Orkhoninskripsjonene

Orkhoninskripsjonene er det eldste kjente eksempelet på gammeltyrkisk skrift.^[1]^[2] De ble skrevet i hva som i dag kalles for orkhonskrift, eller «tyrkiske runer».

De ble risset inn tidlig på 700-tallet f.Kr. på to monumenter som ble reist ved Orkhonelvens dal i dagens Mongolia. De ble gjort til ære for to göktyrkiske prinser ved navn Kul Tigin og hans bror Bilge Qaghan, henholdsvis en politiker og militærleder. Senere ble det oppdaget tre mindre monumenter i nærheten. De tre store obelisklignende monumentene ble skrevet tidligst av rådgiveren Tonyuquq i årene 717, 718 eller 720 f.Kr. De to andre ble reist år 732 og 735 f.Kr. De forteller i et episk språk om den legendariske opprinnelsen til det tyrkiske folk, gullalderen i deres historie, deres underkastelse av kineserne, og deres frigjøring av Bilge.

Inskripsjonene ble oppdaget av Nikolaj Jadrintsev, en russisk etnograf og arkeolog, på dennes ekspedisjon i 1889, publisert av Wilhelm Radloff og tolket av den danske filologen og epigrafen Vilhelm Thomsen i 1893. Skriften var meget lik skifttegne som var etterlatt av göktyrkere i Kina under Tang-dynastiet. Tegnene antas å stamme fra det sogdiske alfabet. En variant av skriften ble senere benyttet i Uigurriket og ble utviklet derfra på 1100-tallet til det mongolske alfabet. En variant kalt Jenisej, etter elven av samme navn, er kjent fra 800-tallets kirgiziske inskripsjoner. Orkhonskriften har muligens slektninger i Talasdalen i Turkestan og eventuelt også i det ungarske runesystemet.

Ettersom orkhonskriften ligner på germanske runer kalles de stundom for «tyrkiske runer». Likheten har sin årsak at de begge er formet etter det materiale som de ble risset inn på, som tre, bark og stein, men orkhonskriften har imidlertid runde former, noe runene mangler.

Et eksempel med moderne tyrkisk transkripsjon. Oversettelse til moderne tyrkisk: *Türk Oğuz beyleri, kavmi, işitin; üstte gök (Tanrı) bastırmasa, altta yer delinmese Türk kavmi; ilini, töreni kim bozabilirdi ?* Oversettelse til norsk: «Türk Oguz-høvdinger, klaner, hør; om ikke himmelen (som også er Gud) knuser, jorden slår igjennom tyrkiske klaner; hvem kan noen gang ødelegge vårt land og lover?»

Referanser

^ Sinor, Denis (2002): «Old Turkic». History of Civilizations of Central Asia. 4. Paris: UNESCO Publishing. ss. 331–333. ISBN 978-0700708697.
^ Tekin, Talat (1997): A Grammar of Orkhon Turkic (Uralic and Altaic). Routledge. ISBN 978-0700708697.

[1] Sinor, Denis (2002): «Old Turkic». History of Civilizations of Central Asia. 4. Paris: UNESCO Publishing. ss. 331–333. ISBN 978-0700708697.

[2] Tekin, Talat (1997): A Grammar of Orkhon Turkic (Uralic and Altaic). Routledge. ISBN 978-0700708697.

[1]

[2]