomers for Yume ja Nai no Ne i 1985. Hun ble også tildelt Nakayoshi's New Artist-prisen for Love Call, som hadde sin debut i Nakayoshi Deluxe-bladet i september 1986. I 1993 ble hun tildelt Kodansha Manga Award for Sailor Moon i kategorien shōjo.[34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1027401058, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.encyclopedia.com, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BD Gest', BD Gest' author ID 3633, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID t/takeuchi_naoko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b https://www.encyclopedia.com/arts/culture-magazines/takeuchi-naoko; besøksdato: 8. juli 2022.
  6. ^ a b c https://conservancy.umn.edu/bitstream/handle/11299/166335/Takeuchi%2c%20Naoko.pdf?sequence=1&isAllowed=y; besøksdato: 8. juli 2022.
  7. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0315298, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  8. ^ www.otaquest.com, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.pha.keio.ac.jp, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b conservancy.umn.edu, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125220246; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 125220246.
  12. ^ arkiv-URL web.archive.org, besøkt 8. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.comic-con.org, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Schodt, Frederik L. (1999). Dreamland Japan (2. utg.). Berkeley i California: Stone Bridge Press. ISBN 9781880656235. 
  15. ^ Hahn, Joel. «Kodansha Manga Award». Comic Book Awards Almanac. Arkivert fra originalen 21. oktober 2007. Besøkt 4. desember 2017. 
  16. ^ Glover, Alex. «The Manga of Takeuchi Naoko». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. oktober 2006. 
  17. ^ Obayashi, Ayano. «武内直子先生インタビューの要旨». Arkivert fra originalen 6. oktober 2002. Besøkt 8. februar 2012. 
  18. ^ Glover, Alex. «The Manga of Takeuchi Naoko». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 27. oktober 2006. 
  19. ^ Takeuchi, Naoko (23. oktober 2003). «Liner Notes». Bishōjo Senshi Sailor Moon Shinsoban Volume 3. Kodansha. ISBN 4-06-334783-4. 
  20. ^ a b c «Princess Takeuchi Naoko's Return-to-Society Punch!! Round 1». Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 5. mars 2023. 
  21. ^ «Naoko Takeuchi at the San Diego Comic-Con!». Smile. Mixx Entertainment: 30–31. Desember 1998. 
  22. ^ «Princess Takeuchi Naoko's Return-to-Society Punch!! - Round 2». Arkivert fra originalen 9. mai 2008. Besøkt 5. mars 2023. 
  23. ^ «Princess Takeuchi Naoko's Return-to-Society Punch!! - Round 2». Arkivert fra originalen 25. juli 2022. Besøkt 5. mars 2023. 
  24. ^ a b Takeuchi, Naoko (23. august 2005). «Author Notes». Toki Meca Volume 1. Kodansha. ISBN 4-06-372061-6. 
  25. ^ «Sailor Moon's Takeuchi, Hunter X Hunter's Togashi Have 2nd Baby (Updated) - News». Anime News Network. 24. desember 2009. 
  26. ^ Kappa Magazine #62, oversatt av Mina Kaye.
  27. ^ «ひみつのお部屋». Arkivert fra originalen 12. februar 2006. 
  28. ^ «Kodansha USA Announces the Return of Sailor Moon». 18. mars 2011. Besøkt 18. mars 2011. 
  29. ^ Hodgkins, Crystalyn (6. mars 2016). «Sailor Moon Crystal 3rd Season's Premiere Date, Theme Songs Revealed». Anime News Network. Besøkt 6. mars 2016. 
  30. ^ «『美少女戦士セーラームーン オールカラー完全版』1巻2巻». Sailor Moon Official (på japansk). 27. juni 2020. Besøkt 27. juni 2020. 
  31. ^ Hodgkins, Crystalyn (18. juni 2020). «1st Sailor Moon Eternal Film Delayed to January 8 with 2nd Film Scheduled for February 8». Anime News Network. Besøkt 18. juni 2020. 
  32. ^ Komatsu, Mikakazu (4. oktober 2020). «Momoiro Clover Z Performs Sailor Moon Eternal Film's Theme Song with the Five Main VAs». Crunchyroll. Besøkt 4. oktober 2020. 
  33. ^ Mateo, Alex (28. april 2022). «Sailor Moon Manga's Final Arc Gets 2 Sailor Moon Cosmos Films in Early Summer 2023». Anime News Network. Besøkt 28. april 2022. 
  34. ^ Fox, Emily; Makousky, Nadia; Polvi, Amanda; Sorensen, Taylor (2005). «Naoko Takeuchi» (PDF). University of Minnesota Digital Conservancy. Voices from the Gaps. Besøkt 27. oktober 2006. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Naoko_Takeuchi&oldid=23426103»