Hopp til innhold

Operasjon blå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den tyske framrykkingen mot Kaukasus 7. mai til 18. november 1942
  til 7. juli
  til 22. juli
  til 1. august
  til 18. november
Østfronten
BarbarossaFinlandMurmanskLeningradSmolensk 1Kyiv 1Kharkov 1MoskvaKrim og SevastopolRzjevKharkov 2Blau og KaukasusStalingradVelikiye LukiKharkov 3KurskSmolensk 2DneprKyiv  2Kamenets-PodolskBagrationLvov-SandomierzLublin-BestWarszawaRomaniaUngarnWisła-OderBerlinPraha

Operasjon blå (tysk Fall Blau) var det tyske kodenavnet for sommeroffensiven i 1942, med angrepet mot Kaukasus og Stalingrad.

Offensiven begynte 28. juni 1942, mens slaget om Sevastopol var i sluttfasen. Det endte med tysk seier. Målet for Fall Blau var å forflytte den sørlige delen av østfronten og slik sikre tilgangen av råvarer, særlig råolje fra Kaukasus og kull og malm fra Donetsbassenget. Slik ville tyskerne sikre disse råvarene selv, og ikke minst gjøre de sovjetiske forsyningene vanskeligere ved å ta dette fra dem og slik svekke den sovjetiske krigsindustrien.

Etter at Blitzkrieg-strategien hadde vist sine svakheter, og særlig etter nederlaget i slaget om Moskva, måtte den tyske planleggingen ta utgangspunkt i at krigen på østfronten kunne bli langvarig og da ble disse forsyningen viktige også i et operativt perspektiv.

I tillegg til råstoffene ønsket Tyskland å legge press på de britiske posisjonene i Det nære østen (Iran og Irak).

Kaukasus avgrenses av Svartehavet i vest og Det kaspiske hav i øst, og nord for fjellkjeden med samme navn var det før krigen stor produksjon av kornprodukter og bomull, mens oljefeltene i Majkop og Grozny produserte om lag 10 % av Sovjetunionens olje. Sør for fjellkjeden lå Transkaukasia, med noen av datidens største oljefelt, bare i Baku ble det produsert om lag 24 millioner tonn olje i 1942.[1]

Stor fremgang

[rediger | rediger kilde]

Tyskerne hadde stor fremgang. 28. juli, en måned etter at de hadde startet offensiven, nådde de Kalatsj-na-Donu (75 km vest for Stalingrad) og hadde erobret hele Don-buen, bortsett fra at sovjeterne fortsatt holdt to brohoder nord og nordvest for Kalatsj. Deretter rykker de sørover, hvor de 19. august tok oljefeltene ved Majkop. 8. september tok de den viktige svartehavshavnen Novorossijsk. I sørøst ble de stanset først ca. 50 km vest for Groznyj. Lenger nord rykket de i slutten av august de østover fra Kalatsj for å ta Stalingrad, og sist i måneden nådde de Volga nord for byen.

Ingen avgjørende seier

[rediger | rediger kilde]

Tross all fremgangen gikk operasjonen ikke etter den opprinnelige planen. Alt i juli ble tyskerne og deres allierte stoppet ved Voronezj, så de klarte ikke å komme seg over Don nord for Kalatsj. På den måten fikk de en lang, sårbar nordflanke. Og under tilbaketoget klarte den sovjetiske hærsjefen Timosjenko å trekke ut hovedstyrkene. Tyskerne kunne ikke melde om overveldende fangetall som sommeren og høsten 1941. Ved Stalingrad møtte tyskerne forbitret motstand. Kampene om byen krevde veldige ressurser. Sammen med lange forsyningslinjer og økende sovjetisk motstand i Kaukasus gjorde dette at fremrykkingen stoppet opp der også. I tillegg ble de sårbare flankene holdt besatt av allierte tropper (rumenere, ungarere, italienere) av ujevn kvalitet. Mens tyske styrker forblødde i første fase av slaget om Stalingrad, forberedte sovjeterne en motoffensiv. Den ble startet 19. november. Dermed ble store tyske og rumenske styrker omringet, og slaget endte med katastrofe for tyskerne.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hayward 2001, s. 2
  2. ^ Jason 2013, s. 148–150, 153, 165
Norsk
Engelsk
  • Evans, Richard J., The Third Reich at War, Penguin, 2009, ISBN 978-0-141-01548-4
  • Glantz, David M. og House, Jonathan M., When Titans Clashed, University Press of Kansas, 2015, ISBN 978-0-7006-2121-7
  • Hayward, Joel Stopped at Stalingrad: The Luftwaffe and Hitler's Defeat in the East, 1942–1943 Lawrence, KS: University Press of Kansas, 2001, ISBN 0-7006-1146-0
  • Mawdsley, Evan (sjefsredaktør) The Cambridge History of the Second World War
    • Ferris, John og Mawdsley, Evan (red.) The Cambridge History of the Second World War, bind 1, 2017, ISBN 978-1-108-40638-3

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]