Pianokonsert nr. 21 (Mozart)
| «Elvira Madigan» (Senere tilnavn) | |||
|---|---|---|---|
| KV 467 Pianokonsert av Wolfgang Amadeus Mozart Pianokonsert nr. 21 i C-dur | |||
| Periode | Wienerklassisismen | ||
| Komponert | Våren 1785 | ||
| Typisk lengde | 30 minutter | ||
| Satser/akter | 3 | ||
Pianokonsert nr. 21 i C-dur (KV 467) (populært ofte Elvira Madigan) er en solokonsert for piano og orkester av Wolfgang Amadeus Mozart. Den er skrevet våren 1785, omtrent fire uker efter hans 20. pianokonsert.[1][2]
Struktur
[rediger | rediger kilde]
Tempoet for satsene er oppgitt som henholdsvis allegro maestoso, andante alla breve og allegro vivace assai.[3]
1. sats
[rediger | rediger kilde]Allegro maestoso
Satsen begynner rolig med et marsjmønster, men beveger seg mot en malende melodi før den øker i styrke. Fiolinene spiller hovedmelodien over marsjtemaet, som messingblåserne gjentar. Efter et kort interludium ved messinginstrumentene gjenopptas marsjen, helt til solisten overtar på klaver. Pianotemaet i G-dur ligger over strykerne, som gjenopptar marsjen i C-dur. Pianoet tar opp et nytt tema i C-dur med overgang til en dominant G-dur. Et undermotiv gjenspeiler nå hovedtemaet i komponistens symfoni nr. 40 i g-moll, KV 550, før stykkets annet hovedmotiv i G-dur overtar. Det gjenspeiler på sin side hornkonserten nr. 3 i Ess-dur, KV 447. Satsen avsluttes med en kadens.
2. sats
[rediger | rediger kilde]Andante
Denne tredelte satsen er noe enklere, og flere av motivene er sangbare. Den er gjennomvevet av triolbevegelser, som gir den en ensartethet. Den åpner som ren orkestermusikk med dempede strenginstrumenter. Førstefiolinene spiller et lyrisk tema støttet av annenfiolinene og bratsjene med sine trioler. Alle temaer opptrer enten i F-dur eller f-moll i åpningen. Annen del introduserer pianoet, og begynner i F-dur, men gjennomgår flere toneskifter før den vender tilbake til C-dur og c-moll. I tredje del gjenopptas den drømmeaktige melodien, denne gang i Ass-dur, før satsen avsluttes med en coda i f-moll og F-dur.
Annen sats har senere vunnet ny popularitet gjennom filmen Elvira Madigan. (s.u.)
3. sats
[rediger | rediger kilde]Allegro vivace assai
Siste sats er mer livlig, og kombinerer rondo- og sonate-formene. Piano og orkester konverserer mellom seg, og avslutningsvis fører en kadens tilbake til hovedtemaet som nesten ender i et crescendo.
I andre media
[rediger | rediger kilde]Andantesatsen inntok en fremtredende plass i den svenske spillefilmen Elvira Madigan fra 1967, som handlet om sirkusartisten ved samme navn. Av denne grunn har konserten, og spesielt denne satsen, fått sitt anakronistiske tilnavn. Imidlertid ble hun i realiteten født over åtti år efter konsertens tilblivelse, mens filmen er nesten to hundre år yngre.
Lytteprøve
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Michael Steinberg (1998). The Concerto: A Listener's Guide (på engelsk). Oxford University Press. s. 305-307. ISBN 0-19-510330-0.
- ^ A. Hutchings (1997). A Companion to Mozart's Piano Concertos (på engelsk). Oxford University Press. s. 135-142. ISBN 0-19-816708-3.
- ^ Mozarteum: Neue Mozart-Ausgabe (Tysk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Pianokonsert nr. 21 i C-dur (KV 467)». Petrucci Music Library. Besøkt 3. november 2011. Noter, m.m. for pianokonserten med GNU fri dokumentasjonslisens