Hopp til innhold

Norske monarkers valgspråk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norske monarkers valgspråk er mottoer eller deviser som Norges monarker i senmiddelalderen og nyere tid tradisjonelt har tatt seg ved sin tronbestigelse. Valgspråkene har hovedsakelig vært personlige for den enkelte monark, men noen har også blitt blant andre Kristiansands offisielle bymotto og kongerikets eller folkets uoffisielle motto. Det kongelige mottoet Alt for Norge fikk en spesiell betydning som nasjonalt symbol for Norge under andre verdenskrig. Valgspråket er beholdt av alle de tre regentene siden unionsoppløsningen i 1905.

Eidsvollseden, Enige og tro inntil Dovre faller, er også et sentralt motto i Norges historie.

Liste over valgspråkene

[rediger | rediger kilde]
Konge Periode Valgspråk
Christian II 1513 – 1523 Så var det beskikket
Frederik I 1523 – 1533 Mitt håp er Gud alene
Christian III 1536 – 1559 Skje Herrens vilje
Frederik II 1559 – 1588 Intet uten Gud
Christian IV 1588 – 1648 Fromhet styrker riket
Frederik III 1648 – 1670 Herren vil være mitt forsyn
Christian V 1670 – 1699 Med fromhet og rettferdighet
Frederik IV 1699 – 1730 Herren er min hjelper
Christian VI 1730 – 1746 For Gud og folket
Frederik V 1746 – 1766 Ved forsiktighet og bestandighet
Christian VII 1766 – 1808 Fedrelandets kjærlighet min berømmelse
Frederik VI 1808 – 1814 Gud og den rettferdige sak
Christian Frederik 1814 Gud og fedrelandet
Karl II 1814 – 1818 Folkets vel min høyeste lov
Karl III Johan 1818 – 1844 Folkets kjærlighet min belønning
Oscar I 1844 – 1859 Rett og sannhet
Karl IV 1859 – 1872 Land skal med lov bygges
Oscar II 1872 – 1905 Broderfolkenes vel
Haakon VII 1905 – 1957 Alt for Norge
Olav V 1957 – 1991 Alt for Norge
Harald V 1991 – Alt for Norge
Autoritetsdata