Nikodemusevangeliet

Grablegungsgruppen i Groß St. Martin, Köln. Fra venstre: Nikodemus, en gråtekone, Maria Magdalena, Maria, Johannes, Josef fra Arimatea.

Jesu nedstigning til helvete, gresk freske fra 1000-tallet.

Nikodemusevangeliet er en apokryf fra middelalderen som gir seg ut for i første del å være fariseeren og rådsherren Nikodemus' referat av Pontius Pilatus' samtale med den arresterte Jesus og de anklagende jødene, og i siste del for å gjengi hellige skriftruller om Jesu opphold i dødsriket.

Nikodemus skal ifølge apostelen Johannes ha oppsøkt Jesus i ly av mørket for å advare ham om anklagene reist mot ham av de jødiske lederne. I 7,50 fortelles at Nikodemus spurte rådherrene: «Loven vår dømmer vel ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort?» Etter Jesu korsfestelse skal Nikodemus ha sluttet seg til rådsrepresentanten Josef fra Arimateas følge: «Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund» til begravelsen.

At det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter til hele Nikodemusevangeliet vitner om dens tidligere utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem, et annet inneholder legenden om St. Veronika og svetteduken.

Forhøret av Jesus

Første del av Nikodemusevangeliet omtales gjerne som Pilatusaktene eller Pilatusgjerningene, og handler om prefektens avhør av Jesus og den påfølgende rettssaken. Selv om det er påstått at Pontius Pilatus skulle ha sendt keiser Tiberius opplysninger om Jesus, har han neppe hatt noe med hva den greske teksten omtaler som «de akter som ble til under Pontius Pilatus».

Den eklektiske bruken av det forholdsvis sene Johannesevangeliet, og den gode kjennskapen til både Matteusevangeliet og Lukasevangeliet gjør det er ytterst tvilsomt om referatet egentlig skriver seg fra noen vitneerklæring. Tilføyelsene som gjør tekstene mer helhetlige tyder heller ikke på at rådsherren Nikodemus kunne hatt noe med skriftet å gjøre. Som bevis anføres dessuten at evangeliet ikke har noen opprinnelig hebraisk form, men at skriftet synes forfattet på gresk.

Pilatusaktene består av en prolog og i alt 16 kapitler, formet som dialoger i historisk presens:

• Innledning hvor pretor Ananias presenterer seg som oversetter fra hebraisk av Nikodemus’ etterlatte erindringer (hypomnemata) og daterer sitt eget arbeid med manuskriptet til år 425 e.Kr.
• Kapittel 1: Med vekt på fremstillingen i Johannesevangeliet skildres prosessen hvor de jødiske lederne fremfører anklagene mot Jesus for Pilatus og hevder at han erklærer seg som deres konge, og bryter sabbaten ved å drive trolldom, terapeutiske øvelser og eksorsisme. Da Jesus selv trer inn hos Pilatus bøyer fanene med keiserbildene seg for ham.
• Kapittel 2: Pilatus’ hustru forteller at hun i en drøm er blitt advart mot å dømme Jesus, noe jødene mener skyldes hans trolldomsevner. De beskylder ham for å være født i utukt, for å ha begått barnemord i Betlehem og for å ha jaget sine foreldre på flukt til Egypt. 12 navngitte menn forsvarer Jesus, mens Pilatus kun ser det som uttrykk for godhet at han har helbredet syke på sabbaten.
• Kapittel 3-4: Pilatus fremstår nærmest som pseudokristen, men vasker sine hender og ber på polyteistisk vis til solguden Helios om at Jesus ikke måtte bli dømt dersom han var uskyldig. Jødene argumenterer heftig for å få ham korsfestet.
• Kapittel 5: Nikodemus forsvarer Jesus og mener tegnene vil bestå dersom de virkelig skriver seg fra Gud. Jødene beskylder både Nikodemus og Pilatus for å ha blitt Jesu disipler.
• Kapittel 6-8: Jøder som er blitt helbredet av Jesus står frem og vitner for ham.
• Kapittel 9: Pilatus søker råd hos Nikodemus og de 12 navngitte forsvarere, og stiller deretter hordene valget mellom å frigi enten Jesus eller Barabbas.
• Kapittel 10: Jesu ord på korset, spott og dialog med røverne Dysmas og Gastas som han blir korsfestet sammen med.
• Kapittel 11: Skildrer Jesu død og forteller om de romerske vaktenes reaksjon på alle de underfundige jærtegn som skjer. Josef fra Arimatea får tillatelse til å gravlegge Jesus. Han kjøper linklede og gir ham en grav hvor ingen før har vært gravlagt.
• Kapittel 12: Josef fra Arimatea pågripes og arresteres av de jødiske lederne for å ha krenket dem ved å sammenlikne dem med Goliat. Det lykkes har på mirakuløst vis rømt. Samtidig jaktes det på Nikodemus og de 12 navngitte mennene uten at de blir funnet og fanget.
• Kapittel 13: Josefs forsvinning oppdages. Gravvaktene forteller om Jesu oppstandelse, men bestikkes til ikke å fortelle det videre.
• Kapittel 14: Noen jøder fra Galilea forteller at de har sett Jesus stå på fjellet Mamilk og be sine disipler om å reise ut i verden og drive misjon og forkynne Guds ord, helbrede syke og drive ut demoner, før han stiger opp i himmelen. Yppersteprestene Annas og Kaifas påstår at oppstandelsen fra de døde kun var et bedrag og falske rykter.
• Kapittel 15: Nikodemus støtter galileernes fortelling. Josef fra Arimatea besøker Nikodemus i hans hjem, hvor det stelles i stand til festmåltid for de jødiske lederne. Josef forteller nå hvordan den gjenoppståtte Jesus kom og befridde ham fra arresten, og brakt ham hjem til seg selv med beskjed om å holde seg i ro der i 40 dager.
• Kapittel 16: Etter å ha hørt Josefs beretning kommer jødene til erkjennelse og gir seg til å faste. Vi får høre at den romerske soldaten Longinus påførte Jesus skade ved å stikke spydet sitt i siden på ham. Læreren Levi forteller historien om den gang Jesus som barn oppsøte de skriftlærde i tempelet. Galileerne vitner om Jesu himmelfart, og Gud prises for sitt universelle herredømme.

Når Midgardsormen opptrer i en evangelietekst om Jesu nedstigning til helvete, er det er særegent uttrykk for et kulturmøte. Bilde av steinhuggerkunst i Saint-Étienne-katedralen i Caën.

Jesu nedfart til dødsriket

Allerede på 400-tallet ble det gjort en koptisk oversettelse av Pilatusaktene. Likevel er nok den andre delen med nedstigningen til dødsriket eldst. Trolig er det med røtter tilbake i oldkirken at frelseren skildres i liminal tilstand da han i tre døgn oppholdt seg blant de døde, og sørget for å befri Adam og Eva og alle de andre som i livet var blitt lurt av djevelen til å gjøre noe galt. Den visjonære opplevelsen hevdes å ha vært overlevert Josef fra Arimatea og Nikodemus på skriftruller ved Jesu grav.

Manuskriptet er svært nøye med dateringen, «i det femtende året av romernes konge, keiser Tiberius’ regjeringstid og det nittende året av kongen over Galilea, Herodes’ regjeringstid, åtte dager før 1. april, dvs. 25. mars, i Rufus' og Rubellios konsulat, i det fjerde året i den 202. olympiaden, mens Josef Kaifas var jødenes yppersteprest.»

En regner med at det både finnes kristendomsfiendtlige og kristendomsvennlige Pilatusakter, i en tid da kristendommen var i ferd med å vinne feste i større deler av Romerriket. Likeledes hevder dr. teol Niels Willert at det finnes vitnesbyrd om at også siste del av Nikodemusevangeliet må ha tjent som anti-religiøs propaganda.

Nidrstigningar Saga

Nikodemusevangeliet ble på 1100-tallet oversatt og omarbeidet til norrønt under tittelen Nidrstigningar saga eller Soga om nedstiginga i dødsriket; verket ble en rik kilde til norsk, middelalderlig kirkekunst. Den korte teksten i 10 kapitler skildrer et kosmisk drama med himmelmakter og beskrivelser av dødsriket.

Moses og profetene Jesaja og Mika opptrer; det samme gjør Midgardsormen. Kulturmøtet mellom den oldkirkelige teksten og den norrøne kulturens repertoar av gode og onde makter blir fullstendig når djevelen omtales som «jøtulen Satan, høvdingen i dødsriket».

En Grundtvig-salme

Historien om nedfarten til dødsriket inspirerte N.F.S. Grundtvig – via lesning av den angelsaksiske hymnedikteren Cædmon – til å skrive salmen «I Kvæld blev der banket paa Helvedes Port».

Norske utgaver

• En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen Apokryfe evangelier i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001.
• «Nidrstigningar Saga» er oversatt i Norrøne tekster i utval; ved Odd Einar Haugen. Ad Notam Gyldendal, 1994. Også gjengitt i Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004

Eksterne lenker

• Dr. teol. Niels Willert: Nikodemusevangeliet. Et kristent propagandaskrift midt i en brydningstid. (2004)