Punktum
Punktum |
---|
.
|
Skilletegn |
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
Mellomrom |
Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
Parenteser |
rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( [ ] ) |
Punktum (.) er et tegn som brukes for å markere slutten på et konstaterende utsagn. Tegnet brukes også for å markere forkortelser, og har i tillegg mange forskjellige bruksområder som skilletegn. Sammen med kolon, spørsmålstegn og utropstegn utgjør punktum en gruppe av store skilletegn.
I mange engelskspråklige land brukes punktum som desimalskilletegn, for eksempel i USA og i Storbritannia. I Norge brukes komma for dette formålet, som i tallet 3,14.
En ellipse er en sammenstilling av tre punktum brukt for å markere et avbrudd eller en utelatelse i teksten, slik som …
Bruk i norsk
[rediger | rediger kilde]Setningsslutt
[rediger | rediger kilde]Punktum indikerer vanligvis slutten på en fortellende setning:
- Alt har en ende, men pølsa har to.
Setninger i imperativ avsluttes ofte med utropstegn, men ikke i bruksanvisninger og rettledninger:
- Vent til lampen lyser og start så motoren.
- Vær vennlig og svar innen utgangen av mars.
Dersom setningen slutter med en forkortelse som inneholder punktum skal en ikke ha dobbelt punktum. Det siste punktumet i forkortelsen skal beholdes dersom det etterfølges av et annet skilletegn enn punktum:
- Jeg kjøper en bok e.l.
- Kan du kjøpe en bok e.l.?
Det skal ikke være punktum i slutten av overskrifter og ikke etter adresser, datoer og titler som er skilt fra resten av teksten.
Når en setning avsluttes med et tillegg i parentes, skal punktumet komme etter parentesen. Dersom tillegget starter etter et punktum, skal det også stå punktum inne i parentesen.
- Alle gikk videre (bortsett fra Ola).
- Nesten alle gikk videre. (Ola var slått ut i første runde.)
Tidsuttrykk og klokkeslett
[rediger | rediger kilde]Punktum kan brukes som skilletegn i tidsuttrykk. En brøkdel av et sekund markeres med et desimalkomma.
- Verdensrekorden er på 1.23.19.
- Verdensrekorden er på 1.43,6.
Den internasjonale standarden ISO 8601, som Norge har anerkjent, angir imidlertid skrivemåten for et tidspunkt som hh:mm:ss.
Klokkeslett kan skrives med fire siffer uten punktum, alternativt med tre eller fire siffer og bruk av punktum:
- Toget går klokka 0920.
- Toget går klokka 9.20.
Ordenstall
[rediger | rediger kilde]Ordenstall markeres vanligvis med et punktum. Regentnummer med romertall skal ikke skrives med punktum:
- Nå sier jeg dette for 101. og siste gang!
- Nasjonaldagen er 4. juli.
- Olav 2. døde i 1030.
- Olav II døde i 1030.
Avbrudd og manglende tekst
[rediger | rediger kilde]En serie på tre punktum kalles en ellipse og er et eget tegn (…).[1] Ellipse brukes for å indikere et avbrudd eller at noe mangler i teksten. Dersom flere ord mangler, skal det være ett blankt tegn foran ellipsen, men ikke dersom det mangler deler av et ord:
- Det er ok for meg, men …
- Hva i h… er meningen med dette?
Forkortelser
[rediger | rediger kilde]Punktum brukes ofte for å tydeliggjøre en forkortelse, men er strengt tatt ikke nødvendig der det ikke er fare for misforståelser. Ved bruk av punktum skal hvert ledd i forkortelsen avsluttes med punktum:
- H.r.adv. Nilsen prosederte.
- H r adv Nilsen prosederte.
Forkortelser som inneholder flere ord skriver en som regel uten mellomrom, med eller uten punktum etter forkortelsen:
- Telefon, e-post, brev osv er alle nyttige former for kommunikasjon.
- Telefon, e-post, brev osv. er alle nyttige former for kommunikasjon.
Punktum brukes ikke i forkortelser for kjemiske stoffer, i forkortelser for mål og vekt eller for myntenheter:
- H er det kjemiske symbolet for hydrogen.
- Manualen på 120 kg løftet han lett.
- Prisen på 14 kr var helt grei.
Heller ikke skriftene i Bibelen skal skrives med punktum:
- Hun leste fra Joh 3,14.
Initialord av typen FN, NRK og USA skal ikke skrives med punktum.
Bruk i datateknologi
[rediger | rediger kilde]I datateknologi har punktum en rekke forskjellige bruksmåter. Både i tegnsettet Unicode og i ASCII er punktum representert ved tegnkode 46.
I webadresser og i e-postadresser brukes punktum for å skille mellom elementer i bruker- eller domenenavnet. Symbolet kan da med fordel uttales punkt, istedenfor det engelske dot, som i eksempelet fornavn-punkt-etternavn-hos-firma-punkt-no.
- www.example.org
- 192.168.0.1
- post@wikipedia.no
I filnavn skiller et punktum mellom filrot og filsuffiks. Operativsystemene Unix og Linux vil behandle en fil som starter navnet med et punktum som en skjult fil og ikke vise den i standard fil-lister:
- document.txt
- .login
Flere typer filsystem bruker punktum for å representere den nåværende arbeidsmappen. Tilsvarende vil to sammenstilte punktum representere den mappen som har nåværende arbeidsmappe som delmappe:
- .\mappe1\dokument.txt
- ..\mappe1\dokument.txt
I ulike programmeringsspråk inngår punktum som en viktig del av syntaksen. I C brukes punktum for å aksessere et medlem av en struktur, og C++ bruker punktum for å aksessere medlemmer av en klasse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tegnet ellipse (…), tre prikker, utelatelsestegnet (Alt+0133) Korrekturavdelingen». Per-Erik Skramstad. Arkivert fra originalen 27. mars 2012. Besøkt 5. september 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finn-Erik Vinje (2006). Skriveregler (8 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-32936-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Språkrådet – punktum Besøkt 31. desember 2019