Hopp til innhold

Politivold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Politivold er en betegnelse på voldsbruk fra politiets side. Ved siden av militærvesenet er politiet vanligvis den eneste institusjonen med lovfestet myndighet til autorisert maktbruk. For de fleste stater er denne lovfestede myndigheten geografisk begrenset til statens grenser.

Begrepets innhold er omstridt; dels brukes det om all voldsbruk fra politiet, dels brukes det om overdreven voldsbruk. Når vold er overdreven så vil det ofte være snakk om illegitim vold. På grunn av uklarhet i begrepets innhold så kan en part i en konflikt ønske å bruke uttrykket for å indikere at det har skjedd en illegitim utøvelse av vold, der det imidlertid kan ha vært snakk om legitim bruk av vold[1]. På den andre siden benyttes begrepet til å beskrive ulovlig vold fra politiets side, eventuelt vold som oppfattes som ulovlig.[2]

Politivold i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge er politivoldsakene i Bergen i 1970-årene og 1980-årene et kjent tilfelle av omfattende politivold i nyere tid. Bare en liten del av anmeldte tilfeller av politivold i Norge ender med domfellelse.[trenger referanse]

Statistikken i slike saker viser at anmeldelser sjelden har konsekvenser for polititjenestemannen. Første halvår 2008 behandlet Spesialenheten for politisaker 485 saker og i 3 prosent av tilfellene førte anmeldelsen til påtaleavgjørelsene slik som forelegg, siktelse, tilståelsesdom eller tiltale. En del saker ble ikke avgjort ved spesialenheten, men gikk til administrativ vurdering hos politimester eller sjef for særorgan. Dette skjedde i 19 tilfeller. Blant de som klager på behandling av saken var det kun tre som nådde frem, av 74 klager på Spesialenhetens avgjørelser ble disse opprettholdt i 71 saker.[trenger referanse]

For en av 1000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak, dette er 2,5 ganger tallet for hvite menn. For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20-24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall.[3] Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.[4] Svarte i USA blir klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite.[5][6] Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.[7][8] Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet i andre vestlige land.[9] Ordensforstyrrelse (disturbances) var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23 % av tilfellene i The Guardians opptelling). I 44 % av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet.[10]

I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse. Politimennene ble ikke tiltalt noe som ble fulgt av store demonstrasjoner.[11]

Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt kvelertak ved pågripelser 428 ganger, i 14 % av disse tilfellene mistet personen bevisstheten. Av de som ble tatt kvelertak på var to tredeler svarte personer som utgjør 19 % av byens innbyggere. Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør». Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel.[12]

Kjente enkeltsaker

[rediger | rediger kilde]
  • Los Angeles, California, 1991: Rodney King blir stanset for trafikkforseelse og pågrepet av LAPD-betjenter. Blir utsatt for grov vold. Hendelsen filmes. Betjentene blir senere frifunnet i rettsapparatet. Frifinnelsen fører til raseopptøyene i Los Angeles 1992.
  • Stark County, Ohio, 2006: Hope Steffey blir mishandlet av fetteren sin og ringer nødtelefon. Betjenter ankommer huset hennes, arresterer henne og fører henne til politistasjonen der hun blir brutalt avkledd og etterlatt naken i en varetektscelle i 6 timer. Hun blir senere dømt for å ha motsatt seg arrestasjon. Betjentene blir frifunnet for hendelsen. I ettertid har flere kvinner kommet frem og beskyldt betjenter i Stark Countys sheriffkontor for seksuell trakassering og seksualisert vold.
  • Shreveport, Louisiana, 2007: Angela Giarbano blir stoppet og brakt til politistasjonen mistenkt for fyllekjøring. Hun opptrer oppskaket og vanskelig. Etter en stund slår betjenten av kameraet. Når kameraet blir slått på igjen ligger Giarbano ille tilrett i en blodpøl på gulvet. Betjenten hevder at hun falt og slo seg. Betjenten får senere sparken fra politiet. Prøver viser at Giarbano ikke fyllekjørte.
  • Grand Rapids, Michigan, 2017: elleve år gamle Honestie Hodges ble satt i håndjern i oppkjørselen til sitt hjem og tatt i forvaring i baksetet på en politibil under en aksjon der politiet lette etter en førti år gammel kvinne som var mistenkt for knivstikking. Hendelsen ble offentlig kjent, og førte til at politiet i Grand Rapids introduserte en skriftlig retningslinje der det ble presisert at politiet alltid skulle velge de minst inngripende tiltakene i møte med barn og unge.
  • Minneapolis, Minnesota, 2020: George Floyd ble arrestert og mistenkt for å bruke en falsk 20-dollar seddel i en butikk. En politimann holdt han i bakken med kneet over nakken til Floyd i rundt ni og et halvt minutt, og Floyd ble senere erklært død.[13]
  • Tonny Askevold ble 1. april 1990 pågrepet av en beruset politimann utenfor polititjeneste, i av garasjene under en boligblokk på Gullhaugfeltet i Bærums Verk. Politimannen festet et grep rundt halsen på Askevold, og holdt det i rundt 10 minutter i henhold til egen forklaring og dette forvoldte Askvolds død.[14][15]
  • Sophia Baidoo ble 12. oktober 1999 utsatt for fysisk irettesettelse etter å ha utløst en ransalarm i banken hun jobbet i. Politimannen ble tiltalt for å utvist utilbørlig opptreden, men frikjent i retten.[16]
  • Den samme politimannen var involvert i et basketak i etterkant av tilkallelse der Eugene Ejike Obioras ble nektet dagpenger 2006. Eugene Ejike Obioras motsatte seg bortvisning fra området og motsatte seg arrest. Obiora døde under transport eller ved ankomst på sykehus, etter at det ble brukt politibil istedenfor tilkalt ambulanse som ikke kom. I etterkant av hendelsen ble tiltale reist for utvist utilbørlig opptreden, med frifinnelse i retten.[16][17]
  • Demonstrasjoner mot Irak-krigen 23. mars 2003 endte i gateslag og politiet fikk senere kritikk av Amnesty International i Norge for sin voldsbruk.[18]
  • Tómasz Wacko døde av kvelning 5. juni 2003 i hagen utenfor sitt hus på Mysen etter at politiet tok halsgrep på ham etter påstått husbråk. Politimannen ble tiltalt for uaktsomt drap, og ble frikjent i tingretten for å ha handlet i nødverge.[14]
  • Robert Michael Aconcha-Kohn ble 8. oktober 2004 brakt til Oslo legevakt etter å ha blitt pågrepet på hospitset Ansgar hotell i Oslo. Han ble før arrestasjonen beskrevet som rabiat, psykotisk og vanskelig å håndtere.[trenger referanse] Politiet valgte da å tre på mannen en anorakkhette for å hindre han i å spytte. Ved ankomst hos legevakten ble det påvist at vedkommende var død.
  • Eugene Ejike Obiora ble 7. september 2006 pågrepet da han klaget på et avslag på søknad om sosialhjelp og rettet trusler mot personalet på sosialkontoret. Politi ble tilkalt og under uklare omstendigheter omkom Obiora. Den rettsmedisinske rapporten sier at Obiora fikk strupehodet knust noe som kan ha ført til kvelning.[14]
  • En 23 år gammel mann ruset på amfetamin og alkohol ble i mai 2010 lagt i mageleie med press av en politimann under en arrestasjon i Bø i Telemark.[19] Den 23 år gamle mannen hadde tatt seg inn i en bolig om natten.[19] Mageleiet førte til pustestans og hjertestans, og 23-åringen ble gjenopplivet av politi og ambulansepersonell.[19] 23-åringen ble senere erklært 35 % invalid på grunn av hjerneskade forårsaket av hjertestansen.[19] Politimannen ble funnet skyldig i Aust-Augder tingrett i juni 2011.[20] Agder lagmannsrett frifant politimannen i januar 2012.[21] En anke ble avvist av Høyesterett i 2013.[trenger referanse] 23-åringen saksøkte staten for skadene han ble påført,[22] og tapte i tingretten, men vant i 2015 frem i lagmannsretten.[23]
  • Osmo Vallo døde etter en voldsom pågripelse av politiet den 30. mai 1995 i Karlstad. I 1996 ble politimennene Christian Saax og Christian H.[24] dømt til 60 dagsbøter for voldsbruk fordi de lot politihunden bite Vollo. Etter en overfladisk obduksjon ble dødsfallet angitt som «plötsligt död vid polisingripande», noe som har sterke likhetstrekk med det som brukes i USA når afrikansk-amerikanere omkommer under arrestasjoner.[25] Vitneutsagn om hva som skjedde spriker, men beboere i området tilkalte politiet, som lot politihunden angripe. Etter håndgemeng i en trappeoppgang ble Vallo lagt ned og påsatt håndjern. På dette tidspunktet skal Vallo ha blitt livløs. Øyenvitner hevder at han ble sparket i ryggen, men senere obduksjoner og granskinger har konkludert med litt forskjellige forklaringsmodeller, deriblant «exciterat delirium».[26]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bente Iversen (1. februar 1997). «Etisk søkelys på politimetoder». Forskningsmagasinet Apollon. Arkivert fra originalen 5. mars 2007. Besøkt 7. mars 2007. 
  2. ^ Birthe Steen Hansen (20. februar 2007). «Dømt for politivold». Nettavisen. Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 7. mars 2007. 
  3. ^ Edwards, Frank; Lee, Hedwig; Esposito, Michael (2019). «Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex». Proceedings of the National Academy of Sciences. 34 (på engelsk). 116: 16793–16798. ISSN 0027-8424. PMID 31383756. doi:10.1073/pnas.1821204116. Besøkt 2. juni 2020. «Police use of force accounts for 0.05% of all male deaths in the United States and 0.003% of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6% of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2% of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5% of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2% of Latino male deaths, and 0.5% of white male deaths.» 
  4. ^ Bor, Jacob; Venkataramani, Atheendar S; Williams, David R; Tsai, Alexander C (28. juli 2018). «Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study». The Lancet. 10144 (på engelsk). 392: 302–310. ISSN 0140-6736. doi:10.1016/S0140-6736(18)31130-9. Besøkt 2. juni 2020. «Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40% of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.» 
  5. ^ Kahn, Kimberly Barsamian; Goff, Phillip Atiba; Lee, J. Katherine; Motamed, Diane (1. juli 2016). «Protecting Whiteness: White Phenotypic Racial Stereotypicality Reduces Police Use of Force». Social Psychological and Personality Science. 5 (på engelsk). 7: 403–411. ISSN 1948-5506. doi:10.1177/1948550616633505. Besøkt 2. juni 2020. «It is hypothesized that the Whiter one appears, the more the suspect will be protected from police force. Internal use of force case files from a large police department were coded for severity of police force, and suspects’ booking photographs were scored for phenotypic racial stereotypicality. Regression analyses confirmed that police used less force with highly stereotypical Whites, and this protective effect was stronger than the effect for non-Whites.» 
  6. ^ Alang, Sirry; McAlpine, Donna; McCreedy, Ellen; Hardeman, Rachel (mai 2017). «Police Brutality and Black Health: Setting the Agenda for Public Health Scholars». American Journal of Public Health. 5. 107: 662–665. ISSN 0090-0036. PMC 5388955Åpent tilgjengelig. PMID 28323470. doi:10.2105/AJPH.2017.303691. Besøkt 2. juni 2020. «Blacks are significantly more likely to experience police brutality than are Whites, and whiteness affords protection against police use of force.» 
  7. ^ Gelman, Andrew; Fagan, Jeffrey; Kiss, Alex (1. september 2007). «An Analysis of the New York City Police Department's “Stop-and-Frisk” Policy in the Context of Claims of Racial Bias». Journal of the American Statistical Association. 479. 102: 813–823. ISSN 0162-1459. doi:10.1198/016214506000001040. Besøkt 2. juni 2020. «We find that persons of African and Hispanic descent were stopped more frequently than whites, even after controlling for precinct variability and race-specific estimates of crime participation.» 
  8. ^ Legewie, Joscha; Fagan, Jeffrey (1. april 2019). «Aggressive Policing and the Educational Performance of Minority Youth». American Sociological Review. 2 (på engelsk). 84: 220–247. ISSN 0003-1224. doi:10.1177/0003122419826020. Besøkt 2. juni 2020. 
  9. ^ Lartey, Jamiles (9. juni 2015). «By the numbers: US police kill more in days than other countries do in years». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. juni 2020. «Still, looking at our data for the US against admittedly less reliable information on police killings elsewhere paints a dramatic portrait, and one that resonates with protests that have gone global since a killing last year in Ferguson, Missouri: the US is not just some outlier in terms of police violence when compared with countries of similar economic and political standing. America is the outlier – and this is what a crisis looks like.» 
  10. ^ Sherman, Lawrence W. (13. januar 2018). «Reducing Fatal Police Shootings as System Crashes: Research, Theory, and Practice». Annual Review of Criminology. 1 (på engelsk). 1: 421–449. ISSN 2572-4568. doi:10.1146/annurev-criminol-032317-092409. Besøkt 2. juni 2020. 
  11. ^ Elster, Kristian (31. mai 2020). «Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA». NRK. Besøkt 2. juni 2020. 
  12. ^ Elster, Kristian (3. juni 2020). «Politiet i Minneapolis har åtte ganger så ofte brukt kvelertak på svarte». NRK. Besøkt 3. juni 2020. 
  13. ^ Associated Press (11. august 2020). «Two police bodycam videos in killing of George Floyd released» (på engelsk). Besøkt 2. april 2021. 
  14. ^ a b c Brandvold, Åse (tekst); Bratlie, Tom Henning (foto); Klassekampen: Har aldri fått unnskyldning Arkivert 10. januar 2010 hos Wayback Machine., 26. mai 2007
  15. ^ https://www.nrk.no/norge/sonnen-ble-kvalt-til-dode-av-norsk-politi-_-na-kommer-de-vonde-minnene-tilbake-1.15469536
  16. ^ a b Solberg, Pål E (2006). «Mistenkt politimann var involvert i Baidoo-saken». Adresseavisen. ISSN 0805-3804. Arkivert fra originalen 27. september 2011. Besøkt 5. september 2011.  2006-09-12
  17. ^ «Politimann frifunnet i Baidoo-saken». Verdens Gang. NTB. 2001.  2001-08-28
  18. ^ «Politivold mot fredsdemonstrasjoner – også i Oslo». Arkivert fra originalen 20. november 2010. Besøkt 10. mai 2010. 
  19. ^ a b c d «Skrøt av politiaksjon som påførte 23-åring hjertestans». www.vg.no. Besøkt 24. juni 2020. 
  20. ^ DAGSAVISEN 22.06.2011
  21. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politimann-frikjent-for-aa-ha-paafoert-arrestant-hjerneskade/a/10077365/
  22. ^ http://www.ta.no/nyheter/article7337653.ece
  23. ^ Harald Vikøyr; Gordon Andersen (28. august 2015). «Politimann til retten: Som å ri en rodeohest: Politiet påførte voldsom arrestant hjerneskade – staten må betale». www.vg.no. Verdens Gang. Besøkt 24. juni 2020. «Maktutøvelsen var i strid med retningslinjer gitt i Politidirektoratets rundskriv, lærebok i arrestasjonsteknikk og opplæring som har vært gitt i arrestasjonsteknikk siden 2007. Som det fremgår, både av rundskrivet, læreboken og av --- hvordan det undervises i arrestasjonsteknikk, så er det klare retningslinjer på at mageleie skal opphøre så snart håndjern er påsatt, eller kontroll er oppnådd på annen måte. Det følger videre av retningslinjene at det må utvises ekstra varsomhet med å legge en person som er ruset og utagerende, eller som av andre grunner har stort behov for surstoff, i mageleie. Det er videre fremhevet at feil bruk av mageleie vil kunne føre til bevisstløshet og hjertestans.» 
  24. ^ Osmo Vallo – utredning om en utredning, SOU 2002:37.
  25. ^ Johnsson, Fredrik & Hansson, Kristofer (9. april 2006). «P3 Dokumentär - Basebolligan». Sveriges Radio P3: P3 Dokumentär. Besøkt 25. januar 2010. 
  26. ^ Amnesty International, årsrapport 1998[død lenke]