Omo-levningene
| Omo-I og Omo-II | |||
|---|---|---|---|
 Rekonstruksjon av Omo 1. Musée des Civilisations Noires de Dakar, Senegal
| |||
| Nomenklatur | |||
| Omo I og Omo-II Richard Leakey et. al, 1969 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Primater | ||
| Overfamilie | Menneskeaper | ||
| Familie | Store aper | ||
| Slekt | Arkaisk homo sapiens | ||
| Alder | 195 000 og 105 000 år siden | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Omo Kibish | ||
| Utbredelse: | Øst-Afrika | ||
Omo-levningene er levninger av arkaisk homo sapiens som ble oppdaget i 1967 og 1974. Levningene ble oppdaget ved Omo Kibish formasjonen i nærheten av elven Omo i det sørvestlige Etiopia. Beinene ble oppdaget av et vitenskapelig team fra Kenya National Museum under ledelse av Richard Leakey og andre. Levningene fra det arkeologiske stedet til Kamoya Kimeu ble kalt Omo I, og de fra utgravningene til Paul I. Abell ble kalt Omo II.
I 2022 ble de geologiske lagene til Omo-levningene daterte til å være minimum 233,000 år.[1][2][3]
Funnet
[rediger | rediger kilde]Levningene ble oppdaget ved Omo Kibish formasjonen i nærheten av elven Omo i det sørvestlige Etiopia.[4] Beinene ble oppdaget av et vitenskapelig team fra Kenya National Museum under ledelse av Richard Leakey og andre.[5] Levningene fra det arkeologiske stedet til Kamoya Kimeu ble kalt Omo I, og de fra utgravningene til Paul I. Abell ble kalt Omo II.[2]
Funnene omfatter to delvis komplette kranier, fire kjevebein, et bein fra en fot, omkring 200 tenner og flere andre deler.[4] Omo I og Omo II er begge klassifiserte som arkaisk homo sapiens, men har forskjellige morfologiske trekk. Omo I indikerer mer moderne trekk, mens studier av kroppsdelene utenfor kraniet i restene av Omo II indikerer en overveiende moderne menneskelig morfologi med enkelte primitive trekk. Fossilene ble funnet i et lag med tuffstein, mellom et eldre geologisk lag (Member I) og et høyere og nyere lag (Member III).[2] Fossilene av Omo I og Omo II ble hentet fra lignende stratigrafiske lag over Member I.[2][6][7]
På grunn av den svært begrensede fauna og de få steinartefakter som ble funnet nær Omo-levningene, er både proveniensen og den estimerte alderen til Omo-levningene usikker.[5] I 2008, ble nye beinfragmenter avdekket fra Awoke's Hominid Site (AHS). Fossilenes tibia og fibula ble funnet i Member I, det samme laget som de øvrige Omo-levningene stammer fra.[8]
Datering og implikasjoner
[rediger | rediger kilde]Omkring 30 år etter de originale funnene, ble det gjort en detaljert stratigrafisk analyse av området omkring fossilene. Laget Member I ble argon–argon datert til 195,000 år, og Member III ble tilsvarende datert til 105,000 år. En rekke steinredskaper verifiserer også at lagene Member I og III tilhører midten av steinalderen.[5]
Member I er betydelig eldre enn den 160,000 år gamle homo sapiens idaltu. De regnfulle forholdene på denne tiden—som er kjent fra en radiometrisk datering av Kibishformasjonen til alderen på middelhavet sapropeler—antyder økt vanntilførsel i Nilen og, derfor også økt vanntilførsel i Omo-elven. Men klimaet endret seg såpass mye slik at etter 185,000 år siden ble tilstandene så tørre at speleothemer ikke kunne vokse i hulene i landbru-regionen over Levanten, den vitale inngangsporten til migrasjon til Eurasia.[9]
Fossilene er de eldste som har blitt klassifisert som arkaisk homo sapiens av Leaky. I 2004 ble de geologiske lagene omkring fossilene datert, og "Kibish hominidene" har en estimert alder på 195±5 ka [tusen år].[10][2] En stund ble Omi-levningene klassifiserte som de eldste kjente fossiler av homo sapiens. Med dateringen av Jebel Irhoud 1–5 til før 315 ± 34 ka og 286±32 ka i 2017, så vel som klassifiseringen av Florisbadkraniet som arkasisk homo sapiens, er dette ikke lenger tilfelle.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel
- ^ a b c d e Mcdougall, Ian; Brown, FH; Fleagle, JG (2005). «Stratigraphic placement and age of modern humans from Kibish, Ethiopia». Nature. 433 (7027): 733–736. Bibcode:2005Natur.433..733M. PMID 15716951. doi:10.1038/nature03258.
- ^ Vidal, Celine M.; Lane, Christine S.; Asfawrossen, Asrat; m.fl. (januar 2022). «Age of the oldest known Homo sapiens from eastern Africa». Nature. doi:10.1038/s41586-021-04275-8.
- ^ a b Fossil Reanalysis Pushes Back Origin of Homo sapiens. Scientific American 2005-02-17. Besøkt 22. august 2005.[Retrieved 2011-08-27]
- ^ a b c Fleagle, Jg; Assefa, Z; Brown, Fh; Shea, Jj (September 2008). «Paleoanthropology of the Kibish Formation, southern Ethiopia: Introduction». Journal of Human Evolution. 55 (3): 360–365. PMID 18617219. doi:10.1016/j.jhevol.2008.05.007.
- ^ Ian McDougall, Francis H Brown, John G Fleagle Sapropels and the age of hominins Omo I and II, Kibish, Ethiopia. Journal of Human Evolution (2008) Volume: 55, Issue: 3, Pages: 409-20 PubMed: 18602675 Copyright © 2012 Mendeley Ltd. All rights reserved. doi:10.1016/j.jhevol.2008.05.012 [Retrieved 2012-01-02]
- ^ Stringer, C. (2016). «The origin and evolution of Homo sapiens». Philosophical Transactions of the Royal Society of London. Series B, Biological Sciences. 371 (1698): 20150237. PMC 4920294
. PMID 27298468. doi:10.1098/rstb.2015.0237.
- ^ Pearson, Om; Fleagle, Jg; Grine, Fe; Royer, Df (September 2008). «Further new hominin fossils from the Kibish Formation, southwestern Ethiopia». Journal of Human Evolution. 55 (3): 444–7. PMID 18691739. doi:10.1016/j.jhevol.2008.05.013.
- ^ Vaks, Anton; Bar-Matthews, Miryam; Ayalon, Avner; Matthews, Alan; Halicz, Ludwik; Frumkin, Amos (2007). «Desert speleothems reveal climatic window for African exodus of early modern humans» (PDF). Geology. 35 (9): 831. Bibcode:2007Geo....35..831V. doi:10.1130/G23794A.1. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 12. juli 2021.
- ^ https://www.theguardian.com/science/2018/jan/25/oldest-known-human-fossil-outside-africa-discovered-in-israel
- ^ David Richter; m.fl. (8. juni 2017). «The age of the hominin fossils from Jebel Irhoud, Morocco, and the origins of the Middle Stone Age». Nature. 546 (7657): 293–296. Bibcode:2017Natur.546..293R. PMID 28593967. doi:10.1038/nature22335.
«Earliest evidence of modern human life history in North African early Homo sapiens». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 104 (15): 6128–33. april 2007. Bibcode:2007PNAS..104.6128S. PMC 1828706 . PMID 17372199. doi:10.1073/pnas.0700747104.
Callaway, Ewan (7. juni 2017). «Oldest Homo sapiens fossil claim rewrites our species' history». Nature. doi:10.1038/nature.2017.22114.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Picture of the skulls
- Analysis of the Huerto remains Arkivert 8. desember 2015 hos Wayback Machine.
