Hopp til innhold

Pangu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pangu fra encyklopedien Sancai Tuhui

Pangu (kinesisk: 盤古, pinyin: Pángǔ, Wade-Giles: P'an-Ku) var en jette (kjempe) i kinesisk mytologi.

Pangu ble født av det opprinnelige kosmiske egget og vokste til kolossale proporsjoner da himmelen og jorden – eggets lyse og mørke deler – begynte å skilles fra hverandre. Pangu kjempet i tusener av år for å forhindre at disse ble gjenforent, og maktet etter mange tusen år å få delene til å stabilisere seg i sine nåværende posisjoner. Han la seg da for å hvile, og døde. Det ble sagt at vinden var hans åndedrett, tordenen hans røst og landskapet hans kropp. Hans øyne ble sol og måne.[1]

Etnologer mener å finne parallellitet i en japansk skapelsesmyte med lignende innhold.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ New Larousse Encyclopedia of Mythology ISBN 0 600 02350 8 side 391: billedtekst som kaller ham Pang-Ku
  2. ^ Op cit. side 408